Hvordan tenker enkelte fedre???

[Gjest Gjestestemor]

Å kalle en mor hysterisk for å bry seg om barnet blir for meg litt feil... Mødre beskytter barna. Det skal være ganske ekstremt før det kvalifiserer til hysterisk...

Jeg mener ikke det er galt at mor bryr seg om barna sine. Jeg reagerer imidlertid på at hun ofte tolker alt i verste mening i forhold til eks/stemor. Samtidig skjønner jeg at det hele er grunnet i kjærlighet for barna - og frykt for at de ikke skal ha det bra. Hysterisk er kanskje litt voldsomt, ja.. men det ER litt ekstremt å la denne frykten/kjærligheten resultere i at både hennes eget og andres liv blir forsuret..

[Gjest 2ne]

En mor som tolker en stemor i verste mening hele tiden, må jo være veldig usikker på seg selv? Her kommer vel sjalusien og utryggheten inn.

Jeg kan være veldig sikker på min situasjon fordi jeg vet at faren og hans familie kjenner meg, de vet hva jeg står for og mine verdier - vi har sånn sett samme verdisyn i grunnen, og ingen av dem ser noe poeng i å motarbeide eller undergrave det samarbeidet faren og jeg har. Da er det relativt enkelt for meg å stole på at det som blir gjort på den siden av familien ikke vil være negativt for barnet, samtidig som en stemor høyst sannsynlig vil være en som passer inn i dette bildet.

Det er helt sikkert mye verre for dem som er så ulike opprinnelig at de nye partnerne også blir veldig ulike - slik at ulikhetene på en måte bare forplanter seg og kommer til syne bedre og bedre. Ikke minst må det være grusomt for barn å vokse opp i slike situasjoner. Jeg anerkjenner at jeg er blant de heldige. Men jeg er ikke villig til å betegne det bare som flaks - både pappaen og jeg har svelget vår andel kameler :-) men alltid med samme fokus - hva som er best for BARNET. Våre følelser, og våre nye partneres følelser, er faktisk helt sekundære da! Hvis den prioriteringen er klar fra begynnelsen, så er det mye lettere senere også; det blir en god sirkel i stedet for en ond.

Våre familier har også kontakt utenom... Slik vil barnet vårt vokse opp med ETT, felles, samkjørt nettverk av mennesker som respekterer hverandre, han vil aldri se kniving eller høre baksnakking eller på annen måte lide under voksnes manglende evne til å sortere følelser seg imellom. For ham er det bare mange mennesker rundt ham som er glade i ham, likeverdig.

Hvis en stemor kunne se at det er destruktivt for alle parter å motarbeide fars og mors samarbeid, og heller jobbe med seg selv for å forstå og BIDRA til i stedet for å TREKKE FRA situasjonen, så ville det vel bli lettere for alle parter. Enkelte har jo et sinnsykt markeringsbehov overfor eksdame og barn - det er viktigere å markere sin egen posisjon enn å være litt avventende og ydmyk overfor det faktum at det er BARN inne i bildet, og en etablert situasjon å tilpasse seg. Sier ikke at det gjelder alle, det er sikkert dem som har motsatt problem. Men dersom jeg skulle innlede et forhold til noen med barn, ville jeg være ganske opptatt av hvordan han og eksen samarbeidet, hvordan ting fungerte, evt ikke fungerte. Naivt å tro at bare fordi man blir glad i noen, så er det nok til å mene at DET er det viktigste, når så mange parter blir berørt.