Har et barn på 13 år, som ikke vil til faren. Hvordan løse det?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 13 år. Nå har jeg hatt han i ferien min, og nå skal han til faren egentlig. Men, sønnen min sier at han ikke vil til faren. Faren sier at han må. Han sier at han skal ha sønnen i to uker, for nå har faren ferie. Problemet er at sønnen min ikke vil.

Hvordan løser jeg dette? Skal jeg tvinge han til å gå til faren? Skal jeg bare si at jeg ikke kan ha han her nå, for å løse problemet på den måten?

Faren blir skikkelig sur og skuffet hvis han ikke får ha sønnen hos seg på sine uker. Men, dette er vanskelig å håndtere. For jeg liker å lytte litt til sønnens ønsker, men faren blir fornærmet hvis han ikke vil og. Nei huff.

Anonymous poster hash: 920da...ec2

[Ylva Virvla]

Snakk med sønnen din om hvorfor han ikke vil. Det er veldig relevant for hva du skal velge å gjøre.

[AnonymBruker]

Snakk med sønnen din om hvorfor han ikke vil. Det er veldig relevant for hva du skal velge å gjøre.

Trådstarter: Han sier at han føler seg ikke hjemme hos faren. Han trives ikke der pga det er så urolig i huset der. Faren er samboer med en dame, og de har flere andre barn boende i huset der. Han sier at føler seg mer hjemme hos meg. Jeg skal prøve å overtale han. Synes at det er trist at han skal føle det sånn. Trist for både sønn og far. Faren vil presse han til å være hos seg dersom sønnen nekter. Jeg liker ikke presset. Men får prøve å finne en måte å håndtere dette på. Gjerne kom med tips.

Anonymous poster hash: 920da...ec2

[AnonymBruker]

Trådstarter: nå spurte jeg han om hva som var hovedårsaken til at han ikke vil være hos faren. Han svarte: Jeg hater stemamma. Jeg liker henne ikke!. Vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette i det hele tatt. Jeg kan jo bare prøve å presse han fra min side, men jeg får vondt inni meg av å gjøre det. Tenker på sønnen.

Anonymous poster hash: 920da...ec2

[Ylva Virvla]

Er det slik at barnet har medbestemmelsesrett når det er over 12 år?

Ikke riktig at han skal bli tvunget vel. :-(

[AnonymBruker]

Er det slik at barnet har medbestemmelsesrett når det er over 12 år?

Ikke riktig at han skal bli tvunget vel. :-(

Trådstarter: Jeg mener det samme, men faren mener at det må til når han ikke vil. Jeg er uenig med faren, men faren kommer nå til å skylde på at det er meg som manipulerer sønnen til å sette seg på bakbeina. Vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Men jeg har bedt sønnen snakke med faren på telefonen, og finne ut av det der. Jeg nekter ikke sønnen å være hos meg. Jeg vil bare at sønnen skal ha det bra. Det at han sliter med forholdet til stemoren er veldig kjedelig situasjon. Jeg prøver å finne ut hvorfor han sliter med stemoren. Han sier at det er pga at hun er veldig sur mot han. Jeg vet ikke hva det er. Men jeg mener at han får ta en samtale med far på telefonen, og fortelle hvorfor han ikke vil dit, og så får faren og han finne ut av dette sammen. Hvis sønnen ikke vil så kan han vel ikke presses?

Anonymous poster hash: 920da...ec2

[Ylva Virvla]

Høres ut som en ok løsning at de to finner ut av det.

Om barnets medbestemmelsesrett. Greit å vite.
http://www.help.no/Privatrettslig-oppslagsverk/Juridiske-raad-og-veiledninger/Barnets-medbestemmelsesrett

[AnonymBruker]

Hvorfor hater han henne?

Anonymous poster hash: c9da7...1e9

[AnonymBruker]

Hvorfor hater han henne?

Anonymous poster hash: c9da7...1e9

Trådstarter: Jeg vet ikke hvorfor han hater henne. Han sier at hun er veldig oppmerksomhetssyk. Og når han er der, så får han mye kjeft av henne, og hun sier at han er i veien overalt Mens hun behandler sine, og sitt felles barn med faren på en helt annen måte. Han føler seg utenfor. Faren nekter på at det er et problem med den situasjonen hans. Han mener at det sønnen sier er bare tull pga han er sur fordi faren er sammen med en annen enn hans mor. Jeg vet ikke. Men nå lovet han faren at han skulle komme til han hvis han fikk noen flere dager på seg. Faren protesterte, men sønnen holdt fast på det han mente, og da ga faren etter tilslutt, og sa okey.

Anonymous poster hash: 920da...ec2

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 13 år. Nå har jeg hatt han i ferien min, og nå skal han til faren egentlig. Men, sønnen min sier at han ikke vil til faren. Faren sier at han må. Han sier at han skal ha sønnen i to uker, for nå har faren ferie. Problemet er at sønnen min ikke vil.

Hvordan løser jeg dette? Skal jeg tvinge han til å gå til faren? Skal jeg bare si at jeg ikke kan ha han her nå, for å løse problemet på den måten?

Faren blir skikkelig sur og skuffet hvis han ikke får ha sønnen hos seg på sine uker. Men, dette er vanskelig å håndtere. For jeg liker å lytte litt til sønnens ønsker, men faren blir fornærmet hvis han ikke vil og. Nei huff.

Anonymous poster hash: 920da...ec2

Du skal høre på sønnen din. Hvorfor tvinge ham til noe som han åpenbart ikke vil?

Anonymous poster hash: 2d7af...4b2

[Meridian]

Dessverre er det mange mennesker i denne verden som ikke har så stort hjerte ... du får si det akkurat som det er til faren, så får han ordne opp i dette.

Endret 14. juli 2014 av Bølle

[Adhara]

Ryddet for spekulasjoner + svar.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Vi hadde lignende situasjon. Jeg tok en prat med faren og sa det som det var. Syntes ikke at min sønn skulle måtte diskutere det med sin far, han er et barn, vi voksne må være voksne. Jeg fortalte at ham følte seg i veien og at han bare fikk negativ tilbakemelding fra stemor. Noe må ha hendt, fordi sønnen min forteller at nå er det helt annerledes å være hos pappa. Stemor kjefter ikke mer...

Jeg synes det er de voksne som må diskutere, men du skylder sønnen din å støtte han, uavhengig av om far blir sur..

Anonymous poster hash: 997aa...1c3

[AnonymBruker]

Er jo ikke rart sønnen ikke vil til faren når faren avblåser det han sier!

Sannheten har alltid to sider, men den er ALLTID subjektiv. Dersom din sønn opplever sin stemor sånn så opplever han sin stemor sånn.

Når far nå ikke tar gutten på alvor er det veldig viktig at du som mor gjør det. Dårlig gjort av far å ikke lytte, man skal ikke spekulere i band oppfattelse av ting. Det de sier er sant fra deres perspektiv.

Du kan hilse far og si at dersom han på liv og død ønsker skikkelig samvær med sønnen må han møte gutten på det han sier, lytte, ta han på alvor og bry seg om guttens opplevelse. Det er vel ingen grunn til gutten deres skal lyve om det.

Du kan ikke tvinge far til nooooe som helst, men gjerne oppfordre sønnen til å være ærlig med far det han føler, og fortelle far at du tenker det er viktig for sønnen deres at han gidder å lytte. Ellers vil nok far miste kontakt med sønnen.

Anonymous poster hash: b42ef...540

[AnonymBruker]

Trådstarter: Jeg vet ikke hvorfor han hater henne. Han sier at hun er veldig oppmerksomhetssyk. Og når han er der, så får han mye kjeft av henne, og hun sier at han er i veien overalt Mens hun behandler sine, og sitt felles barn med faren på en helt annen måte. Han føler seg utenfor. Faren nekter på at det er et problem med den situasjonen hans. Han mener at det sønnen sier er bare tull pga han er sur fordi faren er sammen med en annen enn hans mor. Jeg vet ikke. Men nå lovet han faren at han skulle komme til han hvis han fikk noen flere dager på seg. Faren protesterte, men sønnen holdt fast på det han mente, og da ga faren etter tilslutt, og sa okey.

Anonymous poster hash: 920da...ec2

Typisk svar fra en konfliktsky far. Det er faktisk ikke sønnen din som har valgt farens nye bosituasjon, med ny dame og flere nye barn, skulle pokker bare mangle at han har vetorett om han absolutt ikke trives der, vel?!

Hilsen tidligere skilsmissebarn.

Anonymous poster hash: 4814b...b91

[Gjest Reza08]

Jeg synes ikke sønnen din skal lide noen nød på grunn av at faren er slik han er. Er helt sikkert en grunn til at han helst ikke vil dit. Noe må skje der, siden han ikke trives. Det er mange stedmødre som tar mye plass, og det er viktig at ikke din sønn blir ødelagt på grunn av en dominerende tredjepart. Tror det kan være lurt å snakke med faren om saken, dere må få klarhet her. Dessuten er det barnslig av faren å bare avlåse sønnens oppfatning av saken, bare fordi han mener så jævlig mye. Håper dere finner en god løsning for alle parter.

[mammas]

som jeg skulle skrevet det selv. er forferdelig vondt når barna ikke ønsker å ha det slik. Barna kan ikke velge.

Min x er omtrent lik. tafatt mann som har så store problem med sin samboer at han ikke kan gjøre avtale med meg.og det er vondt å se at han faktisk ikke ser dete selv. klem til deg .