Lengste kjærlighetssorg du har hatt?

[AnonymBruker]

Hvor lang tid har du sørget over en eks før? Og hvordan kom du deg videre uten å tenke på han?

Anonymous poster hash: 25a66...79b

[AnonymBruker]

Har fortsatt kjærlighetssorg, etter 1,5 år. Tror aldri jeg kommer over det.. alt minner meg om han. Tør ikke se på nyhetene en gang av frykt for at hjemstedet til exen skal nevnes. Da begynner jeg å gråte. Han var utro, og det er sårt at han nå skal ha barn med hun hora han var utro med.. mens jeg kommer til å være alene resten av livet

Anonymous poster hash: a5b66...ba5

[peanut_juice]

Tja, seks måneder.. Det endte med at vi ble kjærester igjen. Neste gang det ble slutt varte ikke kjærelighetssorgen mer enn en et par dager.

[AnonymBruker]

Tja, seks måneder.. Det endte med at vi ble kjærester igjen. Neste gang det ble slutt varte ikke kjærelighetssorgen mer enn en et par dager.

Hvordan kom du over det? Skulle ønske det fantes en kur mot kjærlighetssorg.

Anonymous poster hash: a5b66...ba5

[AnonymBruker]

Et halv år. Var helt grønnjævlig! *POFF* så var det plutselig over.

Anonymous poster hash: 36112...363

[AnonymBruker]

Seks måneder.

Naturligvis absolutt null kontakt eller stalking, og jobbet hardt med å distraksjoner og endringer.

Etter et visst punkt blir det jo depresjon, ikke sorg. Man velger å gi eksen makten over sitt liv og dyrke sorgen, eller ikke.

Anonymous poster hash: b559c...ca2

[peanut_juice]

Hvordan kom du over det? Skulle ønske det fantes en kur mot kjærlighetssorg.

Anonymous poster hash: a5b66...ba5

Vi ble jo sammen igjen, så da var det liksom ikke noe å være lei seg for lenger.

Den siste gangen det ble slutt så var jeg bare så ferdig med han at det gikk helt av segselv.

Men nå sitter jeg jo i akkurat samme situasjonen med en annen en. Bare at denne gangen føles det så mye værre. Har klart en hel uke nå uten å kontakte han, men det blir bare vanskligere og vanskligere. Mange vil nok si at en rebound er svaret, men for meg blir det helt feil.

Det som har hjulpet meg mye så langt er å tenke mye, og skrive ned tankene mine. Rydde litt opp i hodet mitt på en måte.

[Anglofil]

Hadde kjærlighetssorg i 4-5 år. Var dog aldri en eks siden vi aldri ble sammen.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Gikk inn i det sjette året i juni

Anonymous poster hash: 1a9f1...ab1

[Miss moneypenny]

Eksen til min kjære prøvde å få han tilbake etter at vi hadde vært sammen i 11 år, hun gråt og sa hun savna han. Syns innmari synd på henne, og håper for hennes del at det har gått over nå. Må legge til at hun gjorde det slutt med han før han ble sammen med meg, jeg stjal han ikke

[AnonymBruker]

5 måneder med ekstremt sterk kjærlighetssorg. Men det var da jeg innså det ikke var fordi jeg savnet ham,men fordi jeg hadde vært avhengig av ham, at jeg kom meg over det.

Jeg tror ikke jeg er tålmodig nok til å ha lang kjærlighetssorg. Det høres idiotisk ut, men jeg føler aldri noe sterkt over lengre tid dersom følelsen ikke får næring.

Anonymous poster hash: 1ea34...259

[Sapree]

Ekstrem kjærlighetssorg i åtte måneder, så traff jeg min nåværende kjæreste og jeg klarte å gå videre. Hadde ikke skjedd like fort om jeg fortsatt hadde vært singel.

[AnonymBruker]

2 år faktisk. Det verste er at jeg ennå tenker på han innimellom..

Anonymous poster hash: f7e28...609

[umwar]

Dyrker dere sorgen, dere som har sorg over ett år? Jeg bare lurer, for det er jo noe som en bør komme seg over iløpet av en gitt tid. Tar dere imot alle klassiske tips, og ikke tenker hele tiden?

Min største sorg varte i lang tid, men jeg fikk han aldri samt jeg var 15 år. Andre ganger prøver jeg å tenke at jeg skal ikke kaste bort tid på en som ikke mener jeg er verdt hans tid! Jeg skal ikke la hans liv blomstre, mens jeg sliter mer og mer.

[AnonymBruker]

Den ga seg vel etter rundt 10 mnd.. tenker fortsatt på ham men ikke med den store smerten i kroppen

Anonymous poster hash: 6d417...0d6

[Cordelia]

Hadde kjærlighetssorg i 4-5 år. Var dog aldri en eks siden vi aldri ble sammen.

Mvh Yvonne

Samme med meg. Tok vel et år før det verste var over, men gikk vel hele fire år før jeg kunne konstatere at jeg var fullstendig ferdig med personen. Utrolig merkelig når en ikke en gang var sammen med personen.

[Teethgrinding]

Dyrker dere sorgen, dere som har sorg over ett år? Jeg bare lurer, for det er jo noe som en bør komme seg over iløpet av en gitt tid. Tar dere imot alle klassiske tips, og ikke tenker hele tiden?

Min største sorg varte i lang tid, men jeg fikk han aldri samt jeg var 15 år. Andre ganger prøver jeg å tenke at jeg skal ikke kaste bort tid på en som ikke mener jeg er verdt hans tid! Jeg skal ikke la hans liv blomstre, mens jeg sliter mer og mer.

Jeg tror mange "liker" den følelsen av å sørge litt. Det er fryktelig deilig å deppe.

Jeg tror lykke og personlig fremgang handler mye om å ta bestemte positive valg. Man kan velge bort kjærlighetssorg om man bare virkelig vil. Men for noen har man liksom bare bestemt seg. "Hjertet" finnes jo ikke. Alt er kognitive prosesser. Hvis man virkelig vil komme over en ekskjæreste kan man jo bare bestemme seg for det. Simpelt valg. Men mennesker som virkelig sliter over lang tid vil kanskje ikke glemme. Jeg syns også de bør få lov til dét. Jeg kjenner en eldre mann som levde et helt liv uten å noen gang finne en ny kjæreste. Tragisk på mange måter, men også romantisk, eller i det minste svært bestemt.

Jeg syns vi snakker på veldig normative måter om parforhold og brudd. Man "skal" videre så-og-så fort. Man "skal" ikke være utro under noen omstendigheter, man skal aldri tenke på eller ringe eksen. Det er en slags strømlinjeformet måte vi inngår parforhold. Hvert forhold er likt med de samme reglene for både inngåelse og avvikling. Ethvert brudd fra normen er sykelig. De som aldri kommer over eksen sin havner automatisk i sistnevnte kategori: Sykelig, unormalt, skadelig, feil, en oppgave for psykolog-sofaen.

Det er i det minste et par registreringer av måten vi snakker om disse tingene på.

[AnonymBruker]

Fem år. Hadde ikke kommet videre om jeg ikke hadde møtt en ny kjæreste. Kjærlighetssorg er noe av det verste en kan gå igjennom. Jeg har sørget ekstremt mye hver gang. Mistet lysten på livet. Har blitt kronisk syk osv. Jeg er vel en person som føler veldig mye dessverre.

Anonymous poster hash: 736a9...1be

[Scania580]

Her smeller jeg til med mine snart 3 år Godt å se at jeg ikke er alene he he

[Cordelia]

Dyrker dere sorgen, dere som har sorg over ett år? Jeg bare lurer, for det er jo noe som en bør komme seg over iløpet av en gitt tid. Tar dere imot alle klassiske tips, og ikke tenker hele tiden?

Min største sorg varte i lang tid, men jeg fikk han aldri samt jeg var 15 år. Andre ganger prøver jeg å tenke at jeg skal ikke kaste bort tid på en som ikke mener jeg er verdt hans tid! Jeg skal ikke la hans liv blomstre, mens jeg sliter mer og mer.

Noen dyrker sorgen, men samtidig betyr ikke den at den er over etter et år. Selv om man ønsker å gå videre må det ofte gå sin naturlige gang. Mange har en tendens til å idolisere gamle flammer vel mye og bli småbesatt av minner, men det betyr ikke at en heller kan automatisk slå den av. Men en kan bestemme seg for å gå videre, og da vil det før eller siden forvinne naturlig.