Hvordan vet man at h*n er den riktige?

[Worcy]

Hvordan vet man at partneren er den riktige? :-)

[AnonymBruker]

Hva mener du med riktig? Er ikke som om man blir skutt om man gjør det slutt så lov å ha flere kjærester i løpet av livet om det ikke funker.

Anonymous poster hash: f2250...ef6

[Worcy]

Hva mener du med riktig? Er ikke som om man blir skutt om man gjør det slutt så lov å ha flere kjærester i løpet av livet om det ikke funker.

Anonymous poster hash: f2250...ef6

Duh, vet jo det. Lurer på hva folk ser etter i en potensiell kjæreste, hva de riktige egenskapene osv er - er jo et forum, morsomt å høre.

[AnonymBruker]

Vel, jeg kan jo skrive hvordan jeg vet at min mann er den riktige.

Sammen er vi dynamitt, både på godt og vondt. Vi utfyller hverandre veldig bra, har felles grunnleggende verdier og er enige om det meste mtp oppdragelse, økonomi, karriere, o.l. Likevel krangler vi så busta fyker, ingen av oss er redde for å si hva en mener uansett hva, vi stiller store krav til hverandre, og av og til føles det ut som om jeg har lyst å denge hele mannen i veggen! Men jeg vet vi ordner opp til slutt da heldivis, vi er ganske enige på at det beste er å få det ut med en gang og ikke la ting bygge seg opp.

Ellers er vi også begge enige i at et forhold må jobbes med kontinuerlig. Vi har fått barn sammen, det som er en av de største forpliktelsen man kan ha. Det vil også si at vi skal holde sammen - nesten uansett. Familien AS kan være tungt til tider, men heldigvis vet vi begge at om en av oss skulle svikte og slite i perioder, så har vi vår trygge havn og støtte i den andre.

Men det som gjør at jeg helt sikkert vet at han er den rette er at jeg ikke vil eller kan leve uten han. Jeg kan ikke se for meg et liv uten han, hva vil jeg være alene liksom? Og han føler det samme for meg. Livet mitt ville rett og slett vært tomt og mye fattigere om jeg ikke hadde hatt mannen i livet mitt.

Anonymous poster hash: c17d7...4c9

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å beholde litt fornuft. Når jeg valgte min mann og valgte ham som en å satse på mtp å stifte familie, gifte oss, kjøpe eiendom sammen, få milliongjeld sammen... Så var det flere ting som var viktige for meg.

Det mest viktige var at vi trivdes sammen, kommuniserte lett, var gode venner og hadde en trygg god base som "bestevenner" å hvile på til de perioden hvor kjærligheten går litt i dvale. For det skjer altså, i langvarige forhold. Og det blusser opp igjen. Men evig forelskelse og lidenskap tilhører nok kiosklitteraturens verden. Inderlig glad i hverandre og det å bry seg om hverandre og respektere hverandre kan være permanent. Med lidenskap som krydder.

Det andre som var viktig, er at man faktisk tenker litt på seg selv midt i det hele. Man går ikke inn i et samboerskap og tar opp fellesgjeld med en person og deretter tillater at eiendommen tinglyses kun i hans navn, feks. Det er å grave sin egen grav dersom man en dag skulle ønske å bryte ut av forholdet og ut av det økonomiske partnerskapet. Sørg for at man er likeverdige, og er det en person som krever å få stå i sentrum hele veien (feks at alle kjøretøy skal registreres på ham fordi han har best forsikringsbonus) så er du trolig sammen med en egoist, eller en litt naiv person som tror dere skal holde sammen for alltid. Tenk på deg selv, og tenk på å spare opp din egen forsikringsbonus. Bare som eksempel.

Så finn den personen som du blir glad i, avhengig av, trives i hans (eller hennes) selskap, den som gjør deg til en litt bedre person, den som støtter deg i hverdagens utfordringer, den som utfordrer deg i hverdagens kjedsomhet...

Det sies om gambling at man aldri skal satse mer enn man har råd til å miste. Det samme gjelder kjærlighet, mener jeg. Invester tiden din i noen som øker verdien på din nåtid. Invester penger i felles eiendom, men ikke "gi bort" noe i god tro om at du aldri vil miste det. Ikke bruk tid på en som krever all oppmerksomhet, all støtte og som er en energityv. Det er ikke sikkert du får igjen energien. Osv.

Anonymous poster hash: d74ba...886