Kjærester: når spør man om barn og fremtid og sånt?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 8 måneder. Han er 25 og jeg er 27 år.

Vi har pratet så smått om det å få barn, familie og en fremtid sammen i tullete bisetninger men aldri ordentlig seriøst, før jeg tok opp temaet i går kveld.

Han mente at det var alt for tidlig å begynne å tenke på sånt nå, at giftemål bare var teit og i så fall bare ville skje langt fram i tid. Barn kunne han heller ikke ta stilling til og han visste ikke om dette var noe han i det hele tatt ønsket seg en gang.

Jeg ble jo veldig lei meg da jeg selv ønsker barn en gang i fremtiden. Jeg tok opp temaet fordi jeg synes det er viktig at man har samme mål og drømmer for fremtiden sammen. Hvis vi ønsker forskjellige ting så er jo forholdet dødfødt? Han derimot syntes det var for tidlig i forholdet til å begynne å snakke om sånt.

Hva synes dere? Når tok dere opp barn/gifte seg/etablere seg-temaet?

Anonymous poster hash: d2a11...5fe

[Gjest]

Vi avklare hverandres holdninger til framtiden i løpet av det første halve året.

Men så var vi veldig samkjørte og med felles verdisyn.

I den alderen dere er i, så bør man kunne forvente noen svar etter 8 måneder.

Han bør ha en ide om meningene sine og ønskene for framtiden.

Dessverre er "28 det nye 18" og mange som nærmer seg 30 har ingen ide om hva og hvor de vil i livet sitt.

Jeg ville sagt at nå tar vi en måned til å tenke, sånn ca, og så ønsker jeg at vi tar en lang og god prat om livet og tilværelsen. Er vi de rette for hverandre, og har vi tilstrekkelig felles ønsker for framtida. Det betyr ikke at ting skal hende med en gang. Mer at de er inne i langtidsplanen.

Husk at du også har et valg her.

Det finnes andre menn der ute.

[Gjest]

Red. Jeg blingset på hvem som var på hvilken alder. Mulig han er for ung for deg, at han bare vil leve livet noen år til, og ser på deg som et stopp på veien.

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i over 1,5 år nå, og det eneste vi har snakket om fremtiden er at vi skal flytte sammen når han er ferdig i militæret. Barn ble vi enig om ganske tidlig at ingen av oss vil ha, og om uhellet skulle skje, så er abort tingen. Det vi ble enige om ganske tidlig, så det ikke skulle være noe spm.

Vi har faktisk begynt å snakke om fremtid, og at vi fremdeles er sammen når vi er gamle osv, men ikke så veldig seriøst, tror begge håper vi er sammen såpass lenge

Anonymous poster hash: e620a...b9e

[Solsikke84]

Vi snakket om fremtiden og hvilke tanker vi hadde om fremtiden da vi bestemte oss for å bli samboere og i prosessen med å finne vår første felles leie-leilighet. Da hadde vi nok vært kjærester i litt over et halvt års tid, og skulle studere i samme by. Den første tiden som samboere gikk praten endel på fremtiden, hvor vil vi bo, hva vil vi jobbe som, skal vi ha barn? Skal vi se om det er mulighet nær hans hjemsted eller mitt? Eller en tredje mulighet? Hadde det vært rått å reist i ett helt år rundt hele verden sammen etter endt utdannelse? Når er vi gamle nok til å få barn? Osv. Det gikk litt naturlig og dukket opp som stadige samtaleemner hele det første året vi bodde sammen. Men allerede før vi flyttet inn sammen, var vi klare på at vi ønsket å gifte oss og stifte familie "en gang etter vi har gode jobber og er litt eldre og sånn".

Først etter nærmere ett år som samboere forlovet vi oss og snakket litt mer tidsperspektiv på når vi ville kjøpe hus/gifte oss/få barn. Men vi var jo endel yngre, ettersom vi møtte hverandre som studenter ganske tidlig i tjueårene.

[Gjest Vevila]

Har alltid avklart dette ganske tidlig i forholdet, synes det er veldig viktig å ha ca de samme tanker og framtidsutsikter selv om det er langt frem i tid. Ellers høres det ut som du og kjæresten din er på ganske forskjellige stadier.

[Marie90]

Om han vil ha ekteskap og barn med deg er en ting. Om han vil ha det generelt er noe man ganske greit burde kunne avklare tidlig.

Han er jo også yngre så det er en god sjanse for at han ikke tenker i de baner overhodet. Hvis du er på det stadiet må du nok vurdere om det er verdt å satse.

[AnonymBruker]

Om han vil ha ekteskap og barn med deg er en ting. Om han vil ha det generelt er noe man ganske greit burde kunne avklare tidlig.

Han er jo også yngre så det er en god sjanse for at han ikke tenker i de baner overhodet. Hvis du er på det stadiet må du nok vurdere om det er verdt å satse.

Jepp, med to års aldersforskjell lukter det full krise.

Anonymous poster hash: 10a97...180

[Marie90]

Jepp, med to års aldersforskjell lukter det full krise.

Anonymous poster hash: 10a97...180

Ja du har rett det er bare tull. TS' type er klar for ekteskap og barn, han er bare i benektelsesfasen.

[AnonymBruker]

Ja du har rett det er bare tull. TS' type er klar for ekteskap og barn, han er bare i benektelsesfasen.

Nei, men ikkesant, det kan jo gå seg til. 8 måneder er ikke nødvendigvis nok tid til at man bastant kan si hvordan dette forholdet vil utvikle seg. De kan fint komme til å nærme seg hverandre fremover, og de har begge fortsatt flere år foran seg før det haster med ekteskap og småbarn.

Anonymous poster hash: 10a97...180

[Marie90]

Nei, men ikkesant, det kan jo gå seg til. 8 måneder er ikke nødvendigvis nok tid til at man bastant kan si hvordan dette forholdet vil utvikle seg. De kan fint komme til å nærme seg hverandre fremover, og de har begge fortsatt flere år foran seg før det haster med ekteskap og småbarn.

Anonymous poster hash: 10a97...180

Joda, men som nevnt - det tar tid å finne ut om man vil gifte seg med og få barn med en gitt person. Men innen voksen alder har de fleste et begrep om de vil gifte seg og få barn generelt.

TS er snart 30 og i en alder der mange av hennes venninner slår seg til ro. De fleste jevnaldrende menn eller litt eldre er også på jakt etter noen. Den jevne 30 årige mann må antakeligvis date henne mer enn 8 mnd. for å vite at hun er den rette. Men han vet likevel generelt om ekteskap og barn er noe han ser for seg og om det er målet med dating for ham.

Utifra TS' types reaksjon er bare det å bringe tema på banen offensivt. Så det er spm. om TS skal kaste bort tiden på en person hvis fremtidsplaner er så usikre at det ikke engang er verdt en diskusjon.

Kanskje han våkner når han er 35 og vil ha kone og barn. Spm. er om TS vil potensielt kaste bort mange attraktive og fruktbare år. Hennes tid er hennes ansvar, ikke hans. Dette er år hun kunne tilbragt med en mann som vet hva han vil. De fleste menn når denne mentaliteten når de er over 30, så det er gunstigere å fokusere oppmerksomheten i den retningen.

[Anglofil]

Jeg mener det er slik som er greit å avklare tidlig. Selv om man ikke ønsker barn/giftermål osv med en gang er det greit å ha en formening om hvorvidt man "går samme vei". Samboer og jeg tok opp dette innen en måned hadde gått og selv om vi nå har vært sammen i 5 1/2 måned så vet vi at vi både ønsker oss barn og å gifte oss i fremtiden. Å leve i uvisshet hadde jeg ikke orket. Jeg har gjort det før ift barn og det ble til slutt en av mange dealbreakere ift min eksmann.

Mvh Yvonne

[Rosa Sitron]

Tror vi faktisk snakket om det før vi ble sammen. Jeg hadde ikke blitt seriøs med noen uten å vite hva hqan tenkte om barn og giftemål. Jeg er 26.

[AnonymBruker]

Joda, men som nevnt - det tar tid å finne ut om man vil gifte seg med og få barn med en gitt person. Men innen voksen alder har de fleste et begrep om de vil gifte seg og få barn generelt.

TS er snart 30 og i en alder der mange av hennes venninner slår seg til ro. De fleste jevnaldrende menn eller litt eldre er også på jakt etter noen. Den jevne 30 årige mann må antakeligvis date henne mer enn 8 mnd. for å vite at hun er den rette. Men han vet likevel generelt om ekteskap og barn er noe han ser for seg og om det er målet med dating for ham.

Utifra TS' types reaksjon er bare det å bringe tema på banen offensivt. Så det er spm. om TS skal kaste bort tiden på en person hvis fremtidsplaner er så usikre at det ikke engang er verdt en diskusjon.

Kanskje han våkner når han er 35 og vil ha kone og barn. Spm. er om TS vil potensielt kaste bort mange attraktive og fruktbare år. Hennes tid er hennes ansvar, ikke hans. Dette er år hun kunne tilbragt med en mann som vet hva han vil. De fleste menn når denne mentaliteten når de er over 30, så det er gunstigere å fokusere oppmerksomheten i den retningen.

Joda, men som nevnt - det tar tid å finne ut om man vil gifte seg med og få barn med en gitt person. Men innen voksen alder har de fleste et begrep om de vil gifte seg og få barn generelt.

TS er snart 30 og i en alder der mange av hennes venninner slår seg til ro. De fleste jevnaldrende menn eller litt eldre er også på jakt etter noen. Den jevne 30 årige mann må antakeligvis date henne mer enn 8 mnd. for å vite at hun er den rette. Men han vet likevel generelt om ekteskap og barn er noe han ser for seg og om det er målet med dating for ham.

Utifra TS' types reaksjon er bare det å bringe tema på banen offensivt. Så det er spm. om TS skal kaste bort tiden på en person hvis fremtidsplaner er så usikre at det ikke engang er verdt en diskusjon.

Kanskje han våkner når han er 35 og vil ha kone og barn. Spm. er om TS vil potensielt kaste bort mange attraktive og fruktbare år. Hennes tid er hennes ansvar, ikke hans. Dette er år hun kunne tilbragt med en mann som vet hva han vil. De fleste menn når denne mentaliteten når de er over 30, så det er gunstigere å fokusere oppmerksomheten i den retningen.

Jepp, 27-åringer er rett og slett for 30 å anse, mens 25-åringer er sånn ca 20 eller noe sånt. Om 5 år er jo hun nærmest 35, mens han er 25. Fortsatt. Så disse vil nok ikke finne felles planer om fremtiden, DET vet vi.

Anonymous poster hash: 10a97...180

[Marie90]

Jepp, 27-åringer er rett og slett for 30 å anse, mens 25-åringer er sånn ca 20 eller noe sånt. Om 5 år er jo hun nærmest 35, mens han er 25. Fortsatt. Så disse vil nok ikke finne felles planer om fremtiden, DET vet vi.

Anonymous poster hash: 10a97...180

Han frir nok snart, hold ut! *Fingre krysset for deg*

[AnonymBruker]

Han frir nok snart, hold ut! *Fingre krysset for deg*

Nei, Gud, han må da ikke fri til MEG.

Men du er og blir dronningen av generaliseringer, det skal du ha.

Anonymous poster hash: 10a97...180

[LexSuperior]

Vi hadde ikke noen stor prat, men vi avklare relativt raskt at begge ønsker ekteskap og barn en eller annen gang i fremtiden slik at vi vet at det ligger i kortene:) Det synes jeg man må kunne klare å svare på.

[AnonymBruker]

Ts her. Ja jeg synes vel han er umoden når han ikke vet svaret på et sånt viktig tema. Men å skylde på aldersforskjellen blir for dumt. Han forklarer at nå fremover er det karrieren som er i fokus og at han orker ikke gi barn en tanke en gang. Forstår det jo litt. Han er i gang med å bygge opp eget selskap og gjøre drømmer om til karriere. Det har vært hardt og kommer nok til å bli hardt ei stund fremover.

Men det føles så utrolig sårt når han pratet så nedsettende om barn og giftemål, når han vet at dette er ting som jeg ønsker for mitt liv. Han kan f.eks plumpe ut med setninger som at alle barn er irriterende, at å gifte seg bare er en utgift og er teit. Han tuller og tøyset mye og har en mørk humor, men allikevel...

Så sitter jeg nå her da, med dilemmaet om jeg skal gå eller bare akseptere det hele og fortsette et forhold hvor jeg bare må venne meg til å føle meg usikker. :/

Har prøvd å forklare hvordan jeg føler det, men jeg tror ikke han forstår. Tror ikke at han forstår at han risikerer å miste meg ved å ikke ta mer hensyn. Hvordan kan jeg forklare han dette?

Jeg kan fint vente med å få barn til det passer seg, men jeg vet ikke om jeg er i stand til å føle meg usikker og lei meg hele tida mens han finner ut av hva han vil.....

Anonymous poster hash: d2a11...5fe