Valgets kval, to menn som er fantastiske på hver sin måte

[AnonymBruker]

Som overskriften hinter til så er jeg nødt til å velge mellom to menn, snart

Etter å ha vært singel i nå snart tre år så kjenner jeg litt på at den biologiske klokken min begynner å tikke, og at jeg savner å være i et forhold, og det å ha samboer. Men jeg har et vanskelig valg å ta.

I snart to år nå så har jeg holdt på med en mann som jeg har en utrolig kjemi med. Han er super kjekk, veldig snill, og det er et fyrverkeri mellom oss hver gang vi bedriver aktiviteter i sengen. Jeg har veldig sterke følelser for han og tror egentlig at jeg elsker han, uten at jeg har innrømmet det for hverken meg selv eller han. Men problemet er at vi har ikke et spesielt sunt forhold, alt er kjempebra de dagene vi er sammen, men han er et brent barn og har en del bagasje fra tidligere forhold som gjør at han har vanskeligheter for å stole på meg når vi ikke er sammen. Heldigvis så er han ikke sånn som nekter meg å gjøre ting og er ikke ekstrem-sjalu. Det går mer på det at han ikke stoler på meg 100% og han klarer derfor ikke å binde seg til meg 100%. Det er ikke det at han driver på med andre jenter samtidig som meg, han klarer bare ikke å gi meg hele seg selv hvis dere skjønner?

Den andre mannen i mitt liv er en som jeg har hatt en historie med i over 10 år. Vi holdt på litt når jeg var ung, men etter det så har vi aldri vært singel samtidig, men kjemien og tiltrekningen har bestandig vært der. Nå er han singel, og jeg er "singel" og han er totalt motsatt. Ikke redd for å binde seg, ikke redd for å snakke om følelsene sine og framtiden. Jeg har foreløbig ikke gjort noe annet enn å flørte litt med han og snakke om fortid/fremtid, men jeg kjenner at jeg blir mer og mer int i å prøve å se om det kan bli noe seriøst i mellom oss.

Så nå står valget mellom å bli værende i et forhold hvor framtiden er usikker, men samtidig hvor jeg fortsetter med en mann som jeg er opp etter ørene forelsket i. Eller avslutte det for å prøve å se om det kan utvikle seg til noe mer seriøst med han som er mer klar for det samme som meg.

Hvis jeg tenker logisk og fornuftig så vet jeg innerst inne at jeg ikke burde kaste bort mer tid på noen som kanskje aldri klarer å binde seg 100%. Men dessverre så er ikke kjærligheten og følelsene logiske og fornuftige og jeg kjenner at jeg sliter veldig med å gi slipp på han som jeg har blitt så glad i. Og nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hver gang jeg bestemmer meg for å ta en skikkelig prat med nr 1 om dette så feiger jeg ut og er redd for at han dumper meg på flekken. For uansett om jeg dumper han eller han dumper meg så blir det en brutal kjærlighetssorg, for jeg kjenner meg selv såpass godt

Så, hva ville dere gjort? Og har dere noen råd til meg på hva jeg bør si til mann nr 1 dersom jeg bestemmer meg for å ta opp dette med han? Jeg frykter for at han vil "kortslutte" helt og nekte å snakke om dette, han har blitt såret så mange ganger at hans letteste utvei blir å unngå denne samtalen da jeg vet at han frykter at jeg skal gi opp og dra min vei.

Dårlig samvittighet har jeg også, for jeg har lovet han å ikke gi opp og å gi han sjansen til å bli trygg på meg slik at han til slutt stoler på at jeg ikke kommer til å såre han. Men jeg vet bare ikke hvor lenge jeg klarer å ha det så usikkert, det har jo pågått i to år nå og jeg begynner å bli utålmodig.

Huff, det skal ikke være enkelt... Men jeg må ta et valg, og det snart. Mann nr 2 kommer ikke til å vente på meg for evig.

Anonymous poster hash: a1aa9...68c

Anonymous poster hash: a1aa9...68c

[Gjest lurven]

Gå for han du har kjent lenge, den forelskelsen du har for han andre nå blir borte etter hvert. Kan virke som du har en dypere connection med han du har holdt på meg lenge

[AnonymBruker]

Det går mer på det at han ikke stoler på meg 100% og han klarer derfor ikke å binde seg til meg 100%. Det er ikke det at han driver på med andre jenter samtidig som meg, han klarer bare ikke å gi meg hele seg selv hvis dere skjønner?

Anonymous poster hash: a1aa9...68c

Bør han gjøre det da? Av innlegget ditt så ser det ikke ut til at du er noe spesielt til å stole på.

Anonymous poster hash: ce49e...c9b

[Polly Ester]

Jeg tror ikke det beste er å velge nummer to. Det ligger litt i "tittelen" hans til og med. Han er en nummer to for deg.

Det er ikke rettferdig overfor nummer to å velge han heller. Hvis du sier nei til ener'n så kommer du til å ha kjærlighetssorg mens du liksom skal ha et liv med toer'n din da?

Det blir helt feil å velge nummer to. Du er ikke klar for å slå deg ned sånn du skisserer ting i HI, så du bør bli ferdig med nummer én, evt. fortsette med "berg-og-dalbanen" du har med han. Og la toer'n få sjansen til å komme over deg og finne seg ei som vil ha han for den han er og er glad i han for de rette grunnene.

[AnonymBruker]

Hvis den "biologiske klokken tikker" så er jo svaret å ikke kaste bort mer tid med en mann som ikke vil knytte seg til deg.

Det beste er at du er singel og åpen for å treffe den rette, som antakeligvis er ingen av dem.

Anonymous poster hash: 96600...0dc

[AnonymBruker]

Bør han gjøre det da? Av innlegget ditt så ser det ikke ut til at du er noe spesielt til å stole på.

Anonymous poster hash: ce49e...c9b

Vel, det kan jo diskuteres, men er egentlig ikke poenget. Vi er ikke sammen, har ikke hatt den praten. Den eneste avtalen vi har er at ingen av oss kan gjøre noe seksuelt med noen andre. Og det har jeg ikke vært i nærheten av å gjøre heller. Og dersom vi blir sammen så kommer jeg heller aldri til å gjøre noe for å såre han. Han andre mannen kjenner jeg jo godt og har kjent han i hele mitt voksne liv. Det er bare det at vi har begynt å snakke om fremtiden de siste månedene, og at jeg tror at jeg kanskje kan utvikle følelser for han. Men jeg kommer aldri i verden til å ta det videre med han før ting er avsluttet med han første.

TS

Anonymous poster hash: a1aa9...68c

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det beste er å velge nummer to. Det ligger litt i "tittelen" hans til og med. Han er en nummer to for deg.

Det er ikke rettferdig overfor nummer to å velge han heller. Hvis du sier nei til ener'n så kommer du til å ha kjærlighetssorg mens du liksom skal ha et liv med toer'n din da?

Det blir helt feil å velge nummer to. Du er ikke klar for å slå deg ned sånn du skisserer ting i HI, så du bør bli ferdig med nummer én, evt. fortsette med "berg-og-dalbanen" du har med han. Og la toer'n få sjansen til å komme over deg og finne seg ei som vil ha han for den han er og er glad i han for de rette grunnene.

Hei. Nr 1 og nr 2 er vel bare for å gjøre det lettere for dere å vite hvem jeg snakker om til en hver tid. Nr 2 er fullstendig klar over at jeg sliter med å finne ut hva jeg vil gjøre, og han er fullstendig klar over at jeg har følelser for noen andre. Og nr 1 vet at jeg har sterke følelser for han og at jeg vil ha mer fra han uten at vi egentlig har hatt en skikkelig prat om det. Men spørsmålet er om jeg skal stille et ultimatum til nr 1 og se hva som skjer eller om jeg skal holde ut litt til for å se om han selv tar initiativ til mer. Også kommer selvfølgelig nr 2 inn i bildet og gjør meg bare enda mer forvirret.

Men ja, dårlig gjort er det jo. Men nå er jo begge informert om hva jeg føler osv. Og for en gangs skyld så har jeg lyst til å gjøre hva som er riktig for meg. For det har jeg aldri gjort i tidligere forhold og jeg har endt opp med å bli såret og å ha kastet bort tiden min..

Anonymous poster hash: a1aa9...68c

[AnonymBruker]

Hvis den "biologiske klokken tikker" så er jo svaret å ikke kaste bort mer tid med en mann som ikke vil knytte seg til deg.

Det beste er at du er singel og åpen for å treffe den rette, som antakeligvis er ingen av dem.

Anonymous poster hash: 96600...0dc

Det er jo det jeg har begynt å innse i det siste jeg også. Men det er veldig lett for alle andre å si at man skal avslutte det. Og det er veldig vanskelig når man har følelser for noen.

Spørsmålet er jo om jeg skal ta opp dette skikkelig med nr 1 og gi han sjansen til å overraske meg, og hvordan er da den beste måten å ta det opp på? for å prøve å forhindre at han stenger meg helt ute.

TS

Anonymous poster hash: a1aa9...68c

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt nr 1. Dere har god kjemi og dere er forelsket i hverandre. Og som du sier kommer du til å få kjærlighetssorg. Gi han tid til å utvikle tilitt til deg. Jeg er sikker på det vil komme etterhvert så lenge du gir han grunn til å ha tilitt til deg hvis du skjønner.

Jeg har selv en mann som er et brent barn. De fleste tidligere forhold endte med at dama var utro bak hans rygg. Den siste så pågikk det over lengre tid og de hadde barn sammen.

Men av en elelr annen merkelig grunn så ville han inn i seriøst forhold med meg og stolte på meg til tross for det han har opplevd flere ganger. Utrolig nok. Så det problemet fikk ikke jeg.

MEN jeg slet med at han ikke ville ha flere barn pga opplevelsen med sin ex under graviditet og alt etterpå.

Så der slet jeg som virkelig ville ha barn sammen med han. De hadde også snakket om å gifte seg, men med meg så ville han ikke. Så ikke vitsen og fant mange unnskyldninger. Alt dette kom pga han ble skikkelig brent sist forhold han hadde. De rakk heldigvis ikke å gifte seg, og heldigvis rakk de ikke få barn nr to som de også hadde planer om. Så for meg føltes det veldig sårt at han hadde planer om barn nr to og gifte seg med sin ex, og ville overhodet ikke med meg. Fordi han var redd. Men han sa hele tiden han så en framtid med oss, men barn og gifte seg ville han ikke. Så var mye frustrasjon hos meg i begynnelsen de 2 første årene.

Men en dag så ville han ha et barn med meg. Helt ut av det blå, etter jeg sluttet å snakke om barn. Men gifte seg var over hodet ikke aktuelt. Da jeg også innså vi aldri kom til å bli gift, så snudde han der ogs. Vi giftet oss etter 7 år Så jeg vil bare si ikke gi opp hvis dere har det så bra, en dag våkner han og innser at han kan stole på deg, men han trenger bare litt tid til å opparbeide tilitten til deg.

Min erfaring iallefall..

Anonymous poster hash: 4b223...c59

[AnonymBruker]

Det er jo det jeg har begynt å innse i det siste jeg også. Men det er veldig lett for alle andre å si at man skal avslutte det. Og det er veldig vanskelig når man har følelser for noen.

Anonymous poster hash: a1aa9...68c

Er ingen som har sagt det er lett. Jeg har gjort det samme tidligere, og det har sikkert mange andre også.

Nå vet jeg ikke hva som er situasjonen deres, du sier dere er i et forhold men at han ikke er "forpliktet". Det starter med at du ikke fungerer som "dama hans" med alle godene det gir uten at du får noe i retur. Det handler egentlig bare om selvrespekt. Dersom dere er i et forhold og sees ofte sier du bare at dere må prate og forteller ham at du vil ha et full-on offentlig forhold med fremtidsplaner.

Anonymous poster hash: 96600...0dc

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt nr 1. Dere har god kjemi og dere er forelsket i hverandre. Og som du sier kommer du til å få kjærlighetssorg. Gi han tid til å utvikle tilitt til deg. Jeg er sikker på det vil komme etterhvert så lenge du gir han grunn til å ha tilitt til deg hvis du skjønner.

Jeg har selv en mann som er et brent barn. De fleste tidligere forhold endte med at dama var utro bak hans rygg. Den siste så pågikk det over lengre tid og de hadde barn sammen.

Men av en elelr annen merkelig grunn så ville han inn i seriøst forhold med meg og stolte på meg til tross for det han har opplevd flere ganger. Utrolig nok. Så det problemet fikk ikke jeg.

MEN jeg slet med at han ikke ville ha flere barn pga opplevelsen med sin ex under graviditet og alt etterpå.

Så der slet jeg som virkelig ville ha barn sammen med han. De hadde også snakket om å gifte seg, men med meg så ville han ikke. Så ikke vitsen og fant mange unnskyldninger. Alt dette kom pga han ble skikkelig brent sist forhold han hadde. De rakk heldigvis ikke å gifte seg, og heldigvis rakk de ikke få barn nr to som de også hadde planer om. Så for meg føltes det veldig sårt at han hadde planer om barn nr to og gifte seg med sin ex, og ville overhodet ikke med meg. Fordi han var redd. Men han sa hele tiden han så en framtid med oss, men barn og gifte seg ville han ikke. Så var mye frustrasjon hos meg i begynnelsen de 2 første årene.

Men en dag så ville han ha et barn med meg. Helt ut av det blå, etter jeg sluttet å snakke om barn. Men gifte seg var over hodet ikke aktuelt. Da jeg også innså vi aldri kom til å bli gift, så snudde han der ogs. Vi giftet oss etter 7 år Så jeg vil bare si ikke gi opp hvis dere har det så bra, en dag våkner han og innser at han kan stole på deg, men han trenger bare litt tid til å opparbeide tilitten til deg.

Min erfaring iallefall..

Anonymous poster hash: 4b223...c59

Vil bare tilføye.. ser du har holdt på i 2 år.. det er ei god stund. Men ta praten med han, si rett ut at dere har holdt på lenge nok. Så endten tar dere skrittet videre og går inn for et seriøst forhold eller så må du revurdere hele opplegget. Si du vil ikke stå på stedet hvil, men vil videre og da gjerne med han fordi du elsker han. Jeg hadde faktisk ville sagt til han følelsene dine for han at du faktisk elsker han..

Anonymous poster hash: 4b223...c59

[AnonymBruker]

Som overskriften hinter til så er jeg nødt til å velge mellom to menn, snart

Etter å ha vært singel i nå snart tre år så kjenner jeg litt på at den biologiske klokken min begynner å tikke, og at jeg savner å være i et forhold, og det å ha samboer. Men jeg har et vanskelig valg å ta.

I snart to år nå så har jeg holdt på med en mann som jeg har en utrolig kjemi med. Han er super kjekk, veldig snill, og det er et fyrverkeri mellom oss hver gang vi bedriver aktiviteter i sengen. Jeg har veldig sterke følelser for han og tror egentlig at jeg elsker han, uten at jeg har innrømmet det for hverken meg selv eller han. Men problemet er at vi har ikke et spesielt sunt forhold, alt er kjempebra de dagene vi er sammen, men han er et brent barn og har en del bagasje fra tidligere forhold som gjør at han har vanskeligheter for å stole på meg når vi ikke er sammen. Heldigvis så er han ikke sånn som nekter meg å gjøre ting og er ikke ekstrem-sjalu. Det går mer på det at han ikke stoler på meg 100% og han klarer derfor ikke å binde seg til meg 100%. Det er ikke det at han driver på med andre jenter samtidig som meg, han klarer bare ikke å gi meg hele seg selv hvis dere skjønner?

Den andre mannen i mitt liv er en som jeg har hatt en historie med i over 10 år. Vi holdt på litt når jeg var ung, men etter det så har vi aldri vært singel samtidig, men kjemien og tiltrekningen har bestandig vært der. Nå er han singel, og jeg er "singel" og han er totalt motsatt. Ikke redd for å binde seg, ikke redd for å snakke om følelsene sine og framtiden. Jeg har foreløbig ikke gjort noe annet enn å flørte litt med han og snakke om fortid/fremtid, men jeg kjenner at jeg blir mer og mer int i å prøve å se om det kan bli noe seriøst i mellom oss.

Så nå står valget mellom å bli værende i et forhold hvor framtiden er usikker, men samtidig hvor jeg fortsetter med en mann som jeg er opp etter ørene forelsket i. Eller avslutte det for å prøve å se om det kan utvikle seg til noe mer seriøst med han som er mer klar for det samme som meg.

Hvis jeg tenker logisk og fornuftig så vet jeg innerst inne at jeg ikke burde kaste bort mer tid på noen som kanskje aldri klarer å binde seg 100%. Men dessverre så er ikke kjærligheten og følelsene logiske og fornuftige og jeg kjenner at jeg sliter veldig med å gi slipp på han som jeg har blitt så glad i. Og nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hver gang jeg bestemmer meg for å ta en skikkelig prat med nr 1 om dette så feiger jeg ut og er redd for at han dumper meg på flekken. For uansett om jeg dumper han eller han dumper meg så blir det en brutal kjærlighetssorg, for jeg kjenner meg selv såpass godt

Så, hva ville dere gjort? Og har dere noen råd til meg på hva jeg bør si til mann nr 1 dersom jeg bestemmer meg for å ta opp dette med han? Jeg frykter for at han vil "kortslutte" helt og nekte å snakke om dette, han har blitt såret så mange ganger at hans letteste utvei blir å unngå denne samtalen da jeg vet at han frykter at jeg skal gi opp og dra min vei.

Dårlig samvittighet har jeg også, for jeg har lovet han å ikke gi opp og å gi han sjansen til å bli trygg på meg slik at han til slutt stoler på at jeg ikke kommer til å såre han. Men jeg vet bare ikke hvor lenge jeg klarer å ha det så usikkert, det har jo pågått i to år nå og jeg begynner å bli utålmodig.

Huff, det skal ikke være enkelt... Men jeg må ta et valg, og det snart. Mann nr 2 kommer ikke til å vente på meg for evig.

Anonymous poster hash: a1aa9...68c

Anonymous poster hash: a1aa9...68c

Har du barn med noen av disse mennene?

Eller med andre menn? Om du har, er varna dine knyttet til noen av disse personene?

Anonymous poster hash: 32233...5c7

[Polly Ester]

Igjen; du er oppetter ørene forelsket i mann nr 1. Det gir seg jo ikke hvis du bare går fra han for å bli sammen med nummer 2. Du sier jo at du kommer til å få kjærlighetssorg. Du vil vel ikke ta med deg kjærlighetssorg inn i et nytt forhold.

Ultimatum er sjelden noe som ender i noe bra.

Ja, det viktigste for deg er faktisk at du skal ha det bra. Det er jeg helt enig med deg. Du må velge det som er best for deg, det som gjør det lykkelig.

Men, blir du lykkelig med nr. 2? Eller vil du ha det stabilt og bra og stasjonsvogn og hytte på fjellet osv osv osv, men samtidig gå og lengte etter nr. 1 og tenke "hvisomattedersomatte"?

[AnonymBruker]

Igjen; du er oppetter ørene forelsket i mann nr 1. Det gir seg jo ikke hvis du bare går fra han for å bli sammen med nummer 2. Du sier jo at du kommer til å få kjærlighetssorg. Du vil vel ikke ta med deg kjærlighetssorg inn i et nytt forhold.

Ultimatum er sjelden noe som ender i noe bra.

Ja, det viktigste for deg er faktisk at du skal ha det bra. Det er jeg helt enig med deg. Du må velge det som er best for deg, det som gjør det lykkelig.

Men, blir du lykkelig med nr. 2? Eller vil du ha det stabilt og bra og stasjonsvogn og hytte på fjellet osv osv osv, men samtidig gå og lengte etter nr. 1 og tenke "hvisomattedersomatte"?

Hei og takk for svar )

Etter å ha tilbringt hele helgen med nr 1 så ble jeg kraftig påminnet hvorfor jeg er så utrolig glad i han. Så jeg har bestemt meg for å gi han hele meg og satse på han også får jeg håpe at han kanskje etterhvert gir meg den siste prosenten tilbake også. Og hvis han ikke gjør det så får jeg ta den sorgen når det kommer og ikke på forskudd

Skal prøve å få nr 2 ut av hodet mitt og gi helt slipp sånn at han også kan gå videre .

TS

Anonymous poster hash: a1aa9...68c

[Polly Ester]

Det er ganske deilig å ha tatt et valg tenker jeg.

Lykke til videre

[AnonymBruker]

Hvis en av disse mennene hadde vært den rette hadde du visst det, og hadde ikke trengt å velge. Ergo: ingen av dem er den rette for deg.

Anonymous poster hash: 8a1a6...9ec

[AnonymBruker]

Nummer en høres bra ut, bare få han til å stole på deg. At han er brent barn trenger ikke å være negativ, så lenge han ikke er kontrollerende

Anonymous poster hash: 62c28...e81