Bør jeg bli venner med eksen og damen siden jeg har barn med eksen?

[AnonymBruker]

Jeg har fått høre av mange at jeg bør bli venner med eksen og damen fordi jeg har barn med han. Barna er nesten voksne.

Faren sviktet meg såpass hardt, at jeg ikke klarer tanken på å bli venner med eksen og damen. Jeg vil ikke se de mer i mitt liv.

Er det forståelig at jeg kan få føle det sånn? eller er det styggt av meg å føle det sånn?

Noen som har hatt det som meg, og følt det samme?

Anonymous poster hash: 51f54...35b

[Gjest]

Selvfølgelig bør du det pga barna og evt barnebarn i fremtiden. Ikke nødvendigvis hjertevenner, men sånn at dere kan omgås på en normal måte .

[Pysa]

Nei, dere trenger ikke være venner. Men vær et godt menneske, ikke snakk stygt om ham foran barna. Gi ham samme oppførsel som du gir en kollega, profesjonelt og respektfullt.

[AnonymBruker]

Er barna nesten voksne? Hvis barna nærmer seg 20, så har det inen hensikt at du nå pluselig skal være venn med barnefaren og dama hans. Hvorfor skulle du det? Var barna små, så stiller saken seg helt annerledes.

Anonymous poster hash: a0305...f57

[AnonymBruker]

Du trenger absolutt ikke være venner med dem. Du må være høflig når du treffer dem, samarbeide med dem til det beste for barna, og du skal ikke snakke stygt om demtil barna dine. Ut over det har du ingen forpliktelser overfor dem, og gjør det som er greiest for deg selv.

Anonymous poster hash: 61fb6...bab

[AnonymBruker]

Du trenger da naturligvis ikke bli god venn med ham, men du bør selvsagt forsøke å ha et sivilisert forhold til ham av hensyn til barna. Du sier at barna snart er voksne, og da vil dere naturlig nok ha mindre med hverandre å gjøre: Vær sivilisert og møt opp de gangene dere må møtes (når barna eventuelt skal gifte seg, for eksempel), men du trenger jo ikke omgås ham mer enn nødvendig. Det kan ingen forvente.

Anonymous poster hash: 9c1ea...f38

[Sophie-Ann]

Du trenger ikke å bli venner med dem, men for barnas skyld bør dere kunne omgås med en ok tone.

[AnonymBruker]

Nei, dere trenger ikke være venner. Men vær et godt menneske, ikke snakk stygt om ham foran barna. Gi ham samme oppførsel som du gir en kollega, profesjonelt og respektfullt.

trådstarter: Jeg ønsker ikke å se han igjen. Det er bare sånn. Siste jeg sa til han personlig fra min side var at jeg synes at han hadde gjort meg sinnsykt vondt, og at jeg vil aldri se han igjen. Kun skrive sms i samarbeidet om barna. Han har sagt seg enig i å samarbeide på den måten. Han ønsker kun å samarbeide om barna, og minst mulig kontakt. Mens andre ber meg bli venner med han og damen for barnas del, men hvem kan klare det hvis man føler seg bedratt og sviktet på en veldig vond måte?

Jeg klarer ikke tanken på det, men jeg bør gjerne prøve, og skjerpe meg. Men det er ganske vanskelig.

Anonymous poster hash: 51f54...35b

[umwar]

Hva er planen når det kommer barnebarn da? Forvente to ulike dåpsselskap? To barnebursdager? Forvente at han ikke møter opp? Dere må omgås på et tidspunkt uansett, og sette eventuelle barnebarn foran sårte følelser. Hvis ikke du velger å ikke møte opp isåfall. Det taper alle på

[AnonymBruker]

trådstarter: Jeg ønsker ikke å se han igjen. Det er bare sånn. Siste jeg sa til han personlig fra min side var at jeg synes at han hadde gjort meg sinnsykt vondt, og at jeg vil aldri se han igjen. Kun skrive sms i samarbeidet om barna. Han har sagt seg enig i å samarbeide på den måten. Han ønsker kun å samarbeide om barna, og minst mulig kontakt. Mens andre ber meg bli venner med han og damen for barnas del, men hvem kan klare det hvis man føler seg bedratt og sviktet på en veldig vond måte?

Jeg klarer ikke tanken på det, men jeg bør gjerne prøve, og skjerpe meg. Men det er ganske vanskelig.

Anonymous poster hash: 51f54...35b

Jeg personlig syns ikke du trenger det. Men at du må omgås han feks i et bryllup eller stort selskap, dåp til barnebarn osv er nok noe som kommer til å skje. Dette bør kunne la seg gjøre, men et vennskap og mye samtale behoves absolutt ikke.

Anonymous poster hash: da797...fc0

[AnonymBruker]

Hva er planen når det kommer barnebarn da? Forvente to ulike dåpsselskap? To barnebursdager? Forvente at han ikke møter opp? Dere må omgås på et tidspunkt uansett, og sette eventuelle barnebarn foran sårte følelser. Hvis ikke du velger å ikke møte opp isåfall. Det taper alle på

trådstarter: jeg ville møtt opp på slike annledninger, men jeg hadde unngått han og damen hans. Men jeg hadde møtt opp.

Anonymous poster hash: 51f54...35b

[Tropic]

Det du bør tenke over er barnedåp, barnebursdag og bryllup. Da må du jo enten møte han eller ikke dukke opp. Utrolig vanskelig om du skal kreve at barna dine arragerere flere bursdagsselskap pga det f.eks. Enda vanskeligere med barnedåp og bryllup!

[AnonymBruker]

Du trenger ikke ha et vennskapelig forhold til hans nye dame, men selvsagt opptre sivilisert og vennlig når du treffer dem.

Det samme gjelder barnefar og at kommunikasjonen er god nok til at dere kan bli enige om ting.

Og uansett skal du selvsagt aldri snakke negativt om ham eller henne foran barna.

Anonymous poster hash: 69720...e62

[Gjest Blomsterert]

Du trenger ikke bli venner med ham og damen.

Jeg reagerer på at du ikke en gang vil se ham,men nå spørs det hvor lang tid det har gått.

Det jeg lurer på er hvordan barna deres tar dette?

[umwar]

trådstarter: jeg ville møtt opp på slike annledninger, men jeg hadde unngått han og damen hans. Men jeg hadde møtt opp.

Anonymous poster hash: 51f54...35b

Jeg ser problemet. Jeg har det samme problemet med mine foreldre. Men; de MÅ oppføre seg høflig og ikke lage noe dårlig stemning dersom de møter opp i selskap. Høflig, men ikke kjærlig er kravet. Sålenge damen kun er dame ( ikke samboer/gift)KAN jo barna la vær å invitere henne for husfredens skyld. Foreldre er viktigere enn nye partnere mener jeg

[AnonymBruker]

Å bli venner med dem trenger du ikke, du trenger vel egentlig ikke ha spesielt mye kontakt med eksen heller, nå når barna nesten er voksne og stort sett kan kommunisere direkte med faren sin.

Anonymous poster hash: ca485...fc4

[Sillicious]

Nei, trenger ikke det. Forstår deg, jeg ..

[AnonymBruker]

trådstarter: jeg ville møtt opp på slike annledninger, men jeg hadde unngått han og damen hans. Men jeg hadde møtt opp.

Anonymous poster hash: 51f54...35b

Men så vanvittig slitsomt å skulle invitere besteforeldre som er bitre fiender i sine barns bursdagsselskap! Bryllup er forhåpentligvis store nok til at klein stemning kan kamufleres, men rundt kaffebordet i barnebursdagenevil jo denne isfronten drepe absolutt alt som er av hygge. Og du kommer kanskje til å klage til barna dine om hvor lite interessert du er i å se den "drittsekken" også, samtidig som de stresser rundt for å planlegge bryllup, dåp eller bursdag?

Anonymous poster hash: 5a7e2...523

[Heisanndu]

Hei ts, jeg er i samme situasjon og jeg kommer aldri til å veksle et ord med eksen. Han sviktet på det groveste og var enda verre i flere år etterpå, 30 års ekteskap var ikke verdt å oppføre seg anstendig engang.

Etter mitt syn er det et valg han gjorde med å oppføre seg som en drittsekk. Mitt valg nå er å overse og ignorere han/dem fullstendig.

Jeg markerer meg på den måten at jeg overser dem i slike fora. Selv om jeg kanskje framstår bitter og alt det der, vil jeg ikke ha noe kontakt. Å være venn, er absolutt uhørt. Vil ikke ha venner som lyver og lurer.

Så nei, du trenger ikke være venn pga barna. Man kan da gå i dåp, bursdager osv og bare overse likevel.

[AnonymBruker]

Hei ts, jeg er i samme situasjon og jeg kommer aldri til å veksle et ord med eksen. Han sviktet på det groveste og var enda verre i flere år etterpå, 30 års ekteskap var ikke verdt å oppføre seg anstendig engang.

Etter mitt syn er det et valg han gjorde med å oppføre seg som en drittsekk. Mitt valg nå er å overse og ignorere han/dem fullstendig.

Jeg markerer meg på den måten at jeg overser dem i slike fora. Selv om jeg kanskje framstår bitter og alt det der, vil jeg ikke ha noe kontakt. Å være venn, er absolutt uhørt. Vil ikke ha venner som lyver og lurer.

Så nei, du trenger ikke være venn pga barna. Man kan da gå i dåp, bursdager osv og bare overse likevel.

Trådstarter: Ja, der føles nedverdigende å være venner med en som har løyet, såret meg ganske sterkt og sviktet meg. Så jeg har oversett han i det siste. Jeg har prøvd ulike metoder. En stund prøvde jeg å være mer venner med han, men det funket ikke i det hele tatt. Husker jeg gikk sammen på et foreldremøte og da begynte han å snakke om hvor fantastisk damen sin sønn var. Jeg var ikke så interessert å høre om damen han forlot meg til fordel for sin sønn , på et foreldremøte. Men jeg kommer til å stille opp i dåp, bursdager osv, Selvfølgelig. Men jeg sliter litt med å omgås han ellers. Jeg får det ikke til å funke på en måte. Når vi snakket sammen så sa han plutselig: Jeg må skynde meg, også smilte han og sa: Damen har laget mat til meg. Da kjente jeg det var sårt, for han forlot meg for den damen. Er ikke lett sånne ting, men jeg har prøvd å takle det bedre, men vanskelig. Må jo nødt å omgås han siden vi har barn på noen måter, men hvis vi ikke hadde barn så hadde vi aldri pratet sammen igjen.

Bra at jeg ikke er alene om å tenke som jeg gjør.

Anonymous poster hash: 51f54...35b