Skadeerstatningsloven og hund

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg regner ikke med at absolutt alle har peiling på dette, men om noen kanskje har vært borti noe lignende blir jeg veldig glad for svar.

I paragrafen om ansvar for dyr, særlig nr 4 som sier:

§ 1-5.(ansvar for dyr)

4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-26/KAPITTEL_1#§1-2

Hva legges i den?

Min hund var i et kort bånd, satt nedenfor meg. Eier av den andre hunden satt over meg, hennes hund gikk litt rundt i sitt bånd (langt bånd). Jeg ga hunden min vann i vannskålen hans. Normalt har jeg ikke sett tendenser til at han er "eiesyk" over det, men denne gangen skjedde det. Hund nr to kom litt for nært, min hoppa mot han og bet. Jeg hadde han fortsatt i båndet (som jeg holdt). Jeg tok tak i bånd og sele og fikk de fra hverandre.

Senere på dagen finner eier til hund nummer to ut at han hadde et bittsår. Drar til dyrlegen. Legges i narkose, åpnes for å sjekke om det mer skade (ingenting, kun en "lomme"). Sys igjen. Hunden ga ingen tegn til smerte/vondt noe sted når det skjedde, annet enn at han ble redd (det ble vel egentlig vi også).

Nå er det full uenighet mellom oss eiere. Hennes hund er ikke forsikret. Hun mener jeg skal betale alt. Når jeg leser loven tolker jeg den dit at jo, hunde har hatt "tilbørlig tilsyn" og "det som er rimelig å kreve for å hindre skade". Jeg holdt han i kort bånd. Jeg hadde han i nærheten av meg, på nedsiden. Vannskåla på samme sted. Hund to i lengre bånd. Tusler litt rundt.

Jeg mener at jeg ikke er alene om ansvaret for situasjonen, selv om det var hennes som ble skadet. Det hadde vært en helt annen situasjon hvis jeg f.eks ikke hadde han i bånd eller at han slet seg løs fra meg, for å angripe. Her reagerte han på at hund to kom for nært.

Jeg har foreslått at vi betaler halvparten hver (i utgangspunktet ville jeg helst sett at jeg dekket det som tilsvarer egenandelen, men..forsikring finnes jo ikke for den hunden). Hun mener som sagt jeg skal dekke alt.

Hva er egentlig rett og rimelig?

For ordens skyld, hvis vi ikke kommer til enighet og det eskalerer så tar jeg kontakt med advokaten på mandag, bare for å faktisk få et klart svar på det hele.

Anonymous poster hash: 865a1...f39

[AnonymBruker]

Min vurdering ut i fra infoen du gir så har dunhatt kontroll på din hund, mens hund nr 2 har vært i litt for langt bånd.

Da må eier til hund 2 bære ansvaret for sin hunds skade.

I stenden for å gå inn i lange diskusjoner si klart i fra at mener hun du skal betale noe vil du diskutere med advokat først. Du har vel innboforsikring med rettshjelpsdekning?

Bør ikke alle ansvarlige dyreeiere forsikre dyrene sine?

Anonymous poster hash: 918a1...0cd

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke rettssystemet egentlig har særlig lyst å blande seg borti sånne saker, men rent etisk mener jeg at dere bør betale halvparten hver.

Et par spørsmål dog, hvor langt hoppet din hund for å nå tak i den andre, eller dvs, hvor nært kom den andre før din reagerte? Og hadde eieren av den andre hunden spurt deg om det var greit at hundene kom nært nok til å hilse, eller hadde du på andre måter tatt initiativ til at hundene kunne komme så nært hverandre?

Anonymous poster hash: 1cc0e...e0a

[AnonymBruker]

Min vurdering ut i fra infoen du gir så har dunhatt kontroll på din hund, mens hund nr 2 har vært i litt for langt bånd.

Da må eier til hund 2 bære ansvaret for sin hunds skade.

I stenden for å gå inn i lange diskusjoner si klart i fra at mener hun du skal betale noe vil du diskutere med advokat først. Du har vel innboforsikring med rettshjelpsdekning?

Bør ikke alle ansvarlige dyreeiere forsikre dyrene sine?

Anonymous poster hash: 918a1...0cd

Jeg mener jo selv at forsikring på hunden(dyr) er en selvfølge..

Men det er ikke lovpålagt, så det er nå fritt frem egentlig.

Jeg tror ikke rettssystemet egentlig har særlig lyst å blande seg borti sånne saker, men rent etisk mener jeg at dere bør betale halvparten hver.

Et par spørsmål dog, hvor langt hoppet din hund for å nå tak i den andre, eller dvs, hvor nært kom den andre før din reagerte? Og hadde eieren av den andre hunden spurt deg om det var greit at hundene kom nært nok til å hilse, eller hadde du på andre måter tatt initiativ til at hundene kunne komme så nært hverandre?

Anonymous poster hash: 1cc0e...e0a

Jeg tror heller ikke rettssystemet bryr seg så voldsomt, men vil spørre hvis det eskalerer til det.

Eier er ei venninne av meg, så dette er en utrolig kjip situasjon. Så de hadde hilsa på hverandre flere timer i forveien. Det var først det med vannskåla som gjorde at min tydeligvis reagerte.

Hoppet ikke langt, den andre kom rimelig nær vannskåla (som jeg hadde satt et stykke unna dem, nede med mine bein). Nå i ettertid ser jeg at jeg burde kanskje satt skåla flere meter unna.

Dette er en ny hund for meg (han er dog en "eldre kar"). Ut i fra informasjonen jeg har fått om han så reagerer han ikke slik. Dominant, ja, derfor holder jeg han generelt litt på avstand fra andre. Han er normalt ikke eiesyk og tålmodig med de fleste hundene vi har møtt. Han pleier bare å gå hvis han er lei andre hunder.

Anonymous poster hash: 865a1...f39

[AnonymBruker]

Hmm. Da blir det litt verre. Spørsmålet er etter min mening om du kan ansees å ha godkjent at den andre hunden kom så nært din - for hvis du har godkjent at hundene fikk hilse og siden gitt inntrykk av at det var greit for den andre å komme så nært i de fleste situasjoner, så faller ansvaret i større grad på deg.

Anonymous poster hash: 1cc0e...e0a

[AnonymBruker]

For øvrig er det meget mulig at din hund overreagerer nå fordi han er ny hos deg, spørs litt hvor lenge du har hatt ham. Det kan ta mange måneder før en hund faller ordentlig til ro i nytt hjem, så man bør vise ekstra hensyn til hunden de første månedene. Men det kan jo høres ut som han generelt har ressursforsvar for enkelte ting han anser som sine, så her må du bare kontrollere situasjonene og unngå at han føler seg tvunget til å si fra på denne måten. Ikke la ham ha ressurser når det er andre hunder i nærheten, og med tiden til hjelp kan man til slutt belønne vekk den slags adferd, hvis du får hjelp til å sette opp et treningsprogram. Ressursforsvar er forsåvidt helt normalt, men reaksjonen var jo litt overdrevet.

Anonymous poster hash: 1cc0e...e0a

[AnonymBruker]

Hmm. Da blir det litt verre. Spørsmålet er etter min mening om du kan ansees å ha godkjent at den andre hunden kom så nært din - for hvis du har godkjent at hundene fikk hilse og siden gitt inntrykk av at det var greit for den andre å komme så nært i de fleste situasjoner, så faller ansvaret i større grad på deg.

Anonymous poster hash: 1cc0e...e0a

Jeg ser den, men mener likevel at det er et uhell. Og at det er urimelig fra hennes side å mene jeg skal dekke absolutt alt. Da både som hundeeier som har selv valgt å ikke ha forsikring og som venninne.

Skikkelig kjip situasjon, men det løser seg nok på et eller annet vis. Jeg kommer iallefall ikke til å bare betale før jeg evt har fått det bekreftet fra dem som kan regelverket om at det er mitt ansvar alene eller om det er delt. Det er vel der det egentlig ligger.

Anonymous poster hash: 865a1...f39

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som om du har loven på din side. "Tilbørlig tilsyn"-kravet strekker seg ikke så langt, du var til stede og hadde normal styring på hunden. Det handler om tilsyn, ikke om full kontroll. Det er samme krav som erstatningskrav mot foreldre når barn gjør skade, og tilbørlig tilsyn handler mest om når ungene vandrer avsted uten at foreldre følger med. Der kan man bli erstatningsansvarlig uansett egen skyld også, det kan man ikke her.

Det er i så fall det andre vilkåret, nemlig å ikke ha tatt rimelige grep for å forhindre skade, som du kunne bli tatt på. Rimelighetskravet handler stort sett om hva en fornuftig, voksen person kan forventes å gjøre. Det er rimelig å forvente at du har hunden i bånd. Det hadde du. Det er rimelig å se om det er noe i umiddelbar nærhet som vil gjøre hunden gæren. Det gjorde du. Han hadde ikke særlig rekkevidde, den andre hunden måtte nærme seg din hund for at det skulle kunne bli kontakt mellom dem.

Det viktige her, rent juridisk, er ikke hvem som i størst grad kan klandres for at din hund gikk løs på den andre hunden. For legfolk er det lett å bare vurdere det ut fra hvem som angrep hvem, men det er ikke det vi skal vurdere. Det viktige her er om du ikke har levd opp til hva man med rimelighet kan forvente av en hundeeier. Jeg kan ikke se at det du har gjort avviker særlig fra det vanlige hundeeiere kan forventes å gjøre. Jeg kan naturligvis ikke garantere noe, men det er viktig å huske på selve lovteksten, ikke bare "hvem har skylden?". Lovteksten sier at du må ha vært mindre ansvarlig enn man kan forvente. Jeg kan ikke se at du har vært det.

Anonymous poster hash: 9ea04...53c

[AnonymBruker]

For øvrig er det meget mulig at din hund overreagerer nå fordi han er ny hos deg, spørs litt hvor lenge du har hatt ham. Det kan ta mange måneder før en hund faller ordentlig til ro i nytt hjem, så man bør vise ekstra hensyn til hunden de første månedene. Men det kan jo høres ut som han generelt har ressursforsvar for enkelte ting han anser som sine, så her må du bare kontrollere situasjonene og unngå at han føler seg tvunget til å si fra på denne måten. Ikke la ham ha ressurser når det er andre hunder i nærheten, og med tiden til hjelp kan man til slutt belønne vekk den slags adferd, hvis du får hjelp til å sette opp et treningsprogram. Ressursforsvar er forsåvidt helt normalt, men reaksjonen var jo litt overdrevet.

Anonymous poster hash: 1cc0e...e0a

Ja, det var en overdrevet reaksjon, det er jeg også enig i.

Men håper at dette blir med den ene gangen og at det hele løser seg på ett vis. Problemet ligger vel mer i at hun mener det er min feil og at jeg mener det er delt ansvar. Og at vi har begge følelser involvert, både som hundeiere og venner, samt vi tolker selve loven ulikt basert på våre følelser.

Skulle ønske jeg bare kunne tatt en telefon til noen som kunne gitt meg et svar på hva som er fasiten her, men ser for meg at fasiten kanskje vil variere fra situasjon til situasjon.

Anonymous poster hash: 865a1...f39

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som om du har loven på din side. "Tilbørlig tilsyn"-kravet strekker seg ikke så langt, du var til stede og hadde normal styring på hunden. Det handler om tilsyn, ikke om full kontroll. Det er samme krav som erstatningskrav mot foreldre når barn gjør skade, og tilbørlig tilsyn handler mest om når ungene vandrer avsted uten at foreldre følger med. Der kan man bli erstatningsansvarlig uansett egen skyld også, det kan man ikke her.

Det er i så fall det andre vilkåret, nemlig å ikke ha tatt rimelige grep for å forhindre skade, som du kunne bli tatt på. Rimelighetskravet handler stort sett om hva en fornuftig, voksen person kan forventes å gjøre. Det er rimelig å forvente at du har hunden i bånd. Det hadde du. Det er rimelig å se om det er noe i umiddelbar nærhet som vil gjøre hunden gæren. Det gjorde du. Han hadde ikke særlig rekkevidde, den andre hunden måtte nærme seg din hund for at det skulle kunne bli kontakt mellom dem.

Det viktige her, rent juridisk, er ikke hvem som i størst grad kan klandres for at din hund gikk løs på den andre hunden. For legfolk er det lett å bare vurdere det ut fra hvem som angrep hvem, men det er ikke det vi skal vurdere. Det viktige her er om du ikke har levd opp til hva man med rimelighet kan forvente av en hundeeier. Jeg kan ikke se at det du har gjort avviker særlig fra det vanlige hundeeiere kan forventes å gjøre. Jeg kan naturligvis ikke garantere noe, men det er viktig å huske på selve lovteksten, ikke bare "hvem har skylden?". Lovteksten sier at du må ha vært mindre ansvarlig enn man kan forvente. Jeg kan ikke se at du har vært det.

Anonymous poster hash: 9ea04...53c

Og det egentlig det du skriver at jeg selv mener jeg har gjort rett.

Men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det frem til henne på en fornuftig måte.

I verste tilfelle, hva er konsekvensen for noe slikt? Kan politiet bli involvert og mene at hunden min skal bli avlivet? Eller vil det verste bli at jeg får en anmeldelse og en beskjed om at hele ansvaret ligger på meg? Jeg vil helst unngå alt det. (Og letteste måten på det er vel å bare betale, selv om jeg mener at det ikke er rett.)

Anonymous poster hash: 865a1...f39

[FrkHumle]

Lovmessig kan man vel si at du har gjort det som stod i din makt, men samtidig så stoppet du ikke den andre hunden når den kom nært.

Moralsk sett så bør du betale alt. Din hund bet, du burde betale. Første gangen noe slikt skjer er man ikke forberedt, men det er fortsatt ditt ansvar siden det er din hund.

[AnonymBruker]

Ja, hunder er levende vesener, og dere hadde hilst og snakket i forkant av situasjonen, så det blir nok så mye hvis-men-om-kanskje i sånne saker at det tvilsomt finnes noen fasit.

Jeg tipper man juridisk hadde kommet frem til delt skyld.
Men etisk sett hadde jeg nok bladd opp og betalt hele regningen ut fra det du har forklart her. Fordi du høres ut til å ha godkjent at hundene kunne hilse, og da er det naturlig å anta at din hund ikke biter uten nevneverdig provokasjon. Det eneste din venninne kan lastes for her er å ikke ha forsikring på hunden sin - det synes jeg er en anelse uansvarlig, men som du sier så er det jo ikke lovpålagt å ha forsikring på hunden sin.

Et rent uhell ville jeg ansett som hvis en fremmed eller din venninne tråkket hunden din på halen eller ved et uhell gjorde noe annet som skremte den, og den reagerte med å bite og volde skade. Da er det en normal reaksjon fra hunden og ingens feil. Mens her biter hunden din "uprovosert" på grunn av en vannskål (ja, hundeeiere bør vite at hunder kan ha ressursforsvar, men jeg tror ikke man kan forvente at den gjengse hundeeier forventer at en hund plutselig forsvarer en vannskål uten mildere signaler som f.eks. knurring først - hadde det vært et tyggebein hadde det vært noe helt annet). Hadde det vært min hund hadde jeg tilbudt meg å betale alt (og hadde jeg da vært venninnen så hadde jeg kanskje blitt såpass fornøyd med velviljen at jeg nøyde meg med å få dekket halve regningen...).

Anonymous poster hash: 1cc0e...e0a

[FrkHumle]

Og det egentlig det du skriver at jeg selv mener jeg har gjort rett.

Men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det frem til henne på en fornuftig måte.

I verste tilfelle, hva er konsekvensen for noe slikt? Kan politiet bli involvert og mene at hunden min skal bli avlivet? Eller vil det verste bli at jeg får en anmeldelse og en beskjed om at hele ansvaret ligger på meg? Jeg vil helst unngå alt det. (Og letteste måten på det er vel å bare betale, selv om jeg mener at det ikke er rett.)

Anonymous poster hash: 865a1...f39

Det er ikke aktuelt med avlivning og slike ting, det kan du bare ta med ro. Det er normal eie-aggresjon, og alle med kjennskap til hund vet at det kan forekomme blant de roligste og mest stabile hunder.

[AnonymBruker]

Hunden din blir garantert ikke avlivet på grunn av én sånn situasjon, og jeg tviler på at politiet kommer til å orke å gjøre så mye som å gi deg en bot, men om dette er en venninne du ellers setter pris på så ville jeg ikke en gang tatt anmeldelser og den slags med i beregningen, jeg ville for lengst betalt som en unnskyldning til venninnen og for å bevare vennskapet.

Anonymous poster hash: 1cc0e...e0a

[AnonymBruker]

Og det egentlig det du skriver at jeg selv mener jeg har gjort rett.

Men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det frem til henne på en fornuftig måte.

I verste tilfelle, hva er konsekvensen for noe slikt? Kan politiet bli involvert og mene at hunden min skal bli avlivet? Eller vil det verste bli at jeg får en anmeldelse og en beskjed om at hele ansvaret ligger på meg? Jeg vil helst unngå alt det. (Og letteste måten på det er vel å bare betale, selv om jeg mener at det ikke er rett.)

Anonymous poster hash: 865a1...f39

Og det egentlig det du skriver at jeg selv mener jeg har gjort rett.

Men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det frem til henne på en fornuftig måte.

I verste tilfelle, hva er konsekvensen for noe slikt? Kan politiet bli involvert og mene at hunden min skal bli avlivet? Eller vil det verste bli at jeg får en anmeldelse og en beskjed om at hele ansvaret ligger på meg? Jeg vil helst unngå alt det. (Og letteste måten på det er vel å bare betale, selv om jeg mener at det ikke er rett.)

Anonymous poster hash: 865a1...f39

Hundelovens § 18 sier blant annet følgende:

"c) En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt".

Så da blir spørsmålet om hunden din kan antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn det hunder vanligvis utgjør. I tillegg må det ikke kunne fryktes at han angriper samme eiers hund igjen. Personlig ser jeg ikke for meg det, men igjen, jeg tør ikke garantere for noe som helst. Utgangspunktet er at man kan kreve avliving, men du vil jo neppe ta med din hund for å besøke denne hunden i fremtiden uansett og slik glefsing tilsier ikke at din hund er unormalt aggressiv.

Samme paragraf sier også at politiet kan vedta å avlive en hund etter angrep på f.eks. en annen hund:

"Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt".

Svaret blir vel som over: Jeg synes det virker merkelig å vurdere det dithen at din hund bør avlives, det var en reaksjon på en fremmed hund som kom og skulle ta av noe han oppfattet som hans eget. Dere er vel ikke naboer, så fortsatt hundehold vil neppe føre til noen særlig risiko eller utrygghetsfølelse for den andre hundeeieren eller hennes hund. Samtidig er det dessverre vanskelig å si noe helt, helt sikkert her, det blir skjønnsutøvelse uansett. Når hundeeier er en venninne av deg høres det rart ut om hun skulle kreve kjæledyret ditt avlivet uansett økonomisk uenighet.

Så jeg tviler veldig sterkt på at det blir snakk om avliving selv hvis du forfølger denne saken. Men det er en teoretisk mulighet for det. All fornuft tilsier at din hund ikke blir vurdert som farligere enn andre hunder eller noen legitim grunn til usikkerhet i fremtiden, selv om det er en viss juridisk åpning for å vurdere det annerledes.

Anonymous poster hash: 9ea04...53c

[AnonymBruker]

Det er ikke aktuelt med avlivning og slike ting, det kan du bare ta med ro. Det er normal eie-aggresjon, og alle med kjennskap til hund vet at det kan forekomme blant de roligste og mest stabile hunder.

Takk gud for det, for det fortjener han ikke. Uansett hvor idiotisk det var å bite den andre fordi han kom nær.

Jeg er veldig delt, den ene delen av meg sier bare betal skiten, det er ikke så himla mye penger (selv om det strengt talt ikke er penger jeg har), det er ikke verd at hun skal hate meg (selv om jeg tror at vi egentlig ikke vil være så gode venner i ettertid). Den andre delen sier at "vettu hva, det ikke rettferdig at jeg skal betale alt fordi du driter i å forsikre dyret", den tydeligvis litt mer egosentriske siden av meg. (Som også tenker at det kan bli snakk om mer penger enn det jeg vet nå, fordi de skal tilbake til dyrlegen på mandag).

Anonymous poster hash: 865a1...f39

[AnonymBruker]

Hundelovens § 18 sier blant annet følgende:

"c) En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr,

Anonymous poster hash: 9ea04...53c

Det er jo heller ingen vesentlig skade i denne saken. Med mindre det er svært store mangler i TS sin fremstilling av seg selv og historien, så er sjansen for at det blir vedtatt avliving nærmest null. TS har dessuten ikke vist noen nevneverdig uansvarlighet, hunden var i bånd, og det er dermed enkelt for andre å holde seg unna selv om hunden skulle ha vært ansett som farlig. Det er nok ingen fare for videre konsekvenser, men etisk sett synes jeg fortsatt TS bør tilby seg å betale hele veterinærregningen fordi det høres ut som h*n hadde gitt godkjenning til at hundene kunne omgås, uten å advare om mulig ressursforsvar.

Anonymous poster hash: 1cc0e...e0a

[AnonymBruker]

Hunden din blir garantert ikke avlivet på grunn av én sånn situasjon, og jeg tviler på at politiet kommer til å orke å gjøre så mye som å gi deg en bot, men om dette er en venninne du ellers setter pris på så ville jeg ikke en gang tatt anmeldelser og den slags med i beregningen, jeg ville for lengst betalt som en unnskyldning til venninnen og for å bevare vennskapet.

Anonymous poster hash: 1cc0e...e0a

Det skjedde i går. Og jeg har ikke noen planer om anmeldelse, jeg er vel mer redd for at hun kunne gjort det.

Vi er ikke så gode venner at jeg blir fryktelig lei meg hvis vi ikke forblir venner, litt dumt, men ut over det. Men jeg mener jo at vi burde klare å bli enig om det økonomiske, uten å leke "hvem sin feil"-leken. Jeg er lei meg for hendelsen, jeg skulle ønske jeg hadde råd til å bare kaste pengene etter henne(samt betalt forsikring for henne!), men faktum er at jeg ikke har noe sted å hente flere tusenlapper for å bevare vennskapet når situasjonen tilsier at det ikke nødvendigvis er rett at jeg er den som skal punge ut for alt.

Anonymous poster hash: 865a1...f39

[AnonymBruker]

Det er jo heller ingen vesentlig skade i denne saken. Med mindre det er svært store mangler i TS sin fremstilling av seg selv og historien, så er sjansen for at det blir vedtatt avliving nærmest null. TS har dessuten ikke vist noen nevneverdig uansvarlighet, hunden var i bånd, og det er dermed enkelt for andre å holde seg unna selv om hunden skulle ha vært ansett som farlig. Det er nok ingen fare for videre konsekvenser, men etisk sett synes jeg fortsatt TS bør tilby seg å betale hele veterinærregningen fordi det høres ut som h*n hadde gitt godkjenning til at hundene kunne omgås, uten å advare om mulig ressursforsvar.

Anonymous poster hash: 1cc0e...e0a

Jeg er enig i det. Det virker ikke som vesentlig skade, tross at hunden ble lagt i narkose (det var jo bare for å undersøke) og jeg tviler som sagt "veldig sterkt" på at noen avlivning skulle bli aktuelt. Det var bare TS som spurte om hva som "i verste tilfelle" kunne bli konsekvensen, så jeg tok det med. Helt enig i at det er høyst, høyst usannsynlig.

Anonymous poster hash: 9ea04...53c

[FrkHumle]

Takk gud for det, for det fortjener han ikke. Uansett hvor idiotisk det var å bite den andre fordi han kom nær.

Jeg er veldig delt, den ene delen av meg sier bare betal skiten, det er ikke så himla mye penger (selv om det strengt talt ikke er penger jeg har), det er ikke verd at hun skal hate meg (selv om jeg tror at vi egentlig ikke vil være så gode venner i ettertid). Den andre delen sier at "vettu hva, det ikke rettferdig at jeg skal betale alt fordi du driter i å forsikre dyret", den tydeligvis litt mer egosentriske siden av meg. (Som også tenker at det kan bli snakk om mer penger enn det jeg vet nå, fordi de skal tilbake til dyrlegen på mandag).

Anonymous poster hash: 865a1...f39

Det med forsikringen er jo ikke din sak, så jeg synes du skal slutte å tenke på det. Så lenge det ikke er påbudt med forsikring kan man ikke bli sur for at noen ikke har det. Jeg vil vel også tro at forsikringsselskapet hadde krevd at du betalte om de fikk vite at skaden skjedde fordi din hund angrep, på samme måte som biler? (Nå er jeg på veldig tynn is her, men strengt tatt er det jo ikke riktig at hennes forsikring skal dekke skade utført av andre.) Har du egentlig sjekket om din forskring dekker noe? Vet ikke om forsikring på hunder normalt har med ansvar ovenfor skade utført av den forsikrede hunden (jeg tenker fortsatt i sammenligning til bil nå, dvs ansvarsforsikringen).

Jeg synes fortsatt at du skal betale. Det blir litt i samme bane som om man har barn, og barnet knuser en vase som koster masse mens dere er på besøk borte hos andre. Man kunne sagt at de som bor der hadde ansvar for å gjemme unna vasen, men så lenge det er din unge så betaler man uansett.