Invitere psykisk syk onkel i bryllup?

[Bergtroll]

Vi er veldig i tvil om vi skal invitere min samboers onkel i vårt bryllup. løpet av de syv årene jeg har vært samboer med min blivende mann har jeg kun møtt denne onkelen en gang, over en helg. Det var en svært dårlig opplevelse. Min samboers onkel er tilsynelatende frisk, men har en diagnose som gjør at han sliter endel med sosial omgang med andre. Mitt inntrykk av ham er at han er ekstremt manipulerende, noe han heller ikke legger skjul på. Han prøver hele tiden å sette folk ut og skryter av sin bruk av hersketeknikker. I tillegg har han ingen kontroll på alkoholinntaket når han først setter i gang, og det sporer gjerne helt ut.

Denne onkelen bor på et lite sted og har dessverre ikke den beste erfaring med psykologer. Han er kanskje av den grunn ekstra skeptisk til meg, som jobber som psykolog, noe han ikke legger skjul på. Han gir inntrykk av å ha en veldig forakt for monogame forhold og snakker gjerne med kjente og ukjente om alt for detaljerte historier fra sitt påstått utsvevende sexliv.

Min samboer sier at denne onkelen alltid har likt å provosere, skremme og gjøre folk ubekvemme. Hans atferd blir imidlertid alltid unnskyldt på grunn av diagnosen, uansett hvor ille det er. Jeg tenker selvsagt at man må ha takhøyde for onkelen nettopp fordi han ikke er frisk, men jeg ønsker virkelig ikke at han skal komme i vårt bryllup. Min samboer skjønner dilemmaet, men synes synd på onkelen. Hadde det enda vært noen i hans familie som var villig til å "ta seg av" onkelen i bryllupet, og sørge for at det ikke sporer ut, men vår erfaring med min samboers familie er at de bare unnskylder ham og skyver ting under teppet. Resultatet er at onkelen får ture fram som han vil. Jeg ønsker ikke å risikere dette på bryllupet. Er det fryktelig egoistisk av meg å fastholde at vi ikke inviterer denne onkelen?

Tusen takk for tanker rundt dette.

[AnonymBruker]

Jeg syns dette er opp til samboeren din, avhengig av forholdet de imellom.

Anonymous poster hash: b192b...b4d

[AnonymBruker]

Det at onkelen har en psykisk lidelse skal ikke være en unnskyldning for å ikke ha han i bryllupet. Oppførselen derimot er noe annet. Enig med AB over, det får være opp til mannen om han vil ha onkelen der.

Anonymous poster hash: 78b1e...cca

[SiMa]

Problemet er vel ikke at onkelen er psykisk syk, men oppførselen hans og mangelen på sosiale antenner. Selvfølgelig kan oppførselen henge sammen med sykdommen, men langt fra alle med psykiske sykdommer er en belastning i sosiale sammenkomster. Jeg synes det blir veldig feil når du, som psykolog legger fokus på sykdommen og ikke oppførselen.

Hvor nært knyttet er forloveden din til onkelen sin? Vil det bli mye misnøye og konflikt i familien hvis onkelen ikke blir bedt, eller er det noe de andre har forståelse for?

[AnonymBruker]

Dette er et veldig interessant spørsmål, og jeg gleder meg til å se hva folk svarer. For ikke lenge siden var det en tråd her inne om en som ikke ble invitert i bryllup pga psykisk sykdom, og folk syns bruden var et hespetre av dimensjoner, og ingen kunne ha forståelse for at det kræsjet med psykisk sykdom i denne typen selskap. Jeg var ikke enig med hoveddelen og dermed like stor idiot som bruden, så det skal jo bli artig når spørsmålet denne gangen er fra en annen vinkel, men med samme problemstilling.

Psykisk sykdom og oppførsel kan aldri skilles fra hverandre, det ene påvirker det andre. Jeg syns det er helt greit å ikke invitere onkelen, spesielt dersom dette er det mannen din helst vil. Vil din mann ha han der må du bare akseptere det.

Anonymous poster hash: caeb7...79e

[SiMa]

Dette er et veldig interessant spørsmål, og jeg gleder meg til å se hva folk svarer. For ikke lenge siden var det en tråd her inne om en som ikke ble invitert i bryllup pga psykisk sykdom, og folk syns bruden var et hespetre av dimensjoner, og ingen kunne ha forståelse for at det kræsjet med psykisk sykdom i denne typen selskap. Jeg var ikke enig med hoveddelen og dermed like stor idiot som bruden, så det skal jo bli artig når spørsmålet denne gangen er fra en annen vinkel, men med samme problemstilling.

Psykisk sykdom og oppførsel kan aldri skilles fra hverandre, det ene påvirker det andre. Jeg syns det er helt greit å ikke invitere onkelen, spesielt dersom dette er det mannen din helst vil. Vil din mann ha han der må du bare akseptere det.

Anonymous poster hash: caeb7...79e

Selvfølgelig kan det være en sammenheng mellom psykisk sykdom og oppførsel. Men det behøver slett ikke være det, mange med psykiske sykdommer oppfører seg "normalt" i selskaper, mange "friske" har en oppførsel som kan ødelegge et helt selskap. Hva skal være utslagsgivende? Diagnose eller oppførsel? Og hvis diagnose er avgjørende, hvor skal grensen trekkes?

[AnonymBruker]

Dette er et veldig interessant spørsmål, og jeg gleder meg til å se hva folk svarer. For ikke lenge siden var det en tråd her inne om en som ikke ble invitert i bryllup pga psykisk sykdom, og folk syns bruden var et hespetre av dimensjoner, og ingen kunne ha forståelse for at det kræsjet med psykisk sykdom i denne typen selskap. Jeg var ikke enig med hoveddelen og dermed like stor idiot som bruden, så det skal jo bli artig når spørsmålet denne gangen er fra en annen vinkel, men med samme problemstilling.

Psykisk sykdom og oppførsel kan aldri skilles fra hverandre, det ene påvirker det andre. Jeg syns det er helt greit å ikke invitere onkelen, spesielt dersom dette er det mannen din helst vil. Vil din mann ha han der må du bare akseptere det.

Anonymous poster hash: caeb7...79e

Den andre tråden handlet jo om ei som hadde vært deprimert i et halvt år og hvor bruden ikke en gang hadde truffet henne i løpet av det tidsrommet (og dermed ikke visste noe om hvordan hun oppførte seg) og bare gikk ut fra at hun ikke orket eller ikke kom til å "være i festhumør" om hun gikk. Jeg kjenner jeg er litt nysgjerrig på hvordan du mener dette er en relevant sammenligning med en fyr som har en kronisk diagnose og et godt etablert væremåte som TS vet om?

Anonymous poster hash: f665c...a00

[AnonymBruker]

Den andre tråden handlet jo om ei som hadde vært deprimert i et halvt år og hvor bruden ikke en gang hadde truffet henne i løpet av det tidsrommet (og dermed ikke visste noe om hvordan hun oppførte seg) og bare gikk ut fra at hun ikke orket eller ikke kom til å "være i festhumør" om hun gikk. Jeg kjenner jeg er litt nysgjerrig på hvordan du mener dette er en relevant sammenligning med en fyr som har en kronisk diagnose og et godt etablert væremåte som TS vet om?Anonymous poster hash: f665c...a00

Jeg vet ikke om en helg/ett eneste møte med denne onkelen kan kvalifiseres til at man vet hvordan hans "godt etablerte væremåte" er. Annenhåndsinformasjon kan avvike mye fra realiteten.

Anonymous poster hash: a7295...e72

[AnonymBruker]

Dette er et veldig interessant spørsmål, og jeg gleder meg til å se hva folk svarer. For ikke lenge siden var det en tråd her inne om en som ikke ble invitert i bryllup pga psykisk sykdom, og folk syns bruden var et hespetre av dimensjoner, og ingen kunne ha forståelse for at det kræsjet med psykisk sykdom i denne typen selskap. Jeg var ikke enig med hoveddelen og dermed like stor idiot som bruden, så det skal jo bli artig når spørsmålet denne gangen er fra en annen vinkel, men med samme problemstilling.

Psykisk sykdom og oppførsel kan aldri skilles fra hverandre, det ene påvirker det andre. Jeg syns det er helt greit å ikke invitere onkelen, spesielt dersom dette er det mannen din helst vil. Vil din mann ha han der må du bare akseptere det.

Anonymous poster hash: caeb7...79e

Jeg har vært forlover i bryllup og holdt taler i konfirmasjoner og oppfører meg uten problemer fint i sosiale tilstelninger. Likevel går jeg fast til psykolog og har to psykiske diagnoser som kreve rmye av meg. Det er forskjell på funksjonsnivået til folk med psykiske lidelser, det er forskjell på hva de emdfører av problemer og psykiske lidelser trenger ikke medføre at man ikke hører hjemme i for eksempel et bryllup. Det kan selvsagt gjøre det, men det er ingen som helst automatikk i det.

"Psykisk sykdom" er en kategori som omfatter tusenvis av diagnoser. Vi kan jo godt kjøre tilsvarende logikk på fysisk sykdom. Det er greit nok å ikke spørre han som er lam fra livet og ned om han vil hoppe i fallskjerm, men han med diabetes bør jo ikke være utelukket.

Men TS, dette får mannen din avgjøre. Vi kjenner ikke denne onkelen. At han har en psykisk sykdom betyr på ingen måte at han ikke kan komme i bryllupet, men hvis han er en kilde til stor uro kan han godt ekskluderes på bakgrunn av at han er en kilde til stor uro.

Anonymous poster hash: 5f9c9...5db

[AnonymBruker]

Leste gjennom innlegget mitt over igjen og ser at språket ikke var all verden. Antar det likevel er forståelig.

Anonymous poster hash: 5f9c9...5db

[AnonymBruker]

Jeg er forundret over at du som psykolog tenker på å utelate en person som har psykiske problemer. Du av alle burde vite at man ikke skal dømmes pga det...

Minner meg forøvrig om en historie jeg hørte om, der en mor ble syk, datteren som jobber innen psykriatrien ville ikke ta med moren til legevakten da hun var redd for at mor ble lagt inn på psykriatisk. Moren trengte ikke psykolog men nevrolog.

Det får meg til å undre på dere som jobber i psykriatrien. Er det så ille å bli lagt inn på psykriatisk? Spesielt hvis man trenger det. Er det så ille å invitere en psykisk syk i deres bryllup?

Anonymous poster hash: 78506...0d2

[melatonin]

Jeg er forundret over at du som psykolog tenker på å utelate en person som har psykiske problemer. Du av alle burde vite at man ikke skal dømmes pga det...

Minner meg forøvrig om en historie jeg hørte om, der en mor ble syk, datteren som jobber innen psykriatrien ville ikke ta med moren til legevakten da hun var redd for at mor ble lagt inn på psykriatisk. Moren trengte ikke psykolog men nevrolog.

Det får meg til å undre på dere som jobber i psykriatrien. Er det så ille å bli lagt inn på psykriatisk? Spesielt hvis man trenger det. Er det så ille å invitere en psykisk syk i deres bryllup?

Anonymous poster hash: 78506...0d2

Psykolog er et yrke, man er ikke psykolog til hverdags, og man planlegger ikke er bryllup i henhold til hvilket yrke man har, så da må det jo være lov å lure litt når det er mulighet for at en person kan ødelegge hele stemningen. Det høres jo og ut som om denne onkelen ikke helt har tiltro til TS som er psykolog så han kan jo komme til å slenge med leppa. Og den historien du kommer med har ikke noe med tråden her å gjøre, du blander sammen ting og tror TS er mer ute etter å få flere synspunkter på det hun lurer på ikke diskutere generell psykiatri med deg.

Til deg TS jeg skjønner dilemmaet ditt veldig godt, og enig med det andre skrev at hovedsaklig bør din samboers mening veie tyngst, men er jo fint at du får lufte det litt før du tar det opp. Er jo mulig at denne onkelen ikke vil komme... Men hadde jeg vært deg og min mann ville invitere denne onkelen hadde jeg sagt at det var greit så lenge noen fikk ansvar for å kaste han ut hvis han begynner med noe drit. Da har han fått en sjanse, bare hiv han ut før han tar helt av. Jeg ville håndtert det slik uten å ta hensyn til at det mulighens er psyken, oppførsel er lov å ha lell. Men ble veldig interessert så hold oss oppdatert da

[AnonymBruker]

Du skal jo ikke utelate en person pga psykiske problemer alene, men er det slik at han kan komme til å lage problemer i bryllupet pga oppførselen, så la vær å be han. Ikke be han bare fordi det er synd på han, og etter det du forteller ville jeg råde deg til å la være å invitere han.

Anonymous poster hash: 300b3...96e

[Luckiness]

Jeg tror jeg ville invitert, for å slippe å ha dårlig samvittighet i ettertid.

Men anbefaler at dere plasserer han med din manns familie siden de tross alt bare feier det vekk og dermed må tåle hans oppførsel når de ikke tar tak i hans oppførsel selv. (Siden du ikke har skrevet noe om at de andre i familien ikke takler han).

Vil også anbefale begrenset mengder alkohol, bonger eller max antall glass. Evt om det er åpen bar (med bartender) så har jo faktisk ikke bartenderen lov å servere alkohol til overstadige berusede personer. (Om bryllupet holdes et sted med skjenkebevilling. Annerledes om det holdes i et grendahus/lokale).

En mulighet er også å fortelle til denne onkelen hvilken oppførsel dere ikke liker/tillater og at folk som oppfører seg uakseptabelt under bryllupet må pent gå hjem.

[Gjest]

Jeg tror jeg hadde satt hardt mot hardt.

Hvis man vet at mannen kommer til å lage et helvete og forstyrre bryllupet og festen pga elendig oppførsel og høyt alkoholinntak, manipulering og provokasjoner, da er det faktisk ingen grunn til å be han.

Om din samboer, TS, likevel insisterer, så hadde jeg heller sagt at da dropper vi bryllupet.

Jeg hadde ikke vært interessert i å legge ned så mye tid, penger og tanker på et bryllup og en fest som en utagerende onkel gis frikort til å ødelegge.

Enkelt og greit.

Samboeren får heller ta turen til onkelen og fortelle hvor landet ligger.

At med den oppførselen han har, så gjør han seg umulig i en sånn setting.

Og så legger man vekt på oppførsel, og ikke diagnosen! For mannen er faktisk mye mer enn diagnosen sin.

[SiMa]

Jeg tror jeg hadde satt hardt mot hardt.

Hvis man vet at mannen kommer til å lage et helvete og forstyrre bryllupet og festen pga elendig oppførsel og høyt alkoholinntak, manipulering og provokasjoner, da er det faktisk ingen grunn til å be han.

Om din samboer, TS, likevel insisterer, så hadde jeg heller sagt at da dropper vi bryllupet.

Jeg hadde ikke vært interessert i å legge ned så mye tid, penger og tanker på et bryllup og en fest som en utagerende onkel gis frikort til å ødelegge.

Enkelt og greit.

Samboeren får heller ta turen til onkelen og fortelle hvor landet ligger.

At med den oppførselen han har, så gjør han seg umulig i en sånn setting.

Og så legger man vekt på oppførsel, og ikke diagnosen! For mannen er faktisk mye mer enn diagnosen sin.

Enig. I alt du skriver.

[AnonymBruker]

Jeg er forundret over at du som psykolog tenker på å utelate en person som har psykiske problemer. Du av alle burde vite at man ikke skal dømmes pga det...

Minner meg forøvrig om en historie jeg hørte om, der en mor ble syk, datteren som jobber innen psykriatrien ville ikke ta med moren til legevakten da hun var redd for at mor ble lagt inn på psykriatisk. Moren trengte ikke psykolog men nevrolog.

Det får meg til å undre på dere som jobber i psykriatrien. Er det så ille å bli lagt inn på psykriatisk? Spesielt hvis man trenger det. Er det så ille å invitere en psykisk syk i deres bryllup?

Anonymous poster hash: 78506...0d2

Leste du i det hele tatt forbi overskriften?

Anonymous poster hash: f665c...a00

[AnonymBruker]

Fullstendig enig med Themis.

Anonymous poster hash: f40d2...448

[Dricka]

Jeg synes dere skal be han! Han kjenner sikkert på følelsen av å ikke bli bedt. Noe du også hadde følt på om du ikke hadde blitt bedt. Men skjønner at oppførselen hans er slitsom, men hvor mye har dere som brudepar med denne onkelen i løpet av dagen?

[reiseglad]

Vet du hva? Du har praktisk talt ingen kontakt med dette mennesket, har kun truffet ham en gang på disse sju årene. Jeg ser ingen som helst grunn til å invitere mennesker i bryllup som man ikke omgås, onkel eller ikke. Dropp det!