Veldig blandede følelser..

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg må være en helt elendig kjæreste... Jeg og kjæresten har vært sammen i over ett år nå, og vi har hatt våre oppturer og nedturer. Jeg vil si vi er greit nok voksne, jeg er 28 og han er 33. I februar ble forholdet vårt langdistanse på grunn av arbeid. Hver gang vi ses, føler jeg meg sakte men sikkert kvalt av hans oppmerksomhet! Han tar på meg hele tiden, klenger og dilter etter meg. Flere ganger har han nesten fulgt etter meg på do, og jeg må be han gå og sette seg så jeg kan få tisse i fred. Det er ikke en overdrivelse.

Og så er det ting ved han som jeg virkelig får dårlig samvittghet for å i det hele tatt tenke på. Han er så ufattelig naiv, og til tider enkel i måten han tenker på. Han har aldri lest en eneste bok. Jeg sier ikke at jeg er smartere enn han, absolutt ikke. Vi har bare forskjellige interesser som gjør at jeg ikke får mye ut av samtalene vi to har sammen. Derfor tenker jeg at han kan da umulig få mye ut av de samtalene han heller?

Jo mer tid jeg tilbringer med kjæresten min, jo mer får jeg lyst til å bare be han dra dit pepperen gror. Han går meg så på nervene. Og det gir meg så dårlig samvittighet, for han er fryktelig snill, nesten dumsnill. Alle rundt meg sier jeg er så heldig som har en kjæreste som forguder alt jeg gjør og sier.

Jeg har lagt merke til at oppførselen min gjør han usikker. Han krever mer og mer bekreftelse, og jeg gir han det, fordi jeg er redd for å såre han.

Jeg lurer på om det riktige her er å gjøre det slutt med han. Jeg vil tro det er noen der ute som kan sette mer pris på han enn det jeg tydeligvis gjør. Vi kan jo umulig ha en framtid sammen, når etter en uke sammen med han i strekk gjør at jeg holder på å hoppe utfor balkongen?

En del av dere kommer sikkert til å si jeg er en egoistisk bitch, og hvis dere virkelig mener det, si det til meg! Men gi meg gjerne råd for hvordan jeg kan håndtere dette uten å såre han for mye. Er det noen som føler det samme? Pliiis, gi en desperat kvinne noen gode råd!

Anonymous poster hash: 093b2...49d

[Gjest Linn Cathrin]

Jeg hadde aldri klart å være i et forhold med noen som søker/trenger bekreftelse konstant, så forstår deg godt. Må jo også tilføye at det ikke høres ut som om forholdet har noen fremtid, da du skriver at du vil hoppe fra balkongen etter å ha vært med han en uke i strekk.

[AnonymBruker]

http://www.webpsykologen.no/artikler/avhengig-personlighetsforstyrrelse/ ?

Anonymous poster hash: 26d6e...0b2

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg må være en helt elendig kjæreste... Jeg og kjæresten har vært sammen i over ett år nå, og vi har hatt våre oppturer og nedturer. Jeg vil si vi er greit nok voksne, jeg er 28 og han er 33. I februar ble forholdet vårt langdistanse på grunn av arbeid. Hver gang vi ses, føler jeg meg sakte men sikkert kvalt av hans oppmerksomhet! Han tar på meg hele tiden, klenger og dilter etter meg. Flere ganger har han nesten fulgt etter meg på do, og jeg må be han gå og sette seg så jeg kan få tisse i fred. Det er ikke en overdrivelse.

Og så er det ting ved han som jeg virkelig får dårlig samvittghet for å i det hele tatt tenke på. Han er så ufattelig naiv, og til tider enkel i måten han tenker på. Han har aldri lest en eneste bok. Jeg sier ikke at jeg er smartere enn han, absolutt ikke. Vi har bare forskjellige interesser som gjør at jeg ikke får mye ut av samtalene vi to har sammen. Derfor tenker jeg at han kan da umulig få mye ut av de samtalene han heller?

Jo mer tid jeg tilbringer med kjæresten min, jo mer får jeg lyst til å bare be han dra dit pepperen gror. Han går meg så på nervene. Og det gir meg så dårlig samvittighet, for han er fryktelig snill, nesten dumsnill. Alle rundt meg sier jeg er så heldig som har en kjæreste som forguder alt jeg gjør og sier.

Jeg har lagt merke til at oppførselen min gjør han usikker. Han krever mer og mer bekreftelse, og jeg gir han det, fordi jeg er redd for å såre han.

Jeg lurer på om det riktige her er å gjøre det slutt med han. Jeg vil tro det er noen der ute som kan sette mer pris på han enn det jeg tydeligvis gjør. Vi kan jo umulig ha en framtid sammen, når etter en uke sammen med han i strekk gjør at jeg holder på å hoppe utfor balkongen?

En del av dere kommer sikkert til å si jeg er en egoistisk bitch, og hvis dere virkelig mener det, si det til meg! Men gi meg gjerne råd for hvordan jeg kan håndtere dette uten å såre han for mye. Er det noen som føler det samme? Pliiis, gi en desperat kvinne noen gode råd!

Anonymous poster hash: 093b2...49d

Du er ikke en elendig kjæreste.

Det du forteller om kjæresten din viser at kjæresten din har problemer.

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Når du forteller om hvor vanskelig dette er for deg, så vil det kanskje være best om dere skilles dersom han ikke oppsøker hjelp.

Har han noen gang gått i behandling hos psykolog?

Anonymous poster hash: 26d6e...0b2

[AnonymBruker]

Takk for støtte!

Jeg har tenkt i de baner at han kan ha en forstyrrelse ja.

Han har gått til psykolog, han har OCD, men det går mer på rutinemessige ting. Han har aldri nevnt noe om måten han oppfører seg mot meg nå. Det føles litt rart ut å be han gå til psykolog fordi han er klengete? Jeg kan kanskje foreslå det, og se hvordan han tar det. Han er jo god innerst inne, så vil jo ikke såre ham. Det blir bare for mye av det gode. :S

Anonymous poster hash: 093b2...49d

[AnonymBruker]

Takk for støtte!

Jeg har tenkt i de baner at han kan ha en forstyrrelse ja.

Han har gått til psykolog, han har OCD, men det går mer på rutinemessige ting. Han har aldri nevnt noe om måten han oppfører seg mot meg nå. Det føles litt rart ut å be han gå til psykolog fordi han er klengete? Jeg kan kanskje foreslå det, og se hvordan han tar det. Han er jo god innerst inne, så vil jo ikke såre ham. Det blir bare for mye av det gode. :S

Anonymous poster hash: 093b2...49d

Evt kan det være noe med OCD-en som forårsaker hans oppførsel?

Kan du evt spørre han om hvorfor han gjør de forskjellige tingene, som å klenge, følge etter deg osv?

Evt hadde det kanskje vært til god hjelp for han om du fikk en samtale med hans behandler, da det er slik at pårørende (familie eller samboere) (de som lever nært med pasienten) ofte kan formidle viktige ting som behandleren kanskje ikke har fått vite av pasienten.

Anonymous poster hash: 26d6e...0b2

[AnonymBruker]

Jeg har spurt hvorfor han klenger, og han sier han vil vise meg hvor glad han er i meg, og at han liker å ta på meg og kjenne på meg (noe jeg synes grenser til creepy..).

Visste ikke at jeg kunne snakke med hans behandler, det skal jeg spørre om han synes er greit. Det burde det jo være, håper jeg. Takk for tips

Anonymous poster hash: 093b2...49d

[AnonymBruker]

Synes ikke du er urimelig her hvertfall. Føles det ikke riktig så må du jo bare gå fra han. Ikke bli på grunn av dårlig samvittighet hvertfall..

Har du pratet med han om det, og at du gjerne vil ha litt avstand fra klengingen?

Anonymous poster hash: f0754...0a5

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg må være en helt elendig kjæreste... Jeg og kjæresten har vært sammen i over ett år nå, og vi har hatt våre oppturer og nedturer. Jeg vil si vi er greit nok voksne, jeg er 28 og han er 33. I februar ble forholdet vårt langdistanse på grunn av arbeid. Hver gang vi ses, føler jeg meg sakte men sikkert kvalt av hans oppmerksomhet! Han tar på meg hele tiden, klenger og dilter etter meg. Flere ganger har han nesten fulgt etter meg på do, og jeg må be han gå og sette seg så jeg kan få tisse i fred. Det er ikke en overdrivelse.

Og så er det ting ved han som jeg virkelig får dårlig samvittghet for å i det hele tatt tenke på. Han er så ufattelig naiv, og til tider enkel i måten han tenker på. Han har aldri lest en eneste bok. Jeg sier ikke at jeg er smartere enn han, absolutt ikke. Vi har bare forskjellige interesser som gjør at jeg ikke får mye ut av samtalene vi to har sammen. Derfor tenker jeg at han kan da umulig få mye ut av de samtalene han heller?

Jo mer tid jeg tilbringer med kjæresten min, jo mer får jeg lyst til å bare be han dra dit pepperen gror. Han går meg så på nervene. Og det gir meg så dårlig samvittighet, for han er fryktelig snill, nesten dumsnill. Alle rundt meg sier jeg er så heldig som har en kjæreste som forguder alt jeg gjør og sier.

*Jeg har lagt merke til at oppførselen min gjør han usikker. Han krever mer og mer bekreftelse, og jeg gir han det, fordi jeg er redd for å såre han.

Jeg lurer på om det riktige her er å gjøre det slutt med han. Jeg vil tro det er noen der ute som kan sette mer pris på han enn det jeg tydeligvis gjør. Vi kan jo umulig ha en framtid sammen, når etter en uke sammen med han i strekk gjør at jeg holder på å hoppe utfor balkongen?

En del av dere kommer sikkert til å si jeg er en egoistisk bitch, og hvis dere virkelig mener det, si det til meg! Men gi meg gjerne råd for hvordan jeg kan håndtere dette uten å såre han for mye. Er det noen som føler det samme? Pliiis, gi en desperat kvinne noen gode råd!

Anonymous poster hash: 093b2...49d

Har du fortalt han at du er ukomfortabel med mye av det han gjør?

Dersom han vet det og han allikevel fortsetter å gjøre det som han vet at føles ukomfortabelt for deg, respekterer han deg ikke.

Du har ansvar for å sette grenser for å verne om deg selv, og gjøre ting for at du skal ha det bra og gjøre det du kan for at ikke noen får tråkke over dine grenser.

*Angående at oppførselen din gjør han usikker: Snakk mer med han om det som du reagerer på og som du ikke er komfortabel med.

Du virker veldig hensynsfull: Du er redd for å såre han. Men du skal ikke la noen tråkke over dine grenser pga at du er redd for å såre: Si i fra om hva som er greit og hva som ikke er greit for deg.

Anonymous poster hash: 26d6e...0b2

[AnonymBruker]

Jeg har spurt hvorfor han klenger, og han sier han vil vise meg hvor glad han er i meg, og at han liker å ta på meg og kjenne på meg (noe jeg synes grenser til creepy..).

Visste ikke at jeg kunne snakke med hans behandler, det skal jeg spørre om han synes er greit. Det burde det jo være, håper jeg. Takk for tips

Anonymous poster hash: 093b2...49d

Fint at du har spurt Har du fortalt han at det er ekkelt for deg? Som jeg sekrev i et annet innlegg; dersom han fortsetter også etter at du har fortalt om at du er ukomfortabel med det, respekterer han deg ikke. Jeg ville ikke hatt en kjæreste som ikke respekterer meg.

Kanskje er det slik (i tillegg til hans problemer) at dere har så ulikt behov for kroppskontakt, at det beste for dere begge ville være å finne noen med ca samme behov?

Hvis han vil vise hvor glad han er i deg, kan han vise det ved å respektere deg.

Klengingen er kanskje et behov han har? Dersom han forklarer klengingen med at han vil vise hvor glad han er i deg, samtidig som han vet at klengingen er ubehagelig for deg, er det noe som ikke stemmer med det han sier og det han gjør.

Anonymous poster hash: 26d6e...0b2

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg må være en helt elendig kjæreste... Jeg og kjæresten har vært sammen i over ett år nå, og vi har hatt våre oppturer og nedturer. Jeg vil si vi er greit nok voksne, jeg er 28 og han er 33. I februar ble forholdet vårt langdistanse på grunn av arbeid. Hver gang vi ses, føler jeg meg sakte men sikkert kvalt av hans oppmerksomhet! Han tar på meg hele tiden, klenger og dilter etter meg. Flere ganger har han nesten fulgt etter meg på do, og jeg må be han gå og sette seg så jeg kan få tisse i fred. Det er ikke en overdrivelse.

Og så er det ting ved han som jeg virkelig får dårlig samvittghet for å i det hele tatt tenke på. Han er så ufattelig naiv, og til tider enkel i måten han tenker på. Han har aldri lest en eneste bok. Jeg sier ikke at jeg er smartere enn han, absolutt ikke. Vi har bare forskjellige interesser som gjør at jeg ikke får mye ut av samtalene vi to har sammen. Derfor tenker jeg at han kan da umulig få mye ut av de samtalene han heller?

Jo mer tid jeg tilbringer med kjæresten min, jo mer får jeg lyst til å bare be han dra dit pepperen gror. Han går meg så på nervene. Og det gir meg så dårlig samvittighet, for han er fryktelig snill, nesten dumsnill. Alle rundt meg sier jeg er så heldig som har en kjæreste som forguder alt jeg gjør og sier.

Jeg har lagt merke til at oppførselen min gjør han usikker. Han krever mer og mer bekreftelse, og jeg gir han det, fordi jeg er redd for å såre han.

Jeg lurer på om det riktige her er å gjøre det slutt med han. Jeg vil tro det er noen der ute som kan sette mer pris på han enn det jeg tydeligvis gjør. Vi kan jo umulig ha en framtid sammen, når etter en uke sammen med han i strekk gjør at jeg holder på å hoppe utfor balkongen?

En del av dere kommer sikkert til å si jeg er en egoistisk bitch, og hvis dere virkelig mener det, si det til meg! Men gi meg gjerne råd for hvordan jeg kan håndtere dette uten å såre han for mye. Er det noen som føler det samme? Pliiis, gi en desperat kvinne noen gode råd!

Anonymous poster hash: 093b2...49d

Jeg uthevet en del viktige ting som du skriver om hvordan du føler og tenker og har det.

Du har det ikke godt sammen med han.

Jeg synes at du ikke skal ha dårlig samvittighet for det du føler og tenker.

Du har vært inne på tanken å gjøre det slutt. Jeg ville også vurdert dette.

Du spør om hvordan du kan håndtere dette uten å såre han for mye (tenker du da på det med å gjøre det slutt uten å såre for mye?)

Dere er veldig forskjellige.

Det viktigste av alt, som bør være av avgjørende betydning for hva du bestemmer deg for, er det at du ikke har det godt sammen med han.

Jeg håper at du finner en løsning som blir den beste for deg.

Anonymous poster hash: 26d6e...0b2

[AnonymBruker]

Tekstforfatter her..

Wow! Tusen takk for støtten dere viser meg Godt å høre at tankene mine ikke er helt på jordet!

Jeg har forklart han at jeg ikke er en veldig kosete person, dette visste han før vi ble sammen. Så han vet nok at jeg synes det er ubehagelig når han klenger sånn på meg, selv om jeg ikke har mindt han på det i det siste.

Jeg heller nok i mot det å gjøre det slutt ja, og hvordan kan det gjøres mest skånsomt for han. Jeg skjønner at jeg må såre han, men det er mange måter å slå opp med noen på. Jeg har faktisk aldri gjort det slutt med en kjæreste før, så dette er veeeldig nytt for meg!

Men skal aller først ta rådet en av dere kom med, om å snakke med hans behandler. Kanskje det kan gi meg et hint om hva som er best å gjøre her.

Igjen, tusen takk for gode svar!

Anonymous poster hash: 093b2...49d

[AnonymBruker]

Dere passer ikke sammen.

Anonymous poster hash: c6636...a8c