Svigermødre som skal blande seg inn igjen alt mulig!

[Gjest Puso]

Hei. Dette er altså 2 år siden men jeg er forsatt sint av å tenke på det.

Jeg var I lag med en fyr I 6 år og alt var bra, bortsett fra den såkalte psykiske mishandlingen.

Gidder ikke gå nærmere inn på det nå men iallfall... Etter en stund med denne mannen i samme hus, fikk jeg nok. Jeg mistet følelser for han og var ganske klar for noe nytt. Jeg har mange ganger prøvd å snakke med han og gå ifra han før dette, men jeg klarte det ikke. Så jeg var utro. Han fant ut av det ett år etter og det ble starten på slutten. Svigermoren min var helt ifra seg, og det at han valgte å tilgi meg var helt absurd i hennes øyner. Sakte men sikkert godtok hun dette men en dag hun var ute og fått seg ett par glass vin ringte hun meg, og fortalte hvor dårlig det var gjort av meg og at hun snakket med flere av sine venninner og de hadde aldri akseptert det osv.

Det som gjør meg sint er at hun forsvarte sønnen hennes da han en dag drakk seg full og gikk løs på meg og prøve å ta livet sitt. Han var drakk ofte, voldtok meg på fylla og generelt oppført seg truende mot meg. Hun vet ikke om de overgrepene men jeg tror det er like greit. Hun hadde ikke trodd på det likevel. Jeg gikk til slutt ifra han, men svigermoren var helt i fra seg, hvordan kunne jeg? Jeg som ble tilgitt og tatt i mot med åpne armer etter den utroskapen min. Greit nok, jeg var ikke den beste kjæresten for han der og da men det var søren meg ikke han heller. Og alle de overgrepene.... Hun skulle bare vist. Etter at det ble kjent at vi gjorde det slutt blokkerte hun meg både på Facebook og alle andre plasser. Som om jeg hadde tenkt å ta kontakt med henne eller plage henne. Har ikke gjort henne en dritt. Jeg forlot stakkars lille sønnen hennes😅

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva du skal være forbannet på henne for?

Anonymous poster hash: 0dc1e...5ce

[Tabris]

Det er to år siden, og jeg tror du skal være glad for at mannen er ute av livet ditt og at moren har blokket deg på Facebook. Dette er ikke noe du trenger bruke mer tid og energi på.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva du skal være forbannet på henne for?

Anonymous poster hash: 0dc1e...5ce

Enig. Hva er det som gjør at dette går å plager deg to år etterpå, TS? Hvorfor er du sur på dette to år etter? La det gå, og gå videre med livet ditt

Anonymous poster hash: 26c98...63d

[Gjest Puso]

Ts her.

Altså, jeg er ikke forbanna på henne for all del. Jeg skjønner bare ikke hvorfor hun var så berørt av dette. Jeg har ikke gjort henne noe. Og det at hun valgte å forsvare han som var stygg med meg på fylla. Hun visste veldig godt hva sønnen hennes drev med, likevel ble hun så fornærmet at jeg forlot han.

Nei, dere har rett, jeg burde ikke bruke så mye energi på det. Tror kanskje at jeg er ikke helt kommet over dette. Jeg begynner å få reaksjoner først nå og det plager meg litt... Alt han gjorde mot meg i fylla, at han tvang meg til å suge han, at han voldtatt meg i alle hull. Jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart å tillatte han å behandle meg på den måten så lenge. Jeg var redd han ganske lenge etter bruddet men det er mye bedre nå. Jeg tror jeg er på god vei til å glemme det snart.

[AnonymBruker]

Ts her.

Altså, jeg er ikke forbanna på henne for all del. Jeg skjønner bare ikke hvorfor hun var så berørt av dette. Jeg har ikke gjort henne noe. Og det at hun valgte å forsvare han som var stygg med meg på fylla. Hun visste veldig godt hva sønnen hennes drev med, likevel ble hun så fornærmet at jeg forlot han.

Nei, dere har rett, jeg burde ikke bruke så mye energi på det. Tror kanskje at jeg er ikke helt kommet over dette. Jeg begynner å få reaksjoner først nå og det plager meg litt... Alt han gjorde mot meg i fylla, at han tvang meg til å suge han, at han voldtatt meg i alle hull. Jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart å tillatte han å behandle meg på den måten så lenge. Jeg var redd han ganske lenge etter bruddet men det er mye bedre nå. Jeg tror jeg er på god vei til å glemme det snart.

Høres ut som du trenger en liten runde hos en psykolog for å komme deg litt over dette, eller finne på noe som gjør at du kan komme deg over denne mannen!

Anonymous poster hash: 26c98...63d

[AnonymBruker]

Hei. Dette er altså 2 år siden men jeg er forsatt sint av å tenke på det.

Jeg var I lag med en fyr I 6 år og alt var bra, bortsett fra den såkalte psykiske mishandlingen.

Gidder ikke gå nærmere inn på det nå men iallfall... Etter en stund med denne mannen i samme hus, fikk jeg nok. Jeg mistet følelser for han og var ganske klar for noe nytt. Jeg har mange ganger prøvd å snakke med han og gå ifra han før dette, men jeg klarte det ikke. Så jeg var utro. Han fant ut av det ett år etter og det ble starten på slutten. Svigermoren min var helt ifra seg, og det at han valgte å tilgi meg var helt absurd i hennes øyner. Sakte men sikkert godtok hun dette men en dag hun var ute og fått seg ett par glass vin ringte hun meg, og fortalte hvor dårlig det var gjort av meg og at hun snakket med flere av sine venninner og de hadde aldri akseptert det osv.

Det som gjør meg sint er at hun forsvarte sønnen hennes da han en dag drakk seg full og gikk løs på meg og prøve å ta livet sitt. Han var drakk ofte, voldtok meg på fylla og generelt oppført seg truende mot meg. Hun vet ikke om de overgrepene men jeg tror det er like greit. Hun hadde ikke trodd på det likevel. Jeg gikk til slutt ifra han, men svigermoren var helt i fra seg, hvordan kunne jeg? Jeg som ble tilgitt og tatt i mot med åpne armer etter den utroskapen min. Greit nok, jeg var ikke den beste kjæresten for han der og da men det var søren meg ikke han heller. Og alle de overgrepene.... Hun skulle bare vist. Etter at det ble kjent at vi gjorde det slutt blokkerte hun meg både på Facebook og alle andre plasser. Som om jeg hadde tenkt å ta kontakt med henne eller plage henne. Har ikke gjort henne en dritt. Jeg forlot stakkars lille sønnen hennes

Kjære deg, jeg forstår godt at du føler deg urettferdig behandlet, slik som han behandlet deg. Men din ex svigermor vet jo ikke om dette. Du skriver dette over her, uansett så nytter det ikke å få en mor til å ta parti mot sønnen sin. Jeg synes du skal gå videre og droppe dette.

Anonymous poster hash: 6ef87...0dc

[AnonymBruker]

Ts her.

Altså, jeg er ikke forbanna på henne for all del. Jeg skjønner bare ikke hvorfor hun var så berørt av dette. Jeg har ikke gjort henne noe. Og det at hun valgte å forsvare han som var stygg med meg på fylla. Hun visste veldig godt hva sønnen hennes drev med, likevel ble hun så fornærmet at jeg forlot han.

Nei, dere har rett, jeg burde ikke bruke så mye energi på det. Tror kanskje at jeg er ikke helt kommet over dette. Jeg begynner å få reaksjoner først nå og det plager meg litt... Alt han gjorde mot meg i fylla, at han tvang meg til å suge han, at han voldtatt meg i alle hull. Jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart å tillatte han å behandle meg på den måten så lenge. Jeg var redd han ganske lenge etter bruddet men det er mye bedre nå. Jeg tror jeg er på god vei til å glemme det snart.

Hun er moren hans, forsvarte ham når hans kjære var utro, forsvarte ham i en episode der han forsøkte å ta sitt eget liv, og kan ikke for sitt bare liv forstå at du forlot ham, for han er jo perfekt.

Du sier at hun ikke vet om overgrepene. Så hvorfor skal hun kunne ha medlidenhet med deg i disse situasjonene da? Skal hun lese tanker? Skal hun være objektiv og glemme at hun er en mor? Jeg forstår ikke hva du vil.

Fyren var dust, moren hans var på hans side og kjente ikke alle detaljer som muligens kunne gjort henne mildere stemt mot deg. Høres helt naturlig ut.

Anonymous poster hash: 256a8...087

[Gjest Puso]

Jeg forstår at en god mor skal alltid støtte sine barn. Så det skal hun ha. Men jeg føler at hun hadde absolutt ingenting med dette å gjøre. Det var sak mellom meg og min eks. Men la gå. Jeg vil jo ikke at hun skal være såret av det da. Hun prøvde være en god mor men hun glemte at det var ikke bare han som var ett offer. Hun visste veldig godt at sønnen hennes oppførte seg uakseptabelt noen ganger da han var full. Jeg har sagt dette til henne fordi hun forstod ikke hvorfor jeg ville gå fra sønnen hennes. Han som var så snill. Men hun trodde ikke på noe av det jeg sa eller så har hun valgt å bagatellisere det hele. Hun sa at man må regne med noen nedturer i ett forhold. Men man kan ikke finne seg i hva som helst heller. Hun var nok gammeldags og mente at man skal holde sammen uansett hva...

Jeg føler i grunn at jeg ikke har noe behov for noe psykolog. Jeg fikk det ut nå 😛

[AnonymBruker]

Er du samme bruker som har skrevet alle trådene om at du er redd eksen din fremdeles? To år etter det ble slutt? Det er på tide du går videre. Du nærer setter forholdet, og setter forholdet til den nye mannen i fare. For meg virker det som at du dyrker offerrollen her. Og tro meg; Det kommer absolutt ingenting godt ut av det. Du blir stående på stedet hvil.

Anonymous poster hash: d30e4...ad9

[Gjest Puso]

Nå er jeg ikke helt med hvor du vil hen. Nei, jeg har ikke skrevet så mange innlegg her for jeg laget kontoen min tidligere i dag.

Og jeg forstår ikke hva du mener når du sier at jeg synes synd på meg og er skikkelig offer og prøver å få medlidenhet her osv. Det er vel ingen som har sagt at jeg er ute etter det? Jeg ville bare få ut frustrasjonen min og dele litt med dere. Er det ikke derfor man er på forum for å snakke og diskutere? Føler ikke at jeg har gjort noe galt her 😕

ts

[AnonymBruker]

Men jeg føler at hun hadde absolutt ingenting med dette å gjøre. Det var sak mellom meg og min eks.

Hvorfor bry seg? Det er to år siden. Prøv heller å legge det bak deg, gå videre, og ikke tenk på det mer. Hvorfor skal du bruke energi på å tenke på at det var ikke hennes sak? Hvorfor prøver du heller ikke å gå videre med livet ditt og gi slipp på denne episoden?

Jeg skjønner for øvrig veldig godt at hun ikke valgte å tro på det du sa om sønnen hennes. Hvorfor skal hun gi deg sympati og sette hennes egen sønn i skyggen?

Anonymous poster hash: 26c98...63d