Hvis bryllup er kjedelig - hva skal til for at du synes det er greit eller til og med blir gøy?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: fb1a9...259

[AnonymBruker]

Nr 1, nærhet til brudeparet. Søskenbarn jeg aldri treffer er kjedelig, bestevennen min mer ok

Nr 2 korte taler, maks 10 min per pers. Har vært i ett bryllup hvor alle klarte det og det var toppers. Ellers klarer ingen å holde seg korte ot konsise. Dette har en stor innvirkning på kjedsomheten.

3. Alkohol, påfyll under middag

4. Helst godt organisert tapas eller buffet, litt mindre stivt.

4. Kjekk musikk og folk som faktisk danser.

5. Var i et bryllup hvor de laget morsom intro om hver person med bilde som hang på veggen, mange morsomme samtaler der. Eks "Helen, min bestevenn. Best kjennt for sine store tær, utholdende festvirksomhet og gigantiske hjerte. Hun harnfor eksempel...." og så legger man på så mye man vet personen tåler av humor. "svigermor, mamma, den beste og mest gavmilde i verden. Hun har for eksempel..."

Anonymous poster hash: 8ee67...fe6

[AnonymBruker]

Det ble nevnt litt i den andre tråden der:

God mat
God drikke
Får sitte vedisden av folk vi kjenner
Minst mulig ventetid
Slipper å være med i kleine leker som liksom skal være morsomme
Minst mulig taler

Jeg synes det der er en ganske god liste. Faren er at det blir mye kunstig prat med folk man knapt kjenner, og jeg synes det er det viktigste punktet. Det og lekene, leker er ofte helt forferdelige, men det er heldigvis mange som dropper det totalt. Det verste er at det er helt unødvendig å plassere folk med mennesker de ikke kjenner og å holde leker. Enkelte ting må man gjøre i bryllup, men det der er helt unødvendig. Jeg holder ut med noen taler, jeg forstår at de nærmeste kan ønske å si noen ord, men det finnes naturligvis grenser.

Til forskjell fra den over synes jeg dansen er en uting, men samtidig går det helt fint med dans bare det ikke er påbudt at alle blir med. Da kan jeg jo bare sitte og snakke med mennesker jeg kjenner. Det er når det blir tvungen sosialisering, tvungen lekenhet og tvungen tomprat at jeg virkelig går lei.

Anonymous poster hash: 8840c...499

[AnonymBruker]

Er det vanlig med taler på over 10 minutt?....

Jeg har bare vært i 3-4 bryllup, de fleste med korte taler, men et bryllup husker jeg godt som litt kjedelig. Altfor lange taler, og alle talene inneholdt bare masse skryt av brudeparet. Det er vel mer gøy når den som taler forteller noen gøyale historier og ikke framstiller alt som et glansbilde...

Anonymous poster hash: fb1a9...259

[mandel92]

Er det vanlig med taler på over 10 minutt?....

Jeg har bare vært i 3-4 bryllup, de fleste med korte taler, men et bryllup husker jeg godt som litt kjedelig. Altfor lange taler, og alle talene inneholdt bare masse skryt av brudeparet. Det er vel mer gøy når den som taler forteller noen gøyale historier og ikke framstiller alt som et glansbilde...

Anonymous poster hash: fb1a9...259

Å jada! Enkelte vet ikke å begrense seg, sist jeg var i bryllup var det flere taler som varte i over tre kvarter, middagen tok en evighet, og talene fortsatte under kaffen også. Utrolig kjedelig...

[Gjest Vampen]

Jeg synes punkt 5 hos den første ABen høres dritkleint ut, men ellers er jeg ganske enig med det som skrives. I tillegg vil jeg legge til mange sanger, og sånne pinlige opplegg som gjester og/eller brudepar skal utsettes for. Som at bruden skal beføle seg fram til mannen sin, eller at alle skal tenne lys foran brudeparet. Jo mindre ventetid, regisserte greier og tilgjort svada, jo bedre. Bryllup hadde vært langt mer hyggelig om det var en mer avslappet atmosfære, hvor man bare kunne skravle, spise og kose seg.

[AnonymBruker]

At det er avslappet og uformelt, brudeparet ikke tar seg selv så himla høytidelig, og at de har tenkt på gjestene når de har planlagt. Jeg driter i at bruden digger tapas og at lokalet var billig/koselig/såååå spesielt hvis det betyr at jeg må sitte pinetrangt til bords og stadig få albuer fra folk i matkøen i bakhodet mens jeg prøver å spise. Det ødelegger faktisk middagen. Det er helt fint å pynte seg, men ikke be gjestene komme i galla når det er det lokale samfunnshuset, kjip cateringmat og betalbar. Dårlig organiserte bryllup er det verste. Timesvis med venting, beskjeder og kontrabeskjeder, fester som starter så sent at lokalet stenger en time etterpå....

Anonymous poster hash: 225b4...595

[AnonymBruker]

- Sitte med noen jeg kjenner

- Nok mat og drikke så man blir mett

- Lite venting

- Ingen hjemmelagde sanger

- Korte taler

- Ingen tvangsdansing ala polynese

- Ingen infohefte om gjestene, oppslag e.l.

- Bli menneskelig behandlet selv om jeg er singel

Ellers tror jeg alle brudepar tjener på å gjøre det enkelt for gjestene mtp bekledning og transport, folk pynter seg i bryllup så å forlange galla, kun blå kjoler eller vikingbekledning er å ta det for langt. Likeså er det greit å holde det et sted der det er mulig å komme seg til og fra uten å bruke en formue på taxi, gjerne også ha kirke og lokale i nærheten av hverandre.

Anonymous poster hash: 0e3eb...48c

[SiMa]

Tror bryllupet vårt kommer til å oppfylle de fleste "kravene" i denne tråden. Eneste er en og en halv time ventetid mellom vielse og middag, men regner med folk klarer å småprate litt den tiden. Hvis ikke, tidspunktet for middagen er opplyst i invitasjonen, så folk kan fint vente til rett før middag med å komme. (Det er borgerlig vielse, så det er ikke "pliktig" oppmøte som ved vielse i kirken.)

Vi har sagt vi ikke ønsker sanger, sangstemme er alvorlig mangelvare på gjestelisten. Tror heller ikke det blir så mange taler. (Og tror/håper de som holder tale klarer å holde det kort og humoristisk.) Min tale skal jeg prøve å gjøre både kort og morsom. Samtidig som jeg forteller hvor fantastisk brudgommen er, så det kan bli en utfordring.

Det blir nok mat og drikke. Mange gode kaker, som skal stå fremme lenge. All dansing er frivillig (Også brudevalsen. ) Ingen påtvungen underholdning eller selskapsleker. Alle får sitte sammen med noen de kjenner. (Selv om jeg i utgangspunktet er tilhenger av blande famiiene, er ikke det aktuelt når bare min familie er invitert.) Vi er så kjipe at vi splitter par, dvs, de har ikke hverandre til bords, men kommer til å sitte i nærheten av hverandre.

Jeg synes det er en uting å sette par sammen/sette alle gjestene sammen med noen de kjenner godt fra før. Jeg opplevde det en gang, hadde min bror til bords. Han (vi) er vant til å snakke med folk vi ikke kjenner i sånne sammnehenger, synes det faktisk er hyggelig å bli kjent med nye mennesker. Han som satt på den andre siden av meg tilbragte hele kvelden med å snakke med sin borddame, som han kjente fra før. Resultatet ble at jeg store deler av middagen satt og ikke hadde noen å snakke med. (I andre selskaper, hvor kjente og ukjente har vært blandet, har det i større grad vært en gruppesamtale mellom flere som sitter i nærheten av hverandre.)

[AnonymBruker]

- Sitte med noen jeg kjenner

- Nok mat og drikke så man blir mett

- Lite venting

- Ingen hjemmelagde sanger

- Korte taler

- Ingen tvangsdansing ala polynese

- Ingen infohefte om gjestene, oppslag e.l.

- Bli menneskelig behandlet selv om jeg er singel

Anonymous poster hash: 0e3eb...48c

Kan skrive under på mye av det som nevnes her. I det hele tatt foretrekker jeg minst mulig formelt, aller helst få velge selv hvor jeg vil sitte. Og jeg blir veldig glad hvis det er buffet så jeg kan velge mat jeg klarer å spise. Da jeg har en del matintoleranser som er vanskelig å oppsummere i en melding til brudeparet. Blir kjempeglad når det er alkoholfritt så jeg slipper omgås brisne og fulle folk. Og for all del, ingenting som ligner på partyleker og denslags.

Anonymous poster hash: 9d2b5...4bc

[Tabris]

Jeg synes det er kos med bryllup i nærmeste familie, men ellers så er jeg ikke særlig glad i bryllup (og tilsvarende samlinger) uansett. Jeg er en introvert person, og slike store samlinger hvor man småprater med folk man ikke kjenner noe særlig synes jeg er ordentlig slitsomt. Men det som uansett hjelper er:

- Sitte med de man kjenner

- Korte taler

- Ikke selskapsleker og sanger ("Nå tar vi den gule sangen, dere!")

- God mat

- Alkohol

- Musikk (utover bygdedansmusikk)

Når det er sagt så er folk så forskjellige og mange vil nok like de punktene jeg har satt opp ovenfor. Så man kan jo ikke forsøke å gjøre alle til lags, det går ikke. Derfor mener jeg fortsatt at det er viktig at brudeparet lager det bryllupet de selv ønsker - uansett hva de velger, så ville jo noen foretrukke at de valgte noe annet.

[melatonin]

-ingen hjemmelagede sanger med dårlig rim og inneklemte ord..

-kunne sitte i nærheten av noen kjente, men også greit å kunne snakke med ukjente, ingen splitting av par!

-ingen selskapsleker/påtvungen dans.

-god mat og mye kaker

-variert musikk for alle aldre.

-ingen presentasjon med teite opplysninger om gjester ei heller ingen tvang at gjester må reise seg og presentere seg selv.

-relativt korte taler.

-nok alkoholfri drikke for oss som ikke drikker også et alternativ for sukkerfri brus

[AnonymBruker]

Veldig enig med alle som sier at man bør få sitte med de man vil!! Bordplassering er en uting, og en foreldet tradisjon fra forrige århundre, fatter ikke hvorfor noen vil gjestene sine så vondt at de fortsatt praktiserer det!

Anonymous poster hash: c5572...b38

[Gjest Ciegus]

Veldig enig med alle som sier at man bør få sitte med de man vil!! Bordplassering er en uting, og en foreldet tradisjon fra forrige århundre, fatter ikke hvorfor noen vil gjestene sine så vondt at de fortsatt praktiserer det!

Anonymous poster hash: c5572...b38

Uff nei, jeg hater når det ikke er bordplassering på middager hvor man ikke kjenner alle. Folk flyr rundt og setter seg sent fordi de skal se hvor den og den setter seg. Og sistemann må sitte med noen helt random fordi han ikke rakk å sette seg med kompisene. Og gamle tante Olga går rundt og pirker folk på skuldra og ber de flytte seg "for her bør jeg sitte!".

Nei takk!

[AnonymBruker]

Aldri blitt invitert i bryllup

Hadde nok sagt ja til hva som helst og gledet meg skikkelig.

Anonymous poster hash: 62caf...e41

[Chloe-]

Uff nei, jeg hater når det ikke er bordplassering på middager hvor man ikke kjenner alle. Folk flyr rundt og setter seg sent fordi de skal se hvor den og den setter seg. Og sistemann må sitte med noen helt random fordi han ikke rakk å sette seg med kompisene. Og gamle tante Olga går rundt og pirker folk på skuldra og ber de flytte seg "for her bør jeg sitte!".

Nei takk!

Enig! Fri bordplassering er bare gøy for de 10-20 i innerste krets!

En veldig godt kompromiss jeg selv har erfart:

Runde bord i selskapslokalet, med plass til 8-10 per bord.

I foajeen sto en tavle med bordnummerne og navnene på de som skulle sitte der. Under tavlen lå alle bordkortene.

Altså jeg så på tavlen og så at "aha, jeg skal sitte på bord 5 med den og den og den". Tok bordkortet mitt som det sto Chloé bord 5 på, og gikk å satte meg. Da kunne vi på bord 5 sette oss som vi ville, avhengig av hvem vi følte vi var på bølgelengde med.

Det var en helt ålreit mellomting mellom fri og fast bordplassering.