AnonymBruker Skrevet 11. juli 2014 #1 Skrevet 11. juli 2014 Jeg er dødelig sjalu på en kvinne som altså kunne vært moren min. Jeg er 21 og hadde en greie med en mann på 45. Han holdt blikket mitt så lenge, smilte mye under samtalen, stirret når han trodde jeg ikke så og smilte og så bort når jeg tok ham i det. Jeg tror det kunne blitt noe mellom oss men jeg trakk meg alltid unna. Hver gang vi stod nærme hverandre og jeg følte at vi kunne kysset tok jeg ikke videre initiativ. Merket at han ble litt sur og stille rett etter en slik hendelse. Jeg er sikker på at han ønsket noe mer. Han fortalte at familien hadde gått i oppløsning, hvorfor fortelle det hvis han ikke ønsket mer? Men samtidig at han fortalte at han hadde barn tyder på det motsatte? At han hadde levd et liv? Eller kan det være for å skryte? At man har hatt dame og barn før? Mye av grunnen til at jeg holdt igjen er at han har hatt en annen. De har bodd sammen, har barn sammen, som kun er 3 og 4 år yngre enn meg og har delt et helt liv. De små øyeblikkene. Sjalusien er så sterk at det gjør vondt å leve med den. Legger en demper på alt. Det er jo helt sykt for jeg var ikke engang født da de ble sammen, men likevel gjør det altså vondt å tenke på alt han har delt med en annen mens jeg selv har ingenting av dette. Anonymous poster hash: 6f805...6ce
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå