De beste forhold starter med vennskap?

[AnonymBruker]

Dere som har gått fra vennskap til kjærester, hvordan gikk det til? Hadde dere vært venner lenge før dere ble et par? Holdt det, og var/er det et fint forhold?

Anonymous poster hash: ce60e...347

[AnonymBruker]

Det går vel enten ad undas, eller så blir det det beste som noen gang har hendt dere. Bakdelen med å være venner først er at blir det slutt, så er som regel vennskapet over og.

Anonymous poster hash: 7f9e6...19d

[Mrs Smith]

Ja, er enig i dette men det må være seksuell kjemi der også for at det skal fungere.

[AnonymBruker]

Moren og faren min startet som venner. Der moren min ventet tålmodig på at faren min skulle få følelser og slutte å tulle rundt. Da han tok til vettet som hun sier så ble de kjærester. Og de kan aldri tenke seg å skille lag.Og jeg vet at faren min er glad for at hun så forbi alt det han egentlig såret henne med da de var venner. Jeg har også tro på at det fungerer med vennskap først. For da vet man hva man går til. De har vært gift i snart 25 år. Og er like lykkelige.

Anonymous poster hash: a6964...607

[Sack0]

Vi var i samme vennegjeng i ganske mange år egentlig, men var ikke noen særlig kontakt mellom bare oss. Traff hverandre bare når resten av gjengen skulle på samme fest, henge sammen osv. Var først sommeren 2012 vi begynte å få god kontakt og snakket mer bare oss to. Nå er vi samboere, nettopp kjøpt hus sammen og venter vår første lille! Og vi har det kjempebra sammen

[AnonymBruker]

Dere som har opplevd dette; hvor lenge var dere venner før dere ble sammen?

Anonymous poster hash: 897bf...bc0

[AnonymBruker]

Spurte moren min nå. Hun sa et år. Og jeg kom på at jeg har ei venninne som holdt på å gå i The friend zone så det dundret. Han hun likte ville ikke noe annet enn å være venner, de hadde aldri sex osv. Vet ikke helt hvor lenge de var venner. Men hun trakk seg i hvertfall tilbake. Gadd ikke å være venner med han en gang lenger. Noe som var litt dumt for de jobbet sammen. Så stemningen ble litt ekkel når hun ikke enset han mer.

Tror derfor ikke at de var venner så lenge. tre måneder kanskje før hun ikke orket mer av å være forelsket uten at han var interessert. Men så endret han seg etter de tre månedene. Han innrømmet at han bare var feig og hadde blitt redd fordi hun var forelsket i han. Og da han spurte min venninne om de skulle bli sammen var det ja med en gang. De har vært sammen i 6 år nå. Fått barn og full pakke.

Anonymous poster hash: a6964...607

[AnonymBruker]

Spurte moren min nå. Hun sa et år. Og jeg kom på at jeg har ei venninne som holdt på å gå i The friend zone så det dundret. Han hun likte ville ikke noe annet enn å være venner, de hadde aldri sex osv. Vet ikke helt hvor lenge de var venner. Men hun trakk seg i hvertfall tilbake. Gadd ikke å være venner med han en gang lenger. Noe som var litt dumt for de jobbet sammen. Så stemningen ble litt ekkel når hun ikke enset han mer.

Tror derfor ikke at de var venner så lenge. tre måneder kanskje før hun ikke orket mer av å være forelsket uten at han var interessert. Men så endret han seg etter de tre månedene. Han innrømmet at han bare var feig og hadde blitt redd fordi hun var forelsket i han. Og da han spurte min venninne om de skulle bli sammen var det ja med en gang. De har vært sammen i 6 år nå. Fått barn og full pakke.

Anonymous poster hash: a6964...607

Glemte å si at det ikke lønner seg å være venner for lenge. For hvis en er interessert vil han/hun til slutt gi seg.

Anonymous poster hash: a6964...607

[Gjest Christina146]

Meg og min nåværende kjæreste og samboer var venner/holdt på i ca. 2 mnd før vi ble offisielt sammen.

[AnonymBruker]

Spurte moren min nå. Hun sa et år. Og jeg kom på at jeg har ei venninne som holdt på å gå i The friend zone så det dundret. Han hun likte ville ikke noe annet enn å være venner, de hadde aldri sex osv. Vet ikke helt hvor lenge de var venner. Men hun trakk seg i hvertfall tilbake. Gadd ikke å være venner med han en gang lenger. Noe som var litt dumt for de jobbet sammen. Så stemningen ble litt ekkel når hun ikke enset han mer.

Tror derfor ikke at de var venner så lenge. tre måneder kanskje før hun ikke orket mer av å være forelsket uten at han var interessert. Men så endret han seg etter de tre månedene. Han innrømmet at han bare var feig og hadde blitt redd fordi hun var forelsket i han. Og da han spurte min venninne om de skulle bli sammen var det ja med en gang. De har vært sammen i 6 år nå. Fått barn og full pakke.

Anonymous poster hash: a6964...607

Så flott! 😄

Jeg er redd jeg har havnet i friendzone med en mann jeg liker, samtidig som det er tegn på noe annet av og til. Ikke godt å si hva som skjer, men tålmodigheten min har i hvert fall fått kjørt seg 😊

Anonymous poster hash: 897bf...bc0

[AnonymBruker]

Kommer helt an på tror jeg. Jeg trodde vi var venner, men fra hans side var det kun utnyttelse. Ja det ble jo slutt da etterhvert.

Anonymous poster hash: 519e7...462

[AnonymBruker]

Vi startet som venner, etterhvert ble vi venner som kysset og hadde sex, så ble vi kjærester, så ble vi samboere, så ble det slutt, så traff han andre, så ble vi venner, så ble vi venner som kysset og hadde sex, så ble vi kjærester, så ble vi samboere, så traff han andre damer, så ble det slutt, så ble vi venner som kysset og hadde sex, så traff han andre damer, så ble det slutt på vennskapet, hadde ikke kontakt i det hele tatt, så traff vi hverandre tilfeldig, så ble vi venner som kysset og holdt hender. Vår historie startet for over 12 år siden og han er fortsatt min beste venn.

Anonymous poster hash: cf80a...f10

[Gjest thesledge]

Jeg og kjæresten var venner i under ett år før vi ble sammen, og nå har vi vært sammen i to år. Ulempen er jo om det skulle bli slutt en dag, da, da holder nok ikke vennskapet. Fordelen er at vi er både bestevenner og kjærester

[AnonymBruker]

Men det mange av dere beskriver over her, er jo ikke forhold som begynte med vennskap.

Om dette "vennskapet" inkluderte romantiske følelser for en eller begge parter, seksuell kontakt, flørting, etc - da er det jo ikke bare et vennskap!

Tror kanskje TS sikter mer til forhold som har startet på grunnlag av et rent vennskap uten følelser og tiltrekning, altså at man bare var helt vanlige venner, og så ble det heller til kjærlighet over tid.

Jeg ble kjæreste med en kompis. Vi var venner i tre år først, og da mener jeg kun venner. Ingen følelser, bare at vi hang sammen (gjerne sammen med flere folk), gikk på konserter og delte ulike interesser. Hadde vært helt kleint om vi hadde kysset eller noe, det var helt utenkelig. Men så opplevde han et brått dødsfall i nær familie, og vi kom hverandre veldig nær i tiden etterpå. Og så oppsto det noen følelser som ikke hadde vært der før, og vi ble et par en stund.

For vår del funket det ikke på sikt. Vi havnet tilbake i kompisoppførsel, og lidenskapen manglet. Så jeg er skeptisk til forhold som starter med rent vennskap. For meg er lidenskap og tiltrekning en viktig grunnmur, og om det er tilstede så kommer det til syne rimelig raskt etter at man har blitt kjent, er min erfaring. Hvis man klarer å bare være venner uten at det er noen følelser eller ønske om sex der, så er ikke tiltrekningen sterk nok. Og da blir man gjerne sammen fordi man tenker "hvorfor ikke, vi har det jo så trivelig i hverandres selskap, det gir mening"... Ikke fordi man er så forelska i hverandre sånn egentlig.

Anonymous poster hash: a1019...ee4

[AnonymBruker]

Meg og min nåværende kjæreste og samboer var venner/holdt på i ca. 2 mnd før vi ble offisielt sammen.

At dere dreiv på i to mnd før dere ble sammen er ikke det samme som å gå fra venner til kjærester.

Anonymous poster hash: be87a...5bd

[Sack0]

Meg og min nåværende kjæreste og samboer var venner/holdt på i ca. 2 mnd før vi ble offisielt sammen.

Det er jo sånn de aller fleste kjæresteforhold starter, ved å "holde på" en tid før det blir offisielt. Det er absolutt ikke det samme som å være venner først uten romantiske følelser.

[AnonymBruker]

Det er jo sånn de aller fleste kjæresteforhold starter, ved å "holde på" en tid før det blir offisielt. Det er absolutt ikke det samme som å være venner først uten romantiske følelser.

Jeg er enig med han/hun som gav deg en kommentar. Når jeg kom med mine eksempler (mine foreldre og min venninne) så var de venner på den måten at de aldri hadde hatt sex med hverandre. Jeg har også kompiser som jeg ikke har hatt sex med.

Anonymous poster hash: a6964...607

[Gjest Christina146]

Det er jo sånn de aller fleste kjæresteforhold starter, ved å "holde på" en tid før det blir offisielt. Det er absolutt ikke det samme som å være venner først uten romantiske følelser.

Okey, okey trekker innlegget mitt tilbake.

[AnonymBruker]

Vi var venner i 3 år før vi ble sammen. Husker at jeg tenkte at det hadde vært fint om jeg endte opp med en som han. Men vi var ikke forelsket, og det at vi skulle bli et par var ganske fjernt.

Alt endret seg en gang han trøstet meg da jeg hadde kjærlighetssorg. Jeg satt i armkroken hans og oppdaget at det var ganske fint ett en stund oppdaget jeg et stikk av sjalusi da han flørtet med andre jenter. For å glemme han så begynte jeg å flørte selv (lagde meg konto på sukker o.l), da kjente han tydligvis sjalusi-stikket han også.

Nå har vi vært sammen i 4 år, har hus, barn og alt som hører med

Ganske deilig å virkelig kjenne den man blir sammen med. Slapp unna kleint første møte med svigerfamilien, siden jeg kjente dem sånn noelunde fra før.

Selsvsagt er det enda for tidlig å si om dette komer til å fungere i det lange løp, men sånn som vi har det nå, så går det veldig bra

Anonymous poster hash: a74a8...ee7

[Sack0]

Okey, okey trekker innlegget mitt tilbake.

Var ikke sånn krasst ment, som jeg ser det virker som

Var bare at jeg tror ikke det var det TS var ute etter