Jeg var bare en rebound til han fant noen "bedre"?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg vil vite hva dere synes om oppførselen til eksen min. Da vi ble sammen (høsten 2012) var det helt fantastisk, og jeg trivdes utrolig godt med han. Vi hadde det veldig bra, men om våren begynte han å si fra om ting han var misfornøgd med. Det begynte i vinterferien. Og kranglene (eller egentlig var det han som var misfornøgd med meg, jeg følte meg nedtrykt og sa fra etter hvert = krangel) fortsatte. Innimellom kranglene hadde vi det ganske bra da. Vi hadde en del felles interesser, jeg kom godt overens med vennene hans og trivdes i hverandres selskap. Jeg ble veldig forelska selv om han var veldig ustabil. Jeg lurte ofte på om han var bipolar, for i det ene øyeblikket kunne han mene at jeg var verdens beste kjæreste, og i det neste kunne han mene jeg var helt motsatt. Han nevnte det faktisk selv også, at han trodde han var bipolar, og han kunne true med selvmord. Han ble knust av småting. F.eks ble han deprimert og sint av ting som gode venner av oss eller hans familie sa. Ting som bare var ment som tull. F.eks en god venn av oss sa "pizzaface" til han (fordi han er veldig glad i pizza, og spiste det nesten hver dag), og han ble knust og sint. Men ikke på han som sa det. Han ble sint på MEG for at jeg ikke forsvarte han, og sa noe mot vennen vår! Og jeg ble alltid den store, stygge ulven selv om jeg ikke følte jeg gjorde noe feil. Så noen ganger forlangte han at jeg skulle gjøre det godt igjen, og da måtte jeg sende nakenbilder eller danse sexy for han (selv om jeg hatet det pga. liten selvtillit og erfaring) Ene gangen var jeg visstnok "på prøve" også. Så hvis jeg gjorde en liten feil, så kunne han finne på å slå opp med meg...Det var alltid han som trua med å slå opp med meg. Men jeg kjempa og kjempa og var sliten.

Det var nesten alltid jeg som måtte reise til han (tar omtrent en halv dag å reise med kollektivtransport), og jeg svidde av maaaaange tusen selv om jeg nesten var blakk, mens han er rik (arvet penger). Vi planlagte gjerne en dag der jeg skulle reise til han og at jeg skulle være hos han en uke f.eks, men det ble alltid andre planer. Han ble deprimert, og trua med å slå opp dersom jeg ikke reiste til han tidligere. Og når jeg var hos han klarte han alltid å overtale meg til å bli lenger. Så ofte måtte jeg avlyse mine planer for hans del. Familien min merka jo at noe var galt, og en kveld kunne jeg høre mamma snakka med tanta mi om han, og jeg tipper de andre også snakka om det.

Han hadde visstnok snakka med andre jenter om meg også. Vet ikke om det bare var for å "skremme meg" eller om han virkelig gjorde det. Men han sa ihvertfall at jentene synes synd på han, og at de hadde gjort det bedre enn meg som kjæreste. Det får jo meg til å høres hel forferdelig ut. Jeg følte jeg gjorde så mye for han og for oss som kjæreste. Jeg reiste jo til han hele tida selv om jeg egentlig ikke hadde råd (fikk penger av foreldrene mine da), kjøpte av og til gaver til han, prøvde så godt jeg kunne å trøste han når han var deprimert, gjorde nesten alt han ville, var "tjeneren" hans og henta mat og slikt til han hele tiden. Jeg hadde til og med sex med han noen ganger når jeg ikke ville, bare for å tilfredsstille han og håpe på at han ikke klagde på meg etterpå (han klagde ofte over at jeg tok lite initiativ til sex og at jeg gav lite komplimenter) Jeg var ofte sår etter all sexen, men han var likevel ikke fornøgd, og jeg husker jeg ofte grudde meg til å suge han for det var så slitsomt å få han til å komme. Han sa jeg var flink til å suge da, så det er positivt.

Jeg husker ennå alle de vonde nettene fordi kranglene foregikk som oftest da. Han er en nattugle og sover som oftest på morgenen og utover dagen, mens jeg sover som normalt om natta. Men kranglene kunne vare hele natta selv om jeg ville sove. Jeg hadde nylig kyssesyken også, så jeg var ekstra trøtt og hadde lite energi. Men jeg husker ennå hvor vondt i hodet jeg hadde om nettene pga alle tårene. Det ble så masse grining både på meg og han at det dunka i hodet. Men dum som jeg var, så hadde jeg sterke følelser for han. Vi hadde det så fint i perioder. Men jeg gikk ofte rundt med en redsel om at han kanskje kom til å bli sur på meg senere. Jeg husker en gang da jeg hadde kjøkkentjeneste på folkehøgskolen sammen med 5-6 andre folk. Jeg måtte på do etterpå, så jeg gikk ut en annen dør enn de andre for å gå en rask tur på do. Når jeg kom tilbake til han, så anklaga han meg for å være utro. Jeg trodde han tulla, så jeg lo litt, men da ble jeg liksom ennå mer "skyldig". Først nå, over 1 år senere, har han innsett at det var veldig dumt gjort av han. Han har også unnskyldt seg for andre ting også.

Når han skulle begynne på skolen igjen høsten 2013, sleit vi ennå mer. Da fikk han oppmerksomhet fra andre jenter, og han mente at komplimentene jeg gav han var falske. Så etter mnd med all kritiseringa, fikk jeg nok og for første gang så kjempa jeg IKKE for han. Det førte til at vi slo opp som venner og han fant seg nye med en gang. Han fikk visst en blowjob av ei jente kort tid etterpå, og ble sammen med ei annen 12 dager etter at vi slo opp. Jeg fikk kjærlighetssorg, savna han og hadde det utrolig vondt. MEN til jula ringte han meg for han hadde slått opp med den nye jenta. Han ville ha meg, gifte seg med meg osv osv. (At jeg falt for det...) Planen hans var visstnok å kjøpe ring og fri til meg, men han gjorde ikke det da. Men jeg trodde på han, og reiste til han dagen etterpå (avlyste julehandelen med familien min for det) Vi hadde det faktisk veldig bra den helga jeg var hos han, og vi krangla ikke. Han så ut som han hadde forbedra seg, og jeg ble mer forelska! Etter hvert snakka han om han hadde hadde såra den nye jenta ekstremt mye, og han tenkte mye på ho. Han fikk meg til å synes synd på han og ho. Han snakka om at han ville fortsette å sove med ho og ha sex med ho, slik at det ikke ble så vondt for ho. Men han ville ha meg, forsikra han meg. Etter hvert sendte han mer og mer meldinger med ho, og BAM! Han fortalte at han var skuffa over meg, jeg ble trist og det ble litt krangling. Etter nyttår ignorerte han meg masse. Mange av mld mine ble ikke besvart, og han hadde sjelden tid til meg. Når jeg visste at han pulte ho så ble jeg jo sjalu, og frykta at han kom til å velge ho over meg. Så han gikk sakte men sikkert over til ho igjen. Jeg gikk tilbake til kjærlighetssorgen igjen og mista inspirasjonen til ALT. Han fortalte at ho var soulmaten hans, den rette for han. Kjemien og rytmen mellom de var perfekt, og jeg fikk inntrykk av at ho var som en pornostjerne i senga fordi han fortalte om ting de fikk til i senga (ho kunne sprute og komme vaginalt, noe jeg ikke kunne) Ikke kjekt å høre når jeg hadde det så vondt...

Jeg har hatt det så utrolig vondt, spesielt dette halvåret. Jeg telte mnd i dag, og kom fram til at det er 6 mnd og noen dager siden jeg kyssa han farvel på bussholdeplassen. Jeg skulle til han i vinterferien og påskeferien, men der ble jeg jo erstatta med den nye jenta. Jeg blir så sint, både på meg selv og han. Hvordan kunne jeg tro på løgnene hans? Hvorfor ble jeg farlig forelska? Jeg hadde gjort mye for å kunne skru tida tilbake til desember da han ringte meg. JEG SKULLE HØRT PÅ FAMILIEN MIN OG SAGT NEI! Da hadde jeg sluppet å ha det så vondt. I løpet av våren har han gitt meg håp etter håp om at han kom til å velge meg senere, men det har bare gjort vondt verre. Det har føles som flere kjærlighetssorger. Jeg har mista troen på kjærligheten, og jeg stoler ikke på noen. Jeg tørr ikke å møte gutter, men har et lite håp om at det kanskje er en der ute for meg.

Jeg har en følelse av at han kommer til å ville ha meg om noen mnd. De to har et avstandforhold, noe jeg ikke tror kommer til å holde. Og da tror jeg han kommer til å innse at jeg var den eneste som virkelig var der for han. Jeg reiste til han hele tiden, og var tilgjengelig for han hele tiden. Jeg er kanskje litt ond som tenker dette, men da hadde det nesten frista å "ta han tilbake", og deretter forlate han til fordel for en annen. Bare for å ta hevn. Men jeg er ikke slik. Jeg er alt for snill, og har ikke hjerte til det slik som han hadde...

Jeg har vel egentlig ikke noen spesifikke spørsmål til dere, men jeg vil vite hva dere synes om hele saken. For jeg føler meg veldig dum når jeg nå leser gjennom det jeg har skrevet. Hadde jeg lest gjennom innlegget utenfra hadde jeg tenkt "hvorfor i helvete var ho sammen med han?" Jeg så det ikke selv for jeg var så forelska, men nå når følelsene begynner å blekne, har jeg innsett det.

Ble veldig langt dette, men håper det er noen tålmodige sjeler der ute som vil hjelpe en veldig dum 20-åring

Anonymous poster hash: 918d1...d92

[AnonymBruker]

Har vært i en lignende situasjon der eksen tok kontakt hver gang han hadde bruk for meg, og jeg var dum og sa ja. Det du skal gjøre nå er å gi blanke neste gang han kontakter deg. Dessuten må du kutte kontakten helt. Slett han fra facebook o.l. Men ikke gjenomfør den der heven din da. Sånn tenkte jeg også den gangen, men jeg tror du dummer bare ut deg selv.

Anonymous poster hash: e0c66...370

[AnonymBruker]

Takk for svar

Jeg har prøvd å kutte kontakten flere ganger, men han har trygla meg om å bli alle gangene. Jeg er den eneste eksen han har kontakt med, og han sier at jeg betyr mye for han. For en uke eller to siden spurte han om jeg hadde kommet meg videre, og jeg sa endelig ja. Jeg har følt at jeg har vært andrevalget, og at han kanskje ville komme tilbake til meg til høsten. Men nei, jeg skal ikke ta han tilbake. Jeg skulle hørt på familien og venninnene mine. Han er ikke bra for meg.

Han har faktisk spurt meg om råd. Tror ikke forholdet deres er så perfekt som han skulle ha det til. Han sa til meg at jenta hans er barnslig og oppfører seg som en drittsekk av og til. Og innimellom dette har han gitt komplimenter til meg, og vært veldig grei. I tillegg fant jeg ut at han har beholdt nakenbildene jeg var så dum å sende da vi var sammen...

Anonymous poster hash: 4d7b5...45e

[Karenina]

Jeg får helt vondt av å lese hvordan han behandler deg!

Jeg håper du klarer å være sterk nok til å holde deg unna ham, det er så mange flotte menn der ute som aldri kunne tenke seg å behandle noen så dårlig!

Du fortjener så mye bedre!

[AnonymBruker]

Du kutter ham HELT ut. Dvs. ikke bare ignorerer, du sender en siste melding der du sier at "vi er ferdig", så blokkerer du ham fra sosialt media og blokkerer nummeret om du kan. Slik at han ikke kan kontakte deg og han vet det.

Hevn er det siste du må finne på. Han er ikke verdt det en gang og atter en gang vil DU komme ut som idioten selv om det ikke er tilfelle. Du setter deg selv i en situasjon der du fremstår verre enn ham, selv om det ikke er realiteten. Så du må utvikle litt selvtillit og begynne å bli en kvinne som respekterer deg selv.

Anonymous poster hash: f4fcf...9e6

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg beklager for sent svar (pga reising)

Jeg leste gjennom det jeg skrev, og jeg innså at jeg ikke hadde skrevet at han var interessert i meg rett etter at han ble dumpa av dama i starten av skoleåret 2012. Det første han tenkte var at han skulle pule meg, det sa han i ettertid. Det var derfor jeg skrev at jeg trodde jeg var en rebound helt til han fant noen "bedre".

Han sier at den nye dama fiksa han, og at han ikke har hatt noen selvmordstanker etter at han møtte ho. Ho rydda opp etter meg, sa han. Han får meg til å høres forferdelig ut! Han ga egentlig meg skylden for at han gikk tilbake til ho etter nyttår også. Hadde jeg ikke spurt han om hvordan jenta hadde det etter at ho ble dumpa, så hadde vi fortsatt vært sammen, sa han. Så da skulle jeg ikke brydd meg om jenta i det hele tatt da? Jeg vet hvor vondt det er å bli dumpa, og syntes jo synd på ho, så derfor spurte jeg han. Ho har spurt om meg i etterkant, og ho synes visstnok synd på meg etter at han dumpa meg, men han har ikke forlatt ho...

Jeg skal ikke ta hevn nei. Jeg hadde ikke hatt hjerte til å gjøre noen så vondt. Men han hadde hjerte til det...Og jeg må innrømme at jeg hater han av og til. Jeg har sagt at jeg har tilgitt han, men innerst inne vet jeg at det ikke er sant. Hadde dere tilgitt hvis dere hadde vært i min situasjon?

Ja, jeg skal kutte han ut nå. Jeg sletta han fra Facebook for noen mnd siden, og da ble han sint og trist. Har prøvd å kutte han ut mange ganger, men han har alltid klart å overtale meg, og jeg har vært redd for å angre. Nå skal jeg kutte han ut, og jeg håper egentlig at avstandsforholdet deres ryker, slik at han innser at jeg virkelig gjorde alt for han

Jeg klarer ikke å tro på ekte kjærlighet lenger, og jeg tørr ikke å møte gutter. Har bare hatt to forhold, men har vært borti en del gutter som bare er interessert i sex og nakenbilder. Det gjør at jeg automatisk tror at alle er ute etter det. Gutter går etter de jentene som gir best sex. Det er ihvertfall det jeg har opplevd, og jeg har nå null selvtillit når det kommer til slike ting, spesielt etter at han forlot meg til fordel for ei som kan sprute og komme vaginalt...

Jeg hadde satt veldig stor pris på noen oppmuntrende ord og historier fra dere

Anonymous poster hash: 4d7b5...45e

[MissKatarina]

Takk for svar! Jeg beklager for sent svar (pga reising) Jeg leste gjennom det jeg skrev, og jeg innså at jeg ikke hadde skrevet at han var interessert i meg rett etter at han ble dumpa av dama i starten av skoleåret 2012. Det første han tenkte var at han skulle pule meg, det sa han i ettertid. Det var derfor jeg skrev at jeg trodde jeg var en rebound helt til han fant noen "bedre". Han sier at den nye dama fiksa han, og at han ikke har hatt noen selvmordstanker etter at han møtte ho. Ho rydda opp etter meg, sa han. Han får meg til å høres forferdelig ut! Han ga egentlig meg skylden for at han gikk tilbake til ho etter nyttår også. Hadde jeg ikke spurt han om hvordan jenta hadde det etter at ho ble dumpa, så hadde vi fortsatt vært sammen, sa han. Så da skulle jeg ikke brydd meg om jenta i det hele tatt da? Jeg vet hvor vondt det er å bli dumpa, og syntes jo synd på ho, så derfor spurte jeg han. Ho har spurt om meg i etterkant, og ho synes visstnok synd på meg etter at han dumpa meg, men han har ikke forlatt ho... Jeg skal ikke ta hevn nei. Jeg hadde ikke hatt hjerte til å gjøre noen så vondt. Men han hadde hjerte til det...Og jeg må innrømme at jeg hater han av og til. Jeg har sagt at jeg har tilgitt han, men innerst inne vet jeg at det ikke er sant. Hadde dere tilgitt hvis dere hadde vært i min situasjon? Ja, jeg skal kutte han ut nå. Jeg sletta han fra Facebook for noen mnd siden, og da ble han sint og trist. Har prøvd å kutte han ut mange ganger, men han har alltid klart å overtale meg, og jeg har vært redd for å angre. Nå skal jeg kutte han ut, og jeg håper egentlig at avstandsforholdet deres ryker, slik at han innser at jeg virkelig gjorde alt for han Jeg klarer ikke å tro på ekte kjærlighet lenger, og jeg tørr ikke å møte gutter. Har bare hatt to forhold, men har vært borti en del gutter som bare er interessert i sex og nakenbilder. Det gjør at jeg automatisk tror at alle er ute etter det. Gutter går etter de jentene som gir best sex. Det er ihvertfall det jeg har opplevd, og jeg har nå null selvtillit når det kommer til slike ting, spesielt etter at han forlot meg til fordel for ei som kan sprute og komme vaginalt...Jeg hadde satt veldig stor pris på noen oppmuntrende ord og historier fra dere Anonymous poster hash: 4d7b5...45e

Jeg leste det du skrev og fikk så vondt av det. Livet er virkelig for kort til å kaste vekk tid på noen som behandler deg så dårlig. Skulle ønske jeg kunne gi deg en klem og snakke med deg ansikt til ansikt. Du må virkelig ikke bruke mer tid på denne mannen. Kutt all kontakt med han, det kommer til å bli vanskelig, men det går over, jeg lover. Det er ingenting annet du kan gjøre, ikke dra tilbake til han.

Det er også naturlig at du, ut i fra subjektiv erfaring, tenker at alle menn kun vil være med jenter de har "fantastisk" sex med, som du skriver. Dette er helt feil, i alle fall måten du tolker hva fantastisk sex er på. Den bra sexen i et forhold er som regel en del av en stor helhet og handler ikke om hvem som kan få orgasmer vaginalt, og etc etc. Å tenke slike ting kommer til å forhindre deg mye i livet, helt unødvendig, fordi det er feil. Det er en illusjon du skaper som bare gjør ting verre for deg, det trenger du ikke å gjøre.

Lykke til! <3

[AnonymBruker]

Takk for svar <3

Ja, livet er virkelig for kort til å kaste vekk tid på han. Jeg er bare 20, snart 21, men de fleste av mine venner har hatt kjæreste i flere år og har gjerne flyttet sammen. Det var det jeg trodde jeg skulle med han. I juleferien sa han at han skulle gifte seg med meg og ha barn med meg senere. Han kom bort til meg, holdt rundt meg og sa "vi skal få unger vi", og vi smilte og hadde det gøy. Noen dager etterpå sier han at han er skuffet over meg fordi jeg noen få ganger spurte hvordan den andre jenta hadde det. Så begynner han å sende mange meldinger med ho mens han smilte. Tror han ringte til ho også. Etter at han reiste tilbake til skolen så var han for "opptatt" til å svare meg. Tar jo bare 30 sek å svare på en mld, men han hadde visst ikke tid. Det gjorde vondt når jeg visste at han pulte ho. Og det gjorde ennå mer vondt når han fortalte om det de fikk til i senga og at ho var soulmaten hans osv osv...

Han sa at jeg var sterkere enn ho. Han fikk meg til å synes synd på ho. Ho hadde nesten ingen venner, og ho låste seg inn på rommet sitt i to uker etter han dumpa ho, sa han. Tviler på at ei søt jente med over 200 likes på profilbildet ikke har noen venner...Jeg derimot hadde ingen venner å være med når jeg ble forlatt av han. Jeg satt alene på rommet mitt og hadde det ubeskrivelig vondt. Ingen venner var hjemme, og jeg hadde ingenting å gjøre på. Jeg var rett og slett veldig deprimert og mista lysten til alt. Likevel mente han at ho hadde det verre enn meg. Livet er lett for de som er pene og smarte, sa han til meg.

Jeg så bursdagshilsen han hadde sendt til ho på Facebook. Han hadde lagt til et bilde av de to sammen. Et bilde som var tatt et par dager etter at jeg var hos han. Jeg ble ganske sint. MEN NÅ SKAL JEG ENDELIG KUTTE KONTAKTEN MED DUSTEN. Jeg håper han sliter i høst med avstandsforholdet. Han tror han har meg, men nå er det nok. Jeg er lei. Jeg er lei av å bli såra gang på gang av han. Bare dumt at jeg fortsatt tenker en del på de gode minnene våre...

Anonymous poster hash: 4d7b5...45e

[Prestekragen]

Uff, ble helt trist av å lese innlegget ditt, håper virkelig du får til å komme deg videre og kutte all kontakt med dusten. Du fortjener noen som elsker deg, bryr seg, verdsetter deg og respekterer deg. Lykke til!

[AnonymBruker]

Stoppa å lese etter du skrev han var rik.

Og da avslørte du hvorfor du alltid har blitt!

Anonymous poster hash: 249ef...db9

[AnonymBruker]

Stoppa å lese etter du skrev han var rik.

Og da avslørte du hvorfor du alltid har blitt!

Anonymous poster hash: 249ef...db9

Jeg driter i om han er rik eller ikke. Jeg brukte trolig titusener kroner på å reise til han og diverse andre ting. Han har fått alt i hendene, og aldri hatt jobb. Det jeg har gjort er å prøve å fokusere på de gode tidene, og prøve å glemme de dårlige. Men en eller annen gang blir man jo lei. De dårlige tidene tok knekken på meg. Jeg skjønner ikke hvorfor du skriver dette, for hvis jeg får meg en ny kjæreste så er penger det siste jeg ser etter. Jeg vil bare ha en som respekterer meg, elsker meg (og ingen andre jenter), er snill og trofast. Er det for mye å be om?

Jeg ble rett og slett for forelska. Jeg overså det han gjorde. Men jeg gikk av og til rundt med en frykt for å skuffe eller gjøre han sint. Det var slitsomt. Det er slitsomt å ikke føle seg god nok for den man elsker.

Anonymous poster hash: 4d7b5...45e

[AnonymBruker]

Uff, ble helt trist av å lese innlegget ditt, håper virkelig du får til å komme deg videre og kutte all kontakt med dusten. Du fortjener noen som elsker deg, bryr seg, verdsetter deg og respekterer deg. Lykke til!

Tusen takk for det Han har skrevet til meg og sendt snap i dag, men jeg har ikke svart. Han er hos dama si så jeg.

Anonymous poster hash: 4d7b5...45e

[Prestekragen]

Bra, ikke svar heller. Forhåpentligvis lærer han av dette og innser hva han har tapt og ikke får tilbake. Kanskje det får han til å oppføre seg litt mer ok senere. Tenk så mange andre flotte mannfolk det fins der ute til deg!

[AnonymBruker]

Bra, ikke svar heller. Forhåpentligvis lærer han av dette og innser hva han har tapt og ikke får tilbake. Kanskje det får han til å oppføre seg litt mer ok senere. Tenk så mange andre flotte mannfolk det fins der ute til deg!

Skal ikke svare nei. Før svarte jeg omtrent med en gang jeg så det, men det skal jeg ikke nå. Han skal mest sannsynlig hjem til seg selv på søndag, og da kommer han til å ringe meg. Han pleier å ringe meg om natta når jeg sover. Men denne gangen skal jeg bare ignorere det

Anonymous poster hash: 4d7b5...45e

[got2go]

Han bare leker med deg og vrir det mot at alt er din feil. Gidder du virkelig å være sammen med en som har 2 jenter han bytter på?

Vær sterk og kutt all kontakt. Det er bedre å kutte nå, og sitte igjen med kjærlighetssorg enn å fortsette flere måneder med bare skuffelser.

Endret 17. juli 2014 av got2go

[Ramona]

Han er ikke bipolar, men har en personlighetsforstyrrelse.

[AnonymBruker]

Han bare leker med deg og vrir det mot at alt er din feil. Gidder du virkelig å være sammen med en som har 2 jenter han bytter på?

Vær sterk og kutt all kontakt. Det er bedre å kutte nå, og sitte igjen med kjærlighetssorg enn å fortsette flere måneder med bare skuffelser.

Ja, er glad jeg har innsett det nå. Jeg har hatt håp i mange mnd nå. Et håp om at han skulle velge meg igjen. Men nå vil jeg ikke ha han igjen. Jeg kan offisielt si at jeg ikke elsker han mer. Jeg har nok ennå noen følelser igjen, og jeg savner han til tider. Men jeg kan ikke elske en som forlot meg til fordel for ei annen.

Denne våren og sommeren har føles som flere kjærlighetssorger. Han har vært utrolig grei og morsom å snakke med mange ganger, gitt meg fine komplimenter og han har mimra om de gode minnene våre. Det har gitt meg håp, men så kunne han plutselig knuse alt håp. Det har skjedd så mange ganger i løpet av det siste halvåret. En gang skrev jeg at jeg har tilgitt han, men jeg kan ikke stole på han lenger. Da angrep han meg med å gi meg skylden for at han gikk tilbake til ho. Banneord og han virka irritert...

Anonymous poster hash: 4d7b5...45e

[AnonymBruker]

Han er ikke bipolar, men har en personlighetsforstyrrelse.

Jeg vet ikke hva han har, men det har vært utrolig slitsomt. Jeg var verdens beste kjæreste i det ene øyeblikket, men i det neste øyeblikket var jeg plutselig dårlig kjæreste. Jeg kan ta et eksempel.

Han hadde nettopp begynt med trening, og han hadde trent 3-4 ganger på to uker. Treninga bestod av litt løping utendørs og litt styrke innendørs. Jeg skulle besøke han etter disse to ukene, og han spurte om jeg så forskjell. Jeg måtte helt ærlig si at jeg ikke så noen forskjell ennå. Han hadde jo bare trent 3-4 ganger, og kunne ikke forvente å se en forskjell så raskt. Da ble det helvete igjen. Vi var på vei ut døra for å gå tur da han spurte, og hele turen ble ødelagt.

Jeg følte jeg faktisk måtte lyve for han. Han la på seg litt i løpet av tida vi var sammen, og han fikk høre det av familien. Da ble han så deprimert. Jeg prøvde jo å trøste han, og si at han ikke hadde lagt på seg, men det nytta ikke. Jeg kommer aldri til å glemme den gangen han åpna vinduet, og var på vei til å klatre ut for å hoppe. Jeg var så redd, tok tak i han, holdt han og sa "ikke gjør det" med tårene i øyene...

Noen ganger krevde han at jeg måtte skrive en lang unnskyldning på Facebook til han. Vi hadde (har fortsatt faktisk) en egen gruppe der vi skrev søte meldinger og ting vi hadde på hjertet. Men jeg måtte av og til skrive lange unnskyldninger der for å beklage meg, og han gav meg en frist også. Mange ganger visste jeg ikke hva jeg skulle skrive, og jeg begynte å stresse med å få det ferdig til tida...

Anonymous poster hash: 4d7b5...45e

[Kvinne87Rogaland]

Herregud, han høres ut som en psykopat! Han har jo fullstendig manipulert deg! Hvorfor skal alt handle om han hele tiden? Han vrir på ting og prøver å innbille deg at noe er din feil, når det virkelig ikke er det. Han er tydeligvis en lystløgner også!

Sånne menn er farlige, de kan manipulere deg og bryte deg helt ned til du føler at du er ikke verdt noenting, og dermed kontrollere deg. Han er stygg med deg når du er sammen med han, men snill når han merker at du glir bort. HELT SYKT!

Du må komme deg vekk fra ham. Du må bygge selvtillit og innse at han er en verdiløs drittsekk som aldri kan gjøre deg lykkelig, bare nedbrutt og ulykkelig.

Det at du måtte skrive unnskyldinger til ham når du ikke hadde gjort noe galt er jo helt hårreisende! Han er virkelig syk!

Du er bare 20 år, og sikkert ganske sårbar etter den behandlingen fra ham, men nå må du være sterk og få ham helt ut av livet ditt. Gi klar beskjed om at han ikke skal kontakte deg. Be om hjelp fra familie og venner om du må.

Når du til slutt er kvitt ham og kommet deg over dette, da kan du bli lykkelig og finne en som er verdt å ha en så snill og gavmild kjæreste som deg

Lykke til!

[AnonymBruker]

Herregud, han høres ut som en psykopat! Han har jo fullstendig manipulert deg! Hvorfor skal alt handle om han hele tiden? Han vrir på ting og prøver å innbille deg at noe er din feil, når det virkelig ikke er det. Han er tydeligvis en lystløgner også!

Sånne menn er farlige, de kan manipulere deg og bryte deg helt ned til du føler at du er ikke verdt noenting, og dermed kontrollere deg. Han er stygg med deg når du er sammen med han, men snill når han merker at du glir bort. HELT SYKT!

Du må komme deg vekk fra ham. Du må bygge selvtillit og innse at han er en verdiløs drittsekk som aldri kan gjøre deg lykkelig, bare nedbrutt og ulykkelig.

Det at du måtte skrive unnskyldinger til ham når du ikke hadde gjort noe galt er jo helt hårreisende! Han er virkelig syk!

Du er bare 20 år, og sikkert ganske sårbar etter den behandlingen fra ham, men nå må du være sterk og få ham helt ut av livet ditt. Gi klar beskjed om at han ikke skal kontakte deg. Be om hjelp fra familie og venner om du må.

Når du til slutt er kvitt ham og kommet deg over dette, da kan du bli lykkelig og finne en som er verdt å ha en så snill og gavmild kjæreste som deg

Lykke til!

Takk for svar

Ja, jeg har tenkt nå at han har noen kjennetegn på det ja. Men mange ganger kunne han være verdens beste, og jeg følte meg lykkelig. Men så klart var de negative stundene alt for mange av. Jeg følte meg ikke god nok for han. Jeg sa det til han, men da skulle han forsikre seg om at jeg var god nok for han. Jeg ble forvirra mange ganger. Jeg var så redd for å gjøre feil. Han sa at jeg gjorde han om til "gjerningsmannen" og "offeret" på samme tid. Han trua med å slå såå mange ganger. Men etter hvert kunne han finne på å si unnskyld og si så mange fine ting til meg. Jeg husker han skrev en laaang unnskyldning til meg. Han hadde vært litt alene hjemme og tenkt litt. Han skrev at han hadde vært en manipulerende og egoistisk drittsekk som hadde fått meg til å tenke dårlig om meg selv. Han beklagde seg så mye, og jeg husker jeg tenkte at det kom til å ordne seg nå. Men nei, det ble egentlig bare verre etter dette.

Jeg husker en fin sommerdag i fjor sommer. Jeg skulle sole meg og hadde det egentlig ganske fint. Han ringte meg, og var deprimert. Jeg husker ærlig talt ikke hva som var galt denne gangen, for han var så ofte deprimert og jeg har nok fortrengt en del siden det var så vondt for meg også. Vi snakka lenge. Jeg gikk rundt ute og gikk bort fra familien når de nærma seg. Jeg ville jo ikke at de skulle høre noe. Jeg husker han snakka om å ta livet sitt. Han stod visstnok ved vinduet. Plutselig ble telefonsamtalen brutt! Jeg fikk nesten panikk for jeg trodde han hadde hoppa! Jeg ringte igjen, men fikk ikke svar. Men han ringte opp igjen kort tid etterpå da heldigvis.

Jeg hata når han trua med å ta livet. Det var rett før jeg gikk til foreldrene hans for å fortelle det. Jeg følte meg håpløs og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Derfor må jeg innrømme det var litt deilig da han begynte på skolen igjen. Da ble han jo opptatt med det.

Men det er en ting jeg lurer på. Han sier at den nye jenta fiksa han på kort tid (noen mnd) og at ho rydda opp etter meg. Hvordan kan ho ha gjort det? Det lurer jeg på. Er det bare noe han sier? Jeg husker jeg tenkte at jeg ikke kunne være psykologen hans når vi var sammen. Jeg prøvde så godt jeg kunne å trøste han, men det gikk ikke. Ene gangen lagde han et hull i veggen på rommet sitt, fordi han var så sint og trist. Han fikk nok, og sparket til veggen. Det hullet kommer han til å se på hver gang han legger seg om kvelden...

Anonymous poster hash: 4d7b5...45e