Komplisert mann

[AnonymBruker]

Jeg har datet en fyr i en del måneder. I begynnelsen var han veldig ”på”, nesten for ivrig, og allerede etter 5-6 uker introduserte han meg for både venner og familie (han har ikke møtt mine). Vennene sa at det var svært sjeldent at han introduserte noen for dem, og at han hadde sagt han var veldig glad i meg.

Omtrent en uke etter dette så ble kontakten mer sporadisk, og jeg la merke til at han ikke lengre var like ”ivrig”. Han skyldte på at han var travel og sliten, men jeg hadde en magefølelse på at det var noe annet. Ja, han jobbet mye og lenge, men magefølelsen var mest fordi han var kaldere når vi var sammen og fordi jeg mener at en sms tar så kort tid å skrive at det har alle tid til. Jeg spurte han derfor om dette, og fikk et svar hvor han skrev han syns ting hadde kanskje gått litt fort. Men at jeg var en fantastisk person han var glad i, men at han ikke visste om det utviklet seg til noe mer. Han kunne ikke sette fingeren på hvor følelsene sine var. Han forsto det heller ikke selv og forventet ikke at jeg forsto det. Og at det ga han dårlig samvittighet.

Dette er 2 uker siden. Jeg svarte han da tilbake at han ikke trengte å ha dårlig samvittighet, og at jeg ikke var ute etter å definere hva vi holdt på med umiddelbart. Jeg sa også til han at jeg heller ikke var forelsket i han, da dette er følelser for meg som tar veldig lang tid å utvikle. Jeg sa til han at jeg forventet at vi var ærlig med hverandre, og dersom han ikke ønsket å treffes mer så ville jeg at han sa det til meg. Jeg er jo glad i han, men jeg er ikke hodestups forelsket. Han sa da at han satte pris på at jeg var så lett å snakke med, og at han aldri hadde opplevd å bli forstått før.

Han svingte litt opp i kontakten etter dette, men ikke på noe nivå som kan sammenlignes med begynnelsen. Jeg forsto heller ikke hva som hadde gått så fort, da vi datet i over en måned før vi hadde sex, og jeg hadde ikke presset han til å møte noe som helst av familie eller venner. Det var på hans initiativ.

Etter dette begrenset jeg kontakten fra min side, og jeg har noen ganger i uken sendt han en melding og spurt han hvordan det går. Han svarer da raskt på meldingen, men han svarer kort og ikke noe særlig spennende. Han har ikke tatt noe initiativ til å starte en samtale med meg, men han har sendt meg noen snapper i ny og ne. Nå skal det sies at han ikke er en ivrig mobilbruker, men jeg mener da at dersom man er interessert så har man tid til å sende en sms om man er travel eller ikke, dersom en tenker på personen.

Han tok der i mot og sendte meg en melding der han latet som han fortsatte en egentlig død samtale da jeg hadde byttet profilbilde på facebook, og fått ganske mye respons på dette. Jeg fant dette litt merkelig, da han ellers ikke ”gidder” å respondere noe særlig. Også de siste dagene etter, han hans svar dersom jeg har sendt han melding vært mer utbroderte.

Jeg forstår jo at mannen ikke er så spesielt interessert. Men jeg skjønner ikke hvorfor han gidder å holde meg på gress når jeg har gitt beskjed om at jeg ønsker en ærlig respons på hvor landet ligger.

Jeg forstår heller ikke hva som er skjedd for at han har bestemt seg for å kaste bort en så fin ting som vi hadde, og som han ga utrykk for at han satte pris på. Hva kan få en mann til å gå fra å snakke om fremtidsplaner og ta meg med på familiebesøk til å plutselig forsøke å skyve meg vekk. Uten at det er skjedd noe negativt oss i mellom.

Jeg har tenkt til å sende han en melding, fordi jeg ønsker å treffes og finne litt ut av saker og ting. Men samtidig har jeg ikke helt lyst til å slippe taket. Nettopp fordi jeg merker at dette kunne blitt noe veldig bra. Men samtidig så har jeg ikke så store følelser at jeg hadde hatt noe hjertesorg om jeg hadde kuttet det ut. Det er vel mest frustrasjonen rundt det å ikke forstå hva som er skjedd som holder tankene mine ved dette.

Det jeg lurer på er om han rett og slett er blitt skremt av tanken på at dette muligens var på vei til å bli et forhold.

Jeg har snakket med en venninne av han i forkant av at dette skjedde som advarte meg om at han kunne virke veldig kald til tider, og bli svært usikker på følelsene sine. Men at det bare var slik han var og hun ba meg innstendig om å være tålmodig dersom dette skjedde. Han har også store problemer med å stole på jenter, da hans tidligere kjærester har alltid vært utro.

Hva tenker dere. Skal jeg sende han en melding og spørre hvor landet ligger, eller skal jeg bare legge ballen død og si meg ferdig med dette. Kanskje jeg skal kutte kontakten helt en uke eller to og se om det kommer noen respons fra hans side. Det er nok sannsynligvis lettere for han å være ”avslappet” mtp dette når han tror han ”vet hvor han har meg” da jeg gir lyd fra meg i ny og ne.

Jeg vet jo at jeg fortjener en mann som gir meg den oppmerksomheten jeg fortjener, men det var jo nettopp det jeg fikk av denne mannen før det plutselig skjedde noe merkelig med hans oppførsel og han ble usikker. Det er ikke så lenge siden (ca 2-3 måneder før vi begynte å treffes) at han var ferdig med sitt forrige, ganske dårlige forhold. Kan dette ha noe med saken å gjøre?

Huff, ble langt dette. Men var deilig å få skrevet det ned.

Anonymous poster hash: 5afdf...b24

Anonymous poster hash: 5afdf...b24

[Gjest Blomsterert]

Syns du virker i overkant engasjert til ikke å ha følelser for ham.

[mara2012]

Ddn "advarselen" fra venninna hans, haddd hvertfall holdt for meg til å kutte jan ut. At han"noen ganger" kan være litt kald, er ikke noe egenskap jeg vil ha i ett forhold. Ei heller at han er redd forhold pga. utro ekser. Skal jeg straffes av min nye kjæreste da, fordi han er redd jdg skal bli som alle eksend hans? Nei takk, sjalusi kan han holde for seg selv.

[AnonymBruker]

For meg ser det ut til at du gjør alt etter boka, men det kan jo være at noen familiemedlemmer eller venner har kommet med en sleivete kommentar. For ofte betyr litt andres mening mye for enkelte menn. Og ofte er det slik at en bitteliten bagatell er nok før han sklir vekk. Jeg synes også at han virker litt ego. At det bare skal gå på hans premisser hele tiden. Er vel ikke annet å gjøre enn å få han litt ekstra ut av systemet, la livet gå videre og eventuelt vente. Jeg hadde i hvertfall ikke "grillet" han på hvor dere står osv. For det ser du sikkert ganske godt nå. Enten du vil eller ikke.

Anonymous poster hash: 4deea...612

[AnonymBruker]

At han var veldig på i starten var aldri et godt tegn, ts. Det tyder heller på at han hadde en agenda (rebound?) eller at han er såpass ute av kontakt med sine egne følelser at de flukturerer vilt. En blir jo (som du påpeker) ikke veldig glad i fremmede mennesker.

Jeg ville nok bare latt kontakten forsvinne. Om han kommer tilbake får du vurdere om det er aktuelt med en partner som er vekselvis kald og varm (for du må gå ut fra at dette er personligheten hans) eller om du bare går videre.

Anonymous poster hash: abc49...91d

[AnonymBruker]

Jeg ville ha bedt om å få snakke med ham ansikt til ansikt.

Anonymous poster hash: ef7ee...b45

[Vadolocos]

Kanskje han fikk det han ville, sex😳

[AnonymBruker]

Høres eksakt ut som min "eks" Ekstremt på i begynnelsen, for så å dabbe av til ingenting. For så å ende kun i sex, der man sitter igjen og føler seg brukt. Vær forsiktig med sex-biten.

Anonymous poster hash: 7b681...f04

[Ferny]

Jeg tenker også rebound i denne saken - du var grei å ha etter bruddet. Og selvfølgelig kan enkelte holde folk på gress selv om du ber de være tydelige. Kanskje vet han ikke engang selv om han vil gi deg helt opp, og så holder han deg varm. Greit å ha noen der sånn i tilfelle liksom....

Nei. Drit i å være den som kontakter han hele tiden. Vil ha han deg, så får han få ut fingeren.

Endret 12. juli 2014 av Ferny

[Gjest Minesveiper]

Du sier at du ikke har noe særlig følelser for han da, men at du er glad i han. Hvis han har vært ivrig, mens du er mer likegyldig så forstår jeg godt at han blir mer uinteressert. Hvorfor bruke tid på en dame som ikke er særlig interessert?