Jus Oslo eller Bergen, erfaringer?

[Gjest Blåmeis]

Hei! Kort og godt, fordeler og ulemper?

Jeg har lest ulike tråder på ulike forumer, og alt på UiO sine sider og UiB.

Jeg ønsker først og fremst erfaringer eller hva "folk har hørt" om å gå der.

Jeg vet at studieforløpet er forskjellig. Bergen har mye obligatorisk, Oslo nesten ingenting.

Veldig mye for meg peker mot Bergen; veldig mye god øvelse ved innleveringer, sentral og "hyggeligere" by enn Oslo.

Men jeg er redd for å bli så kvalt av obligatoriske innleveringer og oppmøte i Bergen, at jeg ikke får tid til å studere slik jeg lærer best eller blir utbrent. Jeg er veldig interessert i å ha svært gode karakterer, fordi jeg ønsker å jobbe i et advokatfirma ved endt utdanning og er forberedt på å legge mye innsats.

Liker Oslo-modellen best i teorien, men jus er også vanskelig, og obligatoriske innleveringer gjør det jo "safe" at man henger med.

I tillegg virker det som om Oslo har bedre studieløp for studie i utlandet, praksis/trainee osv.

Er forøvrig satt på hovedsaklig forretningsjus og strafferett.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner studenter begge stedene og har samme inntrykk som deg. Ved UiO er det kun en eksamen hvert semester (eller år?), mens UiB kjører på med med oppstykkede fag. Etter min oppfatning virker miljøet bedre og mer samlet i Bergen. Jeg tror jeg ville gått for Bergen hvis jeg var i samme situasjon. UiB har også et veldig fint og moderne fakultet som ligger godt til

Anonymous poster hash: 56c79...d64

[AnonymBruker]

Ved UiO er det eksamen på slutten av semesteret, og kun en eksamen de fleste halvårene. I Bergen gjør man det altså fortløpende. Jeg foretrekker utvilsomt Oslo-modellen, selv om jeg kan forstå at enkelte ønsker det sparket bak det innebærer å ha obligatoriske ting hengende over deg store deler av året. På godt og vondt. For meg er det både at jeg foretrekker byen Oslo over byen Bergen (og der er vi tydeligvis forskjellige) etter å ha bodd i Bergen et år, samt at jeg foretrekker å ha eksamen en gang i semesteret, som gjør utslaget.

Oslo er vel regnet som et lite hakk sterkere faglig (av det som finnes av objektive kilder, de som er tilknyttet det enkelte universitetet er sjelden objektive), men forskjellen er liten, og hvis du har tenkt å jobbe i bergensområdet senere er det vel så nyttig å ha gått der. Hvis du ønsker å jobbe i Oslo gjelder selvsagt tilsvarende den veien. Det har lite å si for de fleste, men for de med store ambisjoner kan det ha litt å si. De absolutte kremjobbene får du sjelden uten kontakter. Miljøet tror jeg er brukbart begge steder, igrunn. Det går nok flere oslofolk i Bergen enn i Oslo, det er jeg sikker på. De fra Oslo by går i Bergen, de fra Østlandet forøvrig går i Oslo. Med mange unntak, men det er tendensen.

Så for min del er det UiO som gjelder. Jeg ser personlig få fordeler ved å gå i Bergen i stedet, men det handler ikke om at Bergen er noe dårlig alternativ. Det handler først og fremst om studiemodellen: Du har ikke noe valg, du må komme deg gjennom på det og det tidspunktet. Det har fordeler og ulemper. For meg er det et stressmoment mer enn en trygghet, men det er helt individuelt.

Anonymous poster hash: a0d64...50d

[Gjest Blåmeis]

Takk for alle svar. Begge har et poeng!

Studiemiljøet kan jeg forestille meg er hakket mer sammensveiset og "laidback" med arrangerte kollokvier etc. Godt poeng!

Oslo er et godt poeng at man har bedre tid til å evt konte. Ved Bergen vil det "alltid skje noe".

Noen som vet om det ser negativt ut for en evt arbeidsgiver å fullføre på 6 år fremfor 5? Jeg ønsker først og fremst å ha et minimum B i snitt, og helst konte i etterkant, eller ta færre fag for å få mest mulig utbytte, og ikke bare stresse med eksamen, men faktisk sitte igjen med mest mulig kunnskap.

[AnonymBruker]

I Oslo er det bare et lite mindretall som fullfører på de normerte fem årene. Vi snakker definitivt mindre enn en av fem studenter, og det skyldes ikke at folk ikke kommer gjennom, men at de velger å bruke lenger tid. Jeg kan ikke se for meg at arbeidsgivere ser negativt på det, det er det normale. Jeg vil tro det er ganske likt i Bergen også, uten at jeg vet det sikkert.

Man blir forøvrig inndelt i kollokvier med tildelt kollokvieveileder i Oslo, og sikkert også i Bergen. Så bryter man naturligvis ut av dem hvis man ønsker, men alle tildeles en veileder og en gruppe. Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor miljøet skulle være mer sammensveiset i Bergen, selv om det sies. I Bergen begynner det 389 studenter i høst, i Oslo begynner det 220 om høsten og 210 om våren. Så du vil ha et mye større kull i Bergen enn i Oslo, selv om antallet som begynner i løpet av et kalenderår er noe høyere i Oslo. Riktignok er byen mindre, men den er fortsatt altfor, altfor stor til at alle kjenner alle, så jeg forstår ikke helt dette med sammensveiset miljø.

Jeg tenker at de to store momentene er byen og studieopplegget. Kvaliteten er det liten forskjell på og man kan ikke kjenne alle noen av stedene, så det handler om hvorvidt man føler man kan finne sin egen gjeng noe sted. Byen, derimot, har selvsagt stor betydning. Jeg gikk lut lei av det tidligere så sjarmerende Bergen etter et år, men der finnes det ikke noe fasitsvar. Ingen rette eller gale svar der. Studieopplegget kommer også til å prege hverdagen mye. Det er på en måte en fordel å måtte holde tritt, så lenge man gjør sine oppgaver blir det ikke helt overveldende, men samtidig har man da ikke samme friheten til å legge opp løpet selv og litt mer elev enn den klassiske studenten. Det er også bare en sånn ting man må finne ut hva man personlig trives best med, det er ikke noen som helst fasit der heller.

Anonymous poster hash: a0d64...50d

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Begge har et poeng!

Studiemiljøet kan jeg forestille meg er hakket mer sammensveiset og "laidback" med arrangerte kollokvier etc. Godt poeng!

Oslo er et godt poeng at man har bedre tid til å evt konte. Ved Bergen vil det "alltid skje noe".

Noen som vet om det ser negativt ut for en evt arbeidsgiver å fullføre på 6 år fremfor 5? Jeg ønsker først og fremst å ha et minimum B i snitt, og helst konte i etterkant, eller ta færre fag for å få mest mulig utbytte, og ikke bare stresse med eksamen, men faktisk sitte igjen med mest mulig kunnskap.

I Bergen kan vi bare konte 4 eksamener(med mindre man får stryk eller trekker seg da kan man konte uten at det teller). Konten tas i uken før semesterstart så man har sommerferien til å lese på. Tror ikke det er noen begrensninger i kontemulighetene i Oslo så om det er viktig for deg så kan jo det tippe i Oslos favør.

Jeg synes miljøet i Bergen er svært bra, men det er klart at noen alltid faller utenfor. Ved obligatoriske kollokvier blir man kjent i små grupper(vi spiste middag sammen flere ganger i året), og mye obligatorisk sørger for at studentene er på universitetet hele året og ikke bare uken før eksamen(de blir man jo ikke kjent med). I tillegg er det selvsagt en rekke foreninger som hjelper til med det sosiale, men det har de jo i Oslo også.

Vet ikke hvordan det med trainee og utenaldsopphold fungerer i Oslo, men synes ikke selv det er noe dårlig i Oslo. Du kan jo sjekke hvor man kan reie i Oslo og hvor man kan reise i Bergen på nettsidene.

Anonymous poster hash: baa98...b7c

[AnonymBruker]

Jeg har studert i Bergen (ikke jus) noen år nå, og trives stadig bedre. Inntrykket mitt er at studenter i Bergen stort sett trives veldig godt. Det er lett å ta seg fra det ene stedet til det andre, så for min del får jeg mer ut av dagene. Miljøet er også veldig sporty og med mange sosiale arrangementer. I Oslo er miljøene mye mer lukket, og det er vanskeligere å komme i kontakt med nye mennesker.

Jeg har hørt folk si at det er lettere å ta opp fag i Bergen fordi eksamenene er mindre. Man unngår lettere å få en dårlig karakter (for eksempel D) fordi man hadde en dårlig dag akkurat den ene dagen man hadde eksamen. Hvis man får B og D på to eksamener istedenfor C, holder det å ta opp den man fikk D på.

Vil understreke at jeg ikke studerer jus selv, men kjenner mange som gjør det både i Oslo og i Bergen.

Anonymous poster hash: 56c79...d64

[AnonymBruker]

Jeg skal snart begynne på 3. avdeling i Bergen, og er glad for at jeg valgte denne byen over Oslo. Som du sa selv TS er Bergen en mye mer "koseligere" by, og den er mer kompakt enn Oslo. Bor en i "sentrum" er det ikke noe problem å gå overalt. Kan ikke si noe særlig om studiemiljøet da jeg ikke har gått i Oslo, men liker jo å tenke at vi i Bergen har et bedre miljø nettopp pga alle vi møter gjennom det obligatoriske, men det er selvsagt ikke slik at jeg kjenner alle på kullet mitt eller engang vet hva de heter. Men jeg kjenner veldig mange igjen også utenfor fakultetet.

På første og andre avdeling har man like mye obligatorisk begge årene; innleveringer, storgrupper, arbeidsgrupper, kommenteringer. Må være med på 75% - altså er det et slingringsmonn. Fra tredje året blir det mindre obligatorisk; da er det kun storgrupper, innleveringer og kommenteringer som er obligatorisk. Arbeidsgruppene er frivillige (og en velger selv hvem en vil være på gruppe med), men som du sikkert kommer til å skjønne er det alltid greit å ha noen å diskutere oppgaven med før en skriver den selv. Lengre oppe i avdelingene blir det enda mindre obligatorisk.

Jeg liker godt det løpet vi har i Bergen; liker å ha en og en eksamen, liker å ha en god del obligatorisk. Vi trekkes gjennom stoffet og merker fort på en gruppe om vi har falt bak i lesingen, samtidig som vi får en litt mild inngang til jusslivet med all oppfølgingen vi får i begynnelsen. En annen lengre oppe snakket om at ordningen i Bergen har et "stressmoment" siden vi tvinges gjennom det-og-det nå og ikke senere, men jeg er ikke helt enig. Vi bare tvinges til å jobbe mer jevnt - men det betyr jo absolutt ikke at det ikke er plenty med rom for oss å utsette ting til det siste. Vi lager jo alle våre egne leseplaner og setter opp ukene våre slik vi vil utenom det obligatoriske; noen skriver alltid oppgavene sine rett etter gruppen på torsdager, andre skriver den søndags formiddag, og noen dropper oppgaven denne uken fordi de skal på helgetur til London.

Men selvsagt har vi mindre frihet enn den klassiske studenten, det er jo åpenbart. Men det fungerer veldig godt for en litt utsettende sjel som meg selv.

TS - har du studert på universitet før? Tenkte bare på det du skriver om å ha minimum B i snitt. Mange møter veggen når de begynner på jussen (og andre retninger) og oppdager at de ikke lengre er flinkest i klassen, og kanskje heller ikke klarer å komme seg forbi Cen. Det er ikke noe galt i å ha mål, men vær så snill å ikke slit deg ut for å forsøke å nå det.

Anonymous poster hash: 5a2ce...5cb

[Gjest Blåmeis]

Jeg skal snart begynne på 3. avdeling i Bergen, og er glad for at jeg valgte denne byen over Oslo. Som du sa selv TS er Bergen en mye mer "koseligere" by, og den er mer kompakt enn Oslo. Bor en i "sentrum" er det ikke noe problem å gå overalt. Kan ikke si noe særlig om studiemiljøet da jeg ikke har gått i Oslo, men liker jo å tenke at vi i Bergen har et bedre miljø nettopp pga alle vi møter gjennom det obligatoriske, men det er selvsagt ikke slik at jeg kjenner alle på kullet mitt eller engang vet hva de heter. Men jeg kjenner veldig mange igjen også utenfor fakultetet.

På første og andre avdeling har man like mye obligatorisk begge årene; innleveringer, storgrupper, arbeidsgrupper, kommenteringer. Må være med på 75% - altså er det et slingringsmonn. Fra tredje året blir det mindre obligatorisk; da er det kun storgrupper, innleveringer og kommenteringer som er obligatorisk. Arbeidsgruppene er frivillige (og en velger selv hvem en vil være på gruppe med), men som du sikkert kommer til å skjønne er det alltid greit å ha noen å diskutere oppgaven med før en skriver den selv. Lengre oppe i avdelingene blir det enda mindre obligatorisk.

Jeg liker godt det løpet vi har i Bergen; liker å ha en og en eksamen, liker å ha en god del obligatorisk. Vi trekkes gjennom stoffet og merker fort på en gruppe om vi har falt bak i lesingen, samtidig som vi får en litt mild inngang til jusslivet med all oppfølgingen vi får i begynnelsen. En annen lengre oppe snakket om at ordningen i Bergen har et "stressmoment" siden vi tvinges gjennom det-og-det nå og ikke senere, men jeg er ikke helt enig. Vi bare tvinges til å jobbe mer jevnt - men det betyr jo absolutt ikke at det ikke er plenty med rom for oss å utsette ting til det siste. Vi lager jo alle våre egne leseplaner og setter opp ukene våre slik vi vil utenom det obligatoriske; noen skriver alltid oppgavene sine rett etter gruppen på torsdager, andre skriver den søndags formiddag, og noen dropper oppgaven denne uken fordi de skal på helgetur til London.

Men selvsagt har vi mindre frihet enn den klassiske studenten, det er jo åpenbart. Men det fungerer veldig godt for en litt utsettende sjel som meg selv.

TS - har du studert på universitet før? Tenkte bare på det du skriver om å ha minimum B i snitt. Mange møter veggen når de begynner på jussen (og andre retninger) og oppdager at de ikke lengre er flinkest i klassen, og kanskje heller ikke klarer å komme seg forbi Cen. Det er ikke noe galt i å ha mål, men vær så snill å ikke slit deg ut for å forsøke å nå det.

Anonymous poster hash: 5a2ce...5cb

Ja Jeg har studert to år på samfunnsvitenskapelige fag før uten mye obligatorisk. Fått stort sett A og B, og to C, uten å legge "for mye innsats". Juss er nok tøffere, men tror jeg klarer det uansett. Frister mest å gå i Oslo, fordi eksamen er det jeg er god på, obligatoriske innleveringer og oppmøter etc gjør meg ofte veldig demotivert. Det som taler Bergen i fordel for meg er det sosiale rent skolemessig. Jeg er litt "ferdig" med fylla og alkohol, og litt lei av at studentlivet ofte er mye av nettopp det. Vil gjerne ha et studiemiljø som er mer interessert i andre ting enn å bare gå ut hver helg. At Bergen har et litt mer variert mangfold av studieaktiviteter er interessant!

I tillegg vurderer jeg å kjøpe leilighet fremfor å leie, men slik jeg har sett så virker det som om prisnivået er omtrent likt for samme kvalitet (i mellom 1,5-2mill inkl felleskostnader)

[AnonymBruker]

Av det du sier her i tråden virker det jo som om du bør gå i Oslo. Du går ikke i Bergen om du blir demotivert av innleveringer og oppmøte.

Anonymous poster hash: 5a2ce...5cb

[Gjest Blåmeis]

Du har et poeng, men at jeg blir demotivert kan jo være at jeg er ustrukturert. I arbeidslivet vil jo slikt være naturlig, derfor jeg kanskje tenkte Bergen kunne hjelpe på det. Samtidig er det en risiko å ta.

Noen flere erfaringer?

[Gjest bustyvel]

Jeg er nettopp ferdig utdannet fra UiB, på normert tid.

Hadde både Oslo og Bergen i tankene, men valgte Bergen da jeg kjente studenter på begge steder, og fikk mest positive tilbakemeldinger om Bergen.

Det positive med Bergen er det fantastiske miljøet, både på jussen og ellers i Bergen by. Man kommer lett inn i "gjengen", og man får lett nye bekjentskaper i fadderuken, samt når man settes sammen i grupper for exphil og exfac de første ukene. Bergen er en kompakt og studentvennlig by (men huttemegtu for noen leiepriser….). Fakultetet har bra fasiliteter (dog litt få lesesalplasser til tider), med fin kantine, bra bibliotek og nå pusses deler av det også opp fra høsten av, slik at det blir enda bedre. De ansatte er hyggelige og dyktige, og kontordørene står alltid på gløtt for nysgjerrige (eller fortvilte…) studenter som trenger en prat.

Videre er det, som du sikkert vet, lagt opp til at man tar et og et fag av gangen. Det er da arbeidsgruppe (ca 10-15 studenter) en gang i uka, hvor man løser oppgaver (de første årene ledet av en eldre student, det siste året må man greie seg selv) og diskuterer, akkurat som en kollokvie. I etterkant skrives oppgaven, og man leverer elektronisk, hvor man får kommentarer fra arbeidsgruppeleder + 2 medstudenter hver uke (man må altså selv også kommentere 2 besvarelser i uka). Annenhver uke (trooor jeg?) er det storgruppe der 3 arbeidsgrupper eller noe slås sammen, og gjennomgår de siste ukers oppgaver i plenum, ledet av en vitenskapelig ansatt ved fakultetet. Her gjennomgås også andre aktuelle temaer knyttet til fagområdet. Her kan man få ekstremt stort utbytte dersom man er heldig og havner på gruppen til en dedikert ansatt!

Det føles som veldig mye, men jeg følte det "gikk av seg selv" med de oppmøtegreiene. Det er jo ikke mange timer i uka, og man kan ha fravær (mener det må være 75% oppmøte i hvert fag). Oppmøte inkluderer jo også skriving/levering og kommentering. Jeg var ganske selvstendig fra videregående, men følte likevel at jeg hadde enorm nytte av oppfølgingen UiB gir. Du får utrolig bra skrivetrening og trening i å vurdere andres argumenter og innfallsvinkel ved å kommentere. Samt muntlig trening i gruppene.

Forelesningene er bra, med bra teknologi og god lyd, samt endel svært gode forelesere. Noen underviser nok bare fordi de -må-, men storparten brenner veldig for faget og for studentene. Mange tar lydopptak av forelesningene, og nytt i det siste er også at fakultetet selv filmer disse og legger ut filmsnutten på interaktive nettsider hvor også annet fagstoff legges. Veldig nyttig!!

Noe annet obligatorisk er hjemmeeksamen, som finner sted "midt i" faget. Her må man levere en besvarelse innen en gitt tid (+/- en uke), og får en bestått/ikke bestått på denne med kommentarer samt anvisning til karaktersjikte. I et fag er det også kun hjemmeeksamen (rettshistorie og komparativ rett), der denne gis tilbake på samme måte, men da med tellende karakter.

Et klart minus er det du selv nevner - det skjer alltid noe. Et fag starter opp når et annet er avsluttet, og da er det på'an igjen med obligatoriske krav. Likevel er det også pauser i perioder, i tillegg til at du kan ha noe fravær. Samtidig er det ikke noe i veien for å skrive hjemmeeksamen et annet sted - eller gjøre den unna kjapt. Jeg har skrevet 1 ukerseksamen på 2 dager, og tatt fri resten - og jeg har skrevet hjemmeeksamen i London og på hytta. Alt med gode tilbakemeldinger og god uttelling, så du MÅ ikke sitte naglet til lesesalpulten hele tiden selv om det er mye obligatorisk!!! Det føles strengt i starten, men løsner litt og litt opp etterhvert.

Oi, dette ble mye mer enn planlagt. Bare spør om du lurer på noe mer om Bergen, som jeg varmt anbefaler!!

[anonym9]

På 14.7.2014 den 1.10, AnonymBruker skrev:

I Bergen kan vi bare konte 4 eksamener(med mindre man får stryk eller trekker seg da kan man konte uten at det teller). Konten tas i uken før semesterstart så man har sommerferien til å lese på. Tror ikke det er noen begrensninger i kontemulighetene i Oslo så om det er viktig for deg så kan jo det tippe i Oslos favør.

 

 

Jeg synes miljøet i Bergen er svært bra, men det er klart at noen alltid faller utenfor. Ved obligatoriske kollokvier blir man kjent i små grupper(vi spiste middag sammen flere ganger i året), og mye obligatorisk sørger for at studentene er på universitetet hele året og ikke bare uken før eksamen(de blir man jo ikke kjent med). I tillegg er det selvsagt en rekke foreninger som hjelper til med det sosiale, men det har de jo i Oslo også.

 

Vet ikke hvordan det med trainee og utenaldsopphold fungerer i Oslo, men synes ikke selv det er noe dårlig i Oslo. Du kan jo sjekke hvor man kan reie i Oslo og hvor man kan reise i Bergen på nettsidene.

 

 

 

Anonymous poster hash: baa98...b7c

Det er ikke mulig å konte i Oslo. Dessuten kan man bare ta opp fire eksamener totalt og må da vente til neste kull skal ha denne eksamenen.