mitt livs dilemma..

[AnonymBruker]

Jeg er i et stabilt og trygt forhold med en jeg møtte når jeg var 19, jeg er nå i slutten av 20-årene. Vi har det helt fint sammen på alle måter. Han er snill, flink hjemme, flink økonomisk, er omtenksom og setter alltid meg først, han forteller meg hver dag at han elsker meg, han ønsker seg barn og blir garantert verdens flinkeste og beste pappa, og sier han gleder seg til å se meg som mor..

perfekt, ikke sant?

Nei.. jeg kjeder meg. Han vekker ikke følelsene mine lengre, og det gir meg dårlig samvittighet. Jeg er jo uendelig glad i han, såklart, men følelsene mine for han er ikke lidenskapelige eller romantiske.

Så har jeg møtt en ny en da.. han uttrykker at han er interessert i meg og kunne tenke seg noe mer med meg. Vi har kjent hverandre en stund men er foreløpig kun venner. Ingen har noen gang fått meg til å føle det som han.. jeg smiler og ler dagen lang når jeg er rundt han, han utfordrer meg intellektuelt, jeg kjenner sommerfuglene flyr om kapp i magen når jeg ser på han..

Men så tenker jeg.. er jeg villig til å ofte alt jeg har for å "prøve" med han? Er det feil av meg å legge vekt på at det vil bli en del utfordringer rent praktisk dersom jeg velger å gå? Jeg og min nåværende samboer eier leilighet sammen, har 2 felles biler og et stort felles nettverk.

Hører gjerne hva dere andre tenker om dette.

Hilsen forvirret jente

Anonymous poster hash: 99c50...da1

[Gjest Blomsterert]

Jeg er i et stabilt og trygt forhold med en jeg møtte når jeg var 19, jeg er nå i slutten av 20-årene. Vi har det helt fint sammen på alle måter. Han er snill, flink hjemme, flink økonomisk, er omtenksom og setter alltid meg først, han forteller meg hver dag at han elsker meg, han ønsker seg barn og blir garantert verdens flinkeste og beste pappa, og sier han gleder seg til å se meg som mor..

perfekt, ikke sant?

Nei.. jeg kjeder meg. Han vekker ikke følelsene mine lengre, og det gir meg dårlig samvittighet. Jeg er jo uendelig glad i han, såklart, men følelsene mine for han er ikke lidenskapelige eller romantiske.

Så har jeg møtt en ny en da.. han uttrykker at han er interessert i meg og kunne tenke seg noe mer med meg. Vi har kjent hverandre en stund men er foreløpig kun venner. Ingen har noen gang fått meg til å føle det som han.. jeg smiler og ler dagen lang når jeg er rundt han, han utfordrer meg intellektuelt, jeg kjenner sommerfuglene flyr om kapp i magen når jeg ser på han..

Men så tenker jeg.. er jeg villig til å ofte alt jeg har for å "prøve" med han? Er det feil av meg å legge vekt på at det vil bli en del utfordringer rent praktisk dersom jeg velger å gå? Jeg og min nåværende samboer eier leilighet sammen, har 2 felles biler og et stort felles nettverk.

Hører gjerne hva dere andre tenker om dette.

Hilsen forvirret jente

Anonymous poster hash: 99c50...da1

Vet du...at det fins mange fine menn som ham du har. Men,i et forhold er følelser det viktigste. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det,men heller tenke at du hindrer at han finner seg ei jente som har følelser for ham.

Vi søker trygghet,men iblant må vi ta sjanser for å få fullt utbytte av ting/relasjoner. Utfordringer er faktisk noe vi vokser på når vi ikke viker. Syns du skal unne deg kjærlighetsfølelser,så gå for det! Blir et litt tomt liv uten,ikke sant?

Gi deg selv en sjanse. Og din nåværende kjæreste samme sjansen. Lykke til.

[Tidus]

Hvis jeg hadde det sånn i forholdet, ville jeg avsluttet det.

Det du i alle fall IKKE KAN GJØRE, er å fortsette som du gjør nå. Å henge med denne andre mannen, og la deg selv få følelser for ham. Det er borderline utroskap allerede.

Enten avslutt forholdet før du prøver deg på den andre, eller avslutt all kontakt med den andre og sats tungt på å fyre opp under forholdet du er i.

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde det sånn i forholdet, ville jeg avsluttet det.

Det du i alle fall IKKE KAN GJØRE, er å fortsette som du gjør nå. Å henge med denne andre mannen, og la deg selv få følelser for ham. Det er borderline utroskap allerede.

Enten avslutt forholdet før du prøver deg på den andre, eller avslutt all kontakt med den andre og sats tungt på å fyre opp under forholdet du er i.

Anonymous poster hash: 99c50...da1

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde det sånn i forholdet, ville jeg avsluttet det.

Det du i alle fall IKKE KAN GJØRE, er å fortsette som du gjør nå. Å henge med denne andre mannen, og la deg selv få følelser for ham. Det er borderline utroskap allerede.

Enten avslutt forholdet før du prøver deg på den andre, eller avslutt all kontakt med den andre og sats tungt på å fyre opp under forholdet du er i.

(beklager, jeg trykket "post" ved et uhell)

Jeg må bare presisere at han "nye" er klar over min situasjon, og vi oppfører oss sømmelig på tross av følelsene vi har for hverandre. Så utroskap er det definitivt ikke, men vi omgås naturlig i en jobbsituasjon (ikke kollegaer).

TS

Anonymous poster hash: 99c50...da1

[bettsa]

Hvis du har slike følelser for han "nye" så hadde jeg avsluttet forholdet med kjæresten.

Du har ikke de rette følelsene for han, det er jo bedre å avslutte det nå enn at dere gjør det slutt når dere eventuelt har fått barn sammen.

Ta et valg og stå for det.

[Commander]

Jeg er i et stabilt og trygt forhold med en jeg møtte når jeg var 19, jeg er nå i slutten av 20-årene. Vi har det helt fint sammen på alle måter. Han er snill, flink hjemme, flink økonomisk, er omtenksom og setter alltid meg først, han forteller meg hver dag at han elsker meg, han ønsker seg barn og blir garantert verdens flinkeste og beste pappa, og sier han gleder seg til å se meg som mor.. perfekt, ikke sant? Nei.. jeg kjeder meg. Han vekker ikke følelsene mine lengre, og det gir meg dårlig samvittighet. Jeg er jo uendelig glad i han, såklart, men følelsene mine for han er ikke lidenskapelige eller romantiske. Så har jeg møtt en ny en da.. han uttrykker at han er interessert i meg og kunne tenke seg noe mer med meg. Vi har kjent hverandre en stund men er foreløpig kun venner. Ingen har noen gang fått meg til å føle det som han.. jeg smiler og ler dagen lang når jeg er rundt han, han utfordrer meg intellektuelt, jeg kjenner sommerfuglene flyr om kapp i magen når jeg ser på han.. Men så tenker jeg.. er jeg villig til å ofte alt jeg har for å "prøve" med han? Er det feil av meg å legge vekt på at det vil bli en del utfordringer rent praktisk dersom jeg velger å gå? Jeg og min nåværende samboer eier leilighet sammen, har 2 felles biler og et stort felles nettverk. Hører gjerne hva dere andre tenker om dette. Hilsen forvirret jente Anonymous poster hash: 99c50...da1

Virker som du har bestemt deg og forbreder brudd , muligens ubevisst. Den kjemiske cocktailen som heter lyst og forelskelse er det umulig for nåværende kjæreste og konkurrere med. Den nye vil stå i et rosa lys inntil dere har opplevd hverdagen sammen.

Hvis du fortsetter å dyrke forelskelsen vil den bli sterkere og samtidig vil forholdet du er i surne. Så kan du med overbevisning si at dere ikke hadde det så bra på slutten.

Vær ærlig med kjæresten din. Han fortjener ikke å bli holdt for narr i de neste 6 mnd, eller hvor lang tid du bruker på å bli ferdig mentalt men nåværende. Det er respektløst å kaste bort hans tid.

[AnonymBruker]

Virker som du har bestemt deg og forbreder brudd , muligens ubevisst. Den kjemiske cocktailen som heter lyst og forelskelse er det umulig for nåværende kjæreste og konkurrere med. Den nye vil stå i et rosa lys inntil dere har opplevd hverdagen sammen.

Hvis du fortsetter å dyrke forelskelsen vil den bli sterkere og samtidig vil forholdet du er i surne. Så kan du med overbevisning si at dere ikke hadde det så bra på slutten.

Vær ærlig med kjæresten din. Han fortjener ikke å bli holdt for narr i de neste 6 mnd, eller hvor lang tid du bruker på å bli ferdig mentalt men nåværende. Det er respektløst å kaste bort hans tid.

Helt enig med deg her, og nettopp derfor lurer jeg på hva som er moralsk riktig av meg å gjøre i denne situasjonen. Jeg ønsker ikke å gjøre noen noe vondt (også har jeg jo faktisk lyst å sove godt om natta selv også).

Det som forvirrer meg mest av alt er at jeg var fornøyd med forholdet til samboern før jeg møtte denne andre mannen, han vekker følelser i meg jeg ikke har kontroll på og først etter jeg møtte han begynte jeg å stille spørsmål ved mitt eget liv og forholdet jeg er i. Hvor lykkelig er jeg egentlig?

Jeg har virkelig ikke lyst å såre gutten jeg har vært med så og si hele mitt voksne liv, men hvordan kan jeg unngå det når jeg føler det som jeg gjør?

Anonymous poster hash: 99c50...da1

[AnonymBruker]

Innlegget over er skrevet av TS. Glemte å merke det.

Anonymous poster hash: 99c50...da1

[AnonymBruker]

Dette beskriver meg selv utrolig godt nå også! Er så forvirret, møtt en og på meg virker det som han vil noe mer med meg.. Jeg har jo selvfølgelig super dårlig samvittighet for at jeg er med han i "skjul"... Har fortalt han andre(ikke sambo) om min situasjon og han forstår det, men virker som han kan tilby så mye mer... Har vært sammen med min samboer siden jeg var 18 og er nå også i midten av 20 årene.. Er jrg virkelig villig til å selge hus og det "trygge" livet mitt til fordel for en som er syykt lik meg selv personlig og hymor etc...

Anonymous poster hash: af0de...fe9

[AnonymBruker]

Dette beskriver meg selv utrolig godt nå også! Er så forvirret, møtt en og på meg virker det som han vil noe mer med meg.. Jeg har jo selvfølgelig super dårlig samvittighet for at jeg er med han i "skjul"... Har fortalt han andre(ikke sambo) om min situasjon og han forstår det, men virker som han kan tilby så mye mer... Har vært sammen med min samboer siden jeg var 18 og er nå også i midten av 20 årene.. Er jrg virkelig villig til å selge hus og det "trygge" livet mitt til fordel for en som er syykt lik meg selv personlig og hymor etc...

Anonymous poster hash: af0de...fe9

Ja, det er skikkelig vanskelig. Godt å høre jeg ikke er alene i denne situasjonen..

Nå har riktig nok min "beiler" uttrykt at han ønsker mer med meg.. at han er forelsket. Ikke at det gjør ting lettere..

TS

Anonymous poster hash: 99c50...da1

[AnonymBruker]

Akkurat det samme har han her... Gjør ting 1000 ganger vanskeligere.. Trodde jeg hadde det perfekte forholdet før jeg traff han, men viser seg at jeg overhodet ikke er lykkelig :/ blir kvalm og frustrert over alt... Aaaner virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. Har hus sammen som vi har pussa opp og fiksa på.. Skulle egentlig bare ønske han andre aldri hadde kommi inn i livet mitt! :/ Hilsen meg over her

Anonymous poster hash: af0de...fe9

[AnonymBruker]

Det du holder på med nå er emosjonelt utroskap.

Mannen din fortjener en som elsker han som han er, ikke en som synes han er kjedelig. Uansett om du velger å bli eller ikke synes jeg du skal fortelle mannen din om hva du føler. Så kan han bestemme selv om du er verdig han.

Anonymous poster hash: 067d9...658

[AnonymBruker]

Akkurat det samme har han her... Gjør ting 1000 ganger vanskeligere.. Trodde jeg hadde det perfekte forholdet før jeg traff han, men viser seg at jeg overhodet ikke er lykkelig :/ blir kvalm og frustrert over alt... Aaaner virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. Har hus sammen som vi har pussa opp og fiksa på.. Skulle egentlig bare ønske han andre aldri hadde kommi inn i livet mitt! :/ Hilsen meg over her

Anonymous poster hash: af0de...fe9

Uff ja, det er vanskelig når man har et liv sammen i form av hjem og praktiske forhold. Min største frykt er at jeg skal satse på samboeren, også tenke på han andre hver eneste dag resten av livet mitt.

I motsetning til deg er jeg uendelig takknemlig for at han andre kom inn i livet mitt.. for han viste meg at jeg faktisk KAN føle det jeg hører alle beskriver når det gjelder kjærlighet.

TS

Anonymous poster hash: 99c50...da1

[AnonymBruker]

Det du holder på med nå er emosjonelt utroskap.

Mannen din fortjener en som elsker han som han er, ikke en som synes han er kjedelig. Uansett om du velger å bli eller ikke synes jeg du skal fortelle mannen din om hva du føler. Så kan han bestemme selv om du er verdig han.

Anonymous poster hash: 067d9...658

Jeg har luftet for ham en gang for noen måneder siden at jeg tenkte på å gå.. at jeg ikke var sikker lenger. Han nærmest knakk sammen og tryglet meg om å bli. Han mener at det er ikke noe i verden vi ikke kan takle.

TS

Anonymous poster hash: 99c50...da1

[Gjest FuturePrimitive]

Gud så klisje.

Gå ut og knull en badboy da, og se hvor utrolig "spennende" det er etter noen uker med sjalusi, ørefik og utpsysking.

Du er sammen med en fin fyr, og du kjeder deg...og du kjeder meg. Så da er planen å bytte ham ut så du kan være forelsket i et halvt år og så kjede deg med neste fyr.

Det er du som er problemet her, ikke han.

Du ble sammen med ham for tidlig, og nå ønsker du forelskelse igjen.

Tips; Spør ham om du kan knulle andre/ha noen på si. Kanskje du er heldig og han tenner på det i hemmelighet. Ellers foreslår jeg at du dumper ham, så han slipper å leve i et forhold hvor dama kjeder seg og synes han er gørr. Det er faen meg mye verre enn å knulle noen andre og så angre.

[AnonymBruker]

Gud så klisje.

Gå ut og knull en badboy da, og se hvor utrolig "spennende" det er etter noen uker med sjalusi, ørefik og utpsysking.

Du er sammen med en fin fyr, og du kjeder deg...og du kjeder meg. Så da er planen å bytte ham ut så du kan være forelsket i et halvt år og så kjede deg med neste fyr.

Det er du som er problemet her, ikke han.

Du ble sammen med ham for tidlig, og nå ønsker du forelskelse igjen.

Tips; Spør ham om du kan knulle andre/ha noen på si. Kanskje du er heldig og han tenner på det i hemmelighet. Ellers foreslår jeg at du dumper ham, så han slipper å leve i et forhold hvor dama kjeder seg og synes han er gørr. Det er faen meg mye verre enn å knulle noen andre og så angre.

Alt dette du illustrerer her er jo faktisk reelle frykter jeg har. Altså at jeg bare søker spenningen..

Jeg tror også at jeg møtte samboeren for tidlig, at jeg burde opplevd andre før jeg landet på "the one". Han derimot var (er, forsåvidt) en del år eldre enn meg og har vært i et annet langt og seriøst forhold før min tid. Han påstår at han ikke visste da at man kan ha det så bra som vi har hatt det.

Tenk hvis det er slik for meg og?

TS

Anonymous poster hash: 99c50...da1

[Gjest FuturePrimitive]

Alt dette du illustrerer her er jo faktisk reelle frykter jeg har. Altså at jeg bare søker spenningen..

Jeg tror også at jeg møtte samboeren for tidlig, at jeg burde opplevd andre før jeg landet på "the one". Han derimot var (er, forsåvidt) en del år eldre enn meg og har vært i et annet langt og seriøst forhold før min tid. Han påstår at han ikke visste da at man kan ha det så bra som vi har hatt det.

Tenk hvis det er slik for meg og?

TS

Anonymous poster hash: 99c50...da1

Det er din tankegang som er problemet. Jeg hadde aldri hatt kjæreste fram til jeg var 25, da ble jeg sammen med min nåværende dame (vært sammen i 6 år) og jeg har aldri tenkt at jeg har trengt noen annen, på tross av at jeg er en kjekk, smart og økonomisk godt stilt fyr. Hun er den rette for meg. Vi har riktignok et forhold som ikke i all uendelig framtid utelukker at vi potensielt kanskje kan ha sex med andre under rette omstendigheter..så rent teoretisk er alt mulig - og det gir meg og henne en viss ro. Men det krever kanskje en viss personlighetstype for å takle at noe slikt kan være en eventualitet i framtiden.

Men om du ikke elsker fyren så får du jo ikke gjort noe med det. Men om det bare er at du synes han er litt kjedelig, så må jeg skuffe deg - alle menn blir kjedelige etter en stund, bortsett fra de som er veldig "spennende" da (ørefiker, vold, sjalusi, drama osv)

[Vadolocos]

Du er på vei til å gjøre en stor tabbe. Har du kanskje vurdert å be den nye *spennende* flammen din om å la deg være i fred og virkelig satse på din nåværende kjæreste?

Eller..

Kjør på, bytt ut han ut. Du fortjener han ikke.

[AnonymBruker]

Det er din tankegang som er problemet. Jeg hadde aldri hatt kjæreste fram til jeg var 25, da ble jeg sammen med min nåværende dame (vært sammen i 6 år) og jeg har aldri tenkt at jeg har trengt noen annen, på tross av at jeg er en kjekk, smart og økonomisk godt stilt fyr. Hun er den rette for meg. Vi har riktignok et forhold som ikke i all uendelig framtid utelukker at vi potensielt kanskje kan ha sex med andre under rette omstendigheter..så rent teoretisk er alt mulig - og det gir meg og henne en viss ro. Men det krever kanskje en viss personlighetstype for å takle at noe slikt kan være en eventualitet i framtiden.

Men om du ikke elsker fyren så får du jo ikke gjort noe med det. Men om det bare er at du synes han er litt kjedelig, så må jeg skuffe deg - alle menn blir kjedelige etter en stund, bortsett fra de som er veldig "spennende" da (ørefiker, vold, sjalusi, drama osv)

Glemte forresten å nevne at jeg og samboer har hatt sex kanskje 10 ganger de siste 2 årene. Vi har ikke noe sexliv lenger.. Ingen kjemi rett og slett.

Likevel handler dette ikke om sex for meg. Ja, jeg tar meg selv i å ha lyst på han andre, men det er ikke noe jeg har tenkt å basere avgjørelsen min på.

Og at alle blir kjedelige etter en stund tror jeg faktisk ikke på.

TS

Anonymous poster hash: 99c50...da1