5 år av livet mitt er bortkastet. eller var det en mening med det?

[Gjest Puso]

I hele 5 år var jeg i lag med en mann som var både sjalu og aggressiv. I begynnelsen av forholdet vårt klarte jeg å lukke øynene og prøve å være positiv, men innså fort at ting ikke var som det skal. Når det røk både telefoner og pc'er og det var MIN skyld ble det for mye til å takle men isteden for å forlate mannen,ble jeg paralysert og handlingslammet. Jeg ville gjøre alt jeg kunne for å ikke irritere han eller utløse aggresjonen hans. Men det var nesten umulig. Han var ikke akkurat eksempelet på en stabil og avbalansert person så jeg slet meg gjennom årene i håp om at ting skulle bli bedre. Men det gjør vi vel alle i en slik situasjon. Man håper alltid. Noen ganger blir det bedre, andre ganger verre. Han oppførte seg som en største drittsekk, men han var også en stor sjarmør slik som de fleste menn pleier å være for å skjule sin virkelige personlighet. I noen perioder var det faktisk veldig bra og jeg var lykkelig. Trodde jeg. Jeg forstod ikke hva Lykke betydde. Nå vet jeg mye bedre. Men det tok sin tid.

Jeg vet ikke hvorfor jeg har holdt ut så lenge med en mann som var glad i meg på sin sykelige måte. Jeg visste lenge at forholdet skulle bli slutt og bare ventet på det rette tidspunktet for å slå opp. Det var så mange muligheter, likevel ble jeg helt til det nesten ble for seint. Han påstod at han aldri ville skade meg men lite visste han at han hadde allerede gjort det. Den natten drakk han masse som han vanligvis pleier hvis han først drikker. Plutselig klikker det i hodet på han. Han hiver seg over meg uten forvarsel og voldtar meg. Han holder hardt så jeg ikke skulle gjøre motstand. Så sier han: nekter du, slår jeg deg! Jeg kunne ikke annet enn å ligge der full i tårer og ba han stoppe. Neste dag kom både tårer og unnskyldning fra hans side og om at han aldri skulle gjøre det igjen. Jeg trodde på han og ga han en ny sjanse. Men det viste seg å være det dummeste jeg noensinne jeg hadde gjort. For det skjedde igjen og igjen og med enda mer trusler så til slutt hadde jeg ikke noe valg. Jeg måtte ut. Jeg mistet all respekt for denne mannen. Han var ikke lenger den jeg var så forelsket i og han var ikke lenger kjæresten min.

I forkant av disse overgrepene skjedde det jo mange ting som satte forholdet på prøve. Både jeg og han var utro. Men vi valgte å tilgi hverandre og gå videre. Men videre kom vi oss aldri. Spør du meg så skulle vi bare droppet hele greiene da det ble kjent at begge var utro... Nå som historien er skrevet ned vil jeg advare andre å bli i et forhold dere vet kommer til å ta slutt. Og det var å være i lag med en ustabil mann kan skade en psykisk. Jeg sliter med angst fremdeles etter alt som har skjedd for det har skjedd så mye i dette forholdet.

Merkelig nok var det fin tid også. Og det er det jeg velger å tenke på når jeg tenker tilbake på livet mitt med han. En dag var han tross alt det beste som har skjedd meg. Og det som betydde mest for meg. Dessverre er det altfor lite av den tid.

Jeg er ikke sint på han lenger. Jeg har tilgitt han og han har tilgitt meg. Vi snakket litt om dette i ettertid. Vi velger å gå videre med det som bagasje. Jeg har lært mye. Men det håper jeg at han har gjort også. Men om han endrer seg når han finner en ny dame er en annen ting. For jeg tror nemlig at dersom en mann er i stand til å gjøre slike ting som han gjorde så vil han forbli slik. Trist... men jeg har fått et nytt liv og jeg er lykkelig. Det er det eneste som betyr noe akkurat nå 😀

[AnonymBruker]

Du har jo lært mye av dette, så bortkastet er det ikke. Samtidig var det jo mange andre ting ila disse 5 årene: jobb, venner, familie, personlig utvikling. En mann er ikke alt.

Anonymous poster hash: cc971...269

[Gjest Puso]

Føler at det var kun han alle disse årene. Nesten ingen kontakt med venner og litt med familie men stort sett bare han. Han var så sjalu når jeg skulle ut. Så jeg prøvde å unngå arrangementer og møter på jobben for å ikke gjøre han sjalu. Jeg maktet ikke ta noe diskusjon senere om jeg skulle ut og finne på noe. Så det ble dessverre slik.

Men det er mange som ble utsatt for den type usunt forhold.

Jeg er så godt som ferdig med fortiden. Men det er trist å tenke på at så mye tid av livet mitt gikk til krangling og usikkerhet.

TS

[AnonymBruker]

Men det er trist å tenke på at så mye tid av livet mitt gikk til krangling og usikkerhet.

TS

Så la være å tenke på det, da.

Anonymous poster hash: 5451d...ae0

[Apehjerne]

Du har vel lært en ting eller to av dette forholdet selv om det var dårlig. Livserfaring på hverken godt eller vondt anser jeg som bortkastet. Tvert imot

[Gjest Puso]

Ja, jeg skal vel slutte å tenke på det fra i morgen av kl 14 😁