Når mor drar meg ned. Hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

I den siste tiden føler jeg at min mor drar meg så fryktelig ned her i livet. Hun har ingenting positivt å si om meg, og hvis jeg kommer med forslag på f.eks ting vi kan gjøre sammen sier hun alltid " ja du skal alltid ha viljen din og ting skal alltid være sånn som du ønsker det, når du ønsker det". Dette er noe jeg hører ofte i mangen sammenhenger, og jeg blir så trist av det. Jeg har alltid vært pliktoppfyllende, og stilt opp for henne, ikke ofte jeg er masete eller noe. Men nå føelr jeg plutselig at hun har noe i mot meg som person. Hun er alltid "på hugget" etter meg og blir fort sint og irritert på meg. Dette sårer stort.

Det hjelper jo ikke å diskutere/ ta dette opp med henne, for da får jeg bare høre hvor "ubrukelig" jeg er.

Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 22d20...1b7

[netpuppy]

Hvor gammel er du og bor dere i samme hus?

[Meridian]

Jeg tror moren din misforstår deg. Kanskje du har en væremåte som hun reagerer på også tror hun at du mener noe helt annet enn det du egentlig gjør?

Selvfølgelig skal du få være den du er, og det er ikke noe galt med væremåten din, men jeg tror moren din misforstår deg totalt. Kanskje du skal forklare henne at du mener ikke slik som hun tror, og at om hun oppfatter deg slik, så må hun vite at hun oppfatter det helt feil.

Håper du forstod.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du og bor dere i samme hus?

Jeg er 18. Vi bor i samme hus ja, har ikke økonomi til å flytte ut enda..

Jeg tror moren din misforstår deg. Kanskje du har en væremåte som hun reagerer på også tror hun at du mener noe helt annet enn det du egentlig gjør?

Selvfølgelig skal du få være den du er, og det er ikke noe galt med væremåten din, men jeg tror moren din misforstår deg totalt. Kanskje du skal forklare henne at du mener ikke slik som hun tror, og at om hun oppfatter deg slik, så må hun vite at hun oppfatter det helt feil.

Håper du forstod.

Takk for et godt råd, jeg skal forsøke å gjøre det slik du sier, håper det hjelper

Anonymous poster hash: 22d20...1b7

[Meridian]

Men selvfølgelig, det kan hende moren din bare er vanskelig og bare ser seg selv. Dessuten syns jeg det er rart hun prater slik til deg ... hun burde jo forstå barnet sitt?

Jeg har et eksempel.

Jeg har min måte å være på, og om jeg ønsker noe eller vil noe kan jeg være veldig direkte og si at DET vil og og det skal vi NÅ. Og jeg var veldig engasjert med et smil.

Jeg mener ingenting vondt med det, men jeg har så lyst til det med en gang.

En venninne av meg ble alltid sur når jeg oppførte meg slik, og ble tverr og vanskelig og satte seg på bakbena, fordi hun følte at jeg bestemte det og at det ikke var noen annen mulighet.

Jeg var selvfølgelig åpen for andre forslag, men venninnen min trodde at jeg bare ville dette og ikke ga henne en mulighet til å være med å bestemme.

Så istedenfor å si hva hun mente, følte hun at jeg bestemte alt. Det ble en stor misforståelse der hun følte jeg bestemte, og jeg følte hun ble sur og vanskelig.

[netpuppy]

Jeg er 18. Vi bor i samme hus ja, har ikke økonomi til å flytte ut enda..

Anonymous poster hash: 22d20...1b7

Det var det jeg tenkte. Slik hadde jeg det med min mor også før jeg flyttet ut. Tror jeg ville pratet ut med moren din og forklart at hun misforstår i slike situasjoner og at du ikke mener det slik og sånn. Ellers fikk jeg ett veldig godt forhold til moren min først etter at jeg flyttet ut Tenker at det har noe å gjøre med at å ha to voksne kvinner i ett og samme hus ofte ikke er så lett.

[AnonymBruker]

Men selvfølgelig, det kan hende moren din bare er vanskelig og bare ser seg selv. Dessuten syns jeg det er rart hun prater slik til deg ... hun burde jo forstå barnet sitt?

Jeg har et eksempel.

Jeg har min måte å være på, og om jeg ønsker noe eller vil noe kan jeg være veldig direkte og si at DET vil og og det skal vi NÅ. Og jeg var veldig engasjert med et smil.

Jeg mener ingenting vondt med det, men jeg har så lyst til det med en gang.

En venninne av meg ble alltid sur når jeg oppførte meg slik, og ble tverr og vanskelig og satte seg på bakbena, fordi hun følte at jeg bestemte det og at det ikke var noen annen mulighet.

Jeg var selvfølgelig åpen for andre forslag, men venninnen min trodde at jeg bare ville dette og ikke ga henne en mulighet til å være med å bestemme.

Så istedenfor å si hva hun mente, følte hun at jeg bestemte alt. Det ble en stor misforståelse der hun følte jeg bestemte, og jeg følte hun ble sur og vanskelig.

Eksempelet ditt beskriver veldig godt hvordan jeg tror det er med meg og min mor også. Jeg er en veldig engasjert person, så ofte kommer jeg med forslag basert på hva jeg ønsker å oppnå. Selvfølgelig trenger vi ikke å gjøre det her og nå, men hadde vært gøy å få gjort det, spesielt siden det er sommer og vi begge har ferie nå. Det er ikke meningen, og jeg føler ikke at jeg fremstår som grinete eller bortskjemt når jeg nevner ting. Men hun misforstår meg nok som du sier. Men som du også sier så er jeg enig at hun burde ikke prate sånn til meg, heller være litt saklig enn å begynne å kalle meg ting..

TS

Anonymous poster hash: 22d20...1b7

[AnonymBruker]

Det var det jeg tenkte. Slik hadde jeg det med min mor også før jeg flyttet ut. Tror jeg ville pratet ut med moren din og forklart at hun misforstår i slike situasjoner og at du ikke mener det slik og sånn. Ellers fikk jeg ett veldig godt forhold til moren min først etter at jeg flyttet ut Tenker at det har noe å gjøre med at å ha to voksne kvinner i ett og samme hus ofte ikke er så lett.

Jeg skal ta meg en prat med henne senere. Må få dette ut, hehe! Så bra du fikk et godt forhold til moren din etter du flyttet ut da, og at det ble bedre. Men det er som du sier, det er ikke lett å være i samme hus veldig ofte. Vi har vært det i det siste, da alle vennene mine er på ferie og jeg har stort sett omgått henne hver dag, hele tiden. Det har nok en del å si det også kanskje.

TS

Anonymous poster hash: 22d20...1b7