Ikke helt normal oppførsel av min bror eller?

[AnonymBruker]

Min bror er 22 år gammel, vært samboer med kjæresten i omtrent 1,5 år (kjærester i to år) og i disse dager venter de sitt første barn. De bor fem minutter med bil unna mamma og pappa og er i gjennomsnitt innom mamma og pappa (de er der i hvertfall et par timer) fire-fem dager i uka (minst), og tar seg til rette som om de bor i huset.

Jeg bor for meg selv en times tid unna (er to år yngre enn min bror), mine foreldre, men er ikke ofte hjemme tross en kort kjøretur. De gangene jeg er hjemme er jeg veldig bevisst på at jeg ikke lenger bor hos mamma og pappa.

Er det jeg som er rar som reagerer på at broren min drar med seg samboeren og er så mye hjemme hos mamma og pappa fortsatt? Hvordan blir det når ungen kommer tenker jeg...

Anonymous poster hash: 2dca0...aae

[sjøhest]

Dette er vel uansett ikke ditt problem? du er vel velkommen du også der i huset? En blir gjerne mer knyttet til/avhengige av foreldrene sine når det blir snakk om barnebarn.

[Gjest FuturePrimitive]

Vel..både jeg og broren min tar oss til rette hos muttern, og vi er over tredve :D

Damene våre blir flaue fortsatt, selv om de har vært sammen med oss i mange mange år. Men muttern sier hun blir så glad når vi kommer på besøk og hun elsker å lage mat til oss og at vi koser oss.

Spørsmålet er vel hvordan morra di tenker om det. Er hun OK med det, eller synes hun det er slitsomt å varte opp broren din?

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke plager foreldrene eller samboeren hans så ser jeg ikke problemet. Er jo bare koselig å være med hverandre. Men gjerne et lite tegn på at han ikke er gammel nok for barn. Hadde jeg bodd i nærheten av mine foreldre hadde jeg vært ofte på besøk jeg også. Men ikke så mye da.

Anonymous poster hash: 639db...537

[Gjest Blomsterert]

Ikke ditt problem?

Overlat det til dine foreldre du.

Sønnen min og samboer er hjemme hos meg. Syns det er rørende jeg da. At de er trygge og føler seg avslappet.

Barna mine er aldri gjester. De er hjemme. Så lenge de føler for det. Er super glad for at de kommer på besøk. Og barnebarnet er et stort pluss ))

[AnonymBruker]

Dette er vel uansett ikke ditt problem? du er vel velkommen du også der i huset? En blir gjerne mer knyttet til/avhengige av foreldrene sine når det blir snakk om barnebarn.

Nei, men synes jo det er irriterende at de tar null hensyn til mamma og pappa og bare går utifrå at alle skal føye seg etter dem hele tiden. De er de mest egoistiske menneskene jeg vet om, og jeg vet ikke om andre som er samboere som er hjemme hos foreldrene til en av dem flere timer daglig.

Anonymous poster hash: 2dca0...aae

[AnonymBruker]

Synes det gir inntrykk av at han fortsatt er alt for avhengig av mamma. Hun sier jo ikke noe på det, og sier hun synes det er koselig at de vil tilbringe tid med henne og pappa, men hun har også sagt at hun tidvis synes det er litt "upassende" at de kommer bare for "å gnåle" når hun har mye jobb å gjøre. Det enser ikke broren min.

Anonymous poster hash: 2dca0...aae

[sjøhest]

Nå ble det plutselig flere timer hver dag? Uansett ser jeg ikke problemet med mindre dine foreldre har uttrykt at de ikke liker det.

[AnonymBruker]

Nå ble det plutselig flere timer hver dag? Uansett ser jeg ikke problemet med mindre dine foreldre har uttrykt at de ikke liker det.

NESTEN hver dag, det varierer fra uke til uke, noen uker kan det være hver dag, andre ganger ikke mer enn fire. Uansett: det at de har så mye tid til overs hvor de ikke vet hva de skal finne på annet enn å sette seg til hos foreldrene mine synes jeg er rart, men jeg har et mye mer hektisk lov enn min bror og er også nye mer selvstendig selv om jeg og mamma er gode venninner.

Anonymous poster hash: 2dca0...aae

[sjøhest]

Ja det er kanskje litt rart, men ikke noe å være sur for vel? lev ditt liv du så får de leve sitt.

[GammelKaktus]

Jeg kommer til å bli kjempeglad hvis lillegutt kommer ofte på besøk når han blir stor Med kone og barnebarn, og selvfølgelig skal han føle seg hjemme. Han er jo sønnen min, mitt hus er hans hus.

Uansett hvor gammel han er.