Mann som har vanskelig for å sette ord på ting.

[AnonymBruker]

Trenger litt synspunkter her. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Har vært sammen med samboeren min i 7 år,og jeg er veldig glad i han,men begynner å bli lei av at han er så taus og på en måte i forsvar hele tiden. Virker nesten som han har satt opp en mur.

Problemet er at jeg ikke forstår meg helt på han. Har lett for å misforstå de signalene han sender,og siden han har vanskelig for å sette ord på ting så føler jeg ofte at jeg må tolke hva han mener og tenker. Det stemmer jo ofte ikke,men jeg har behov for at han kommuniserer med meg og det har han ikke noe ønske om virker det som eller kanskje han bare ikke klarer det.

Jeg kan jo spørre om helt hverdagslige ting som hvordan han hatt det på jobb,hva han syns om filmen vi så,om maten var god osv. Sånne småting man sier når man prater helt vanlig sammen,men enten så vet han ikke hva syns eller så sier han ja,nei eller at den var grei. Det er altså som regel det meste jeg får ut av han,så for meg kan det bli litt frustrerende. Før så "maste" jeg noen ganger for å få han til å si noe mer,og da viste det seg jo at han noen hadde en mening,men det gidder jeg ikke mer. Føler bare at det blir så mye frustrasjon ut av det,og at det ødelegger mer enn det gjør godt.

Jeg har forstått at han har en utfordring med å sette ord på ting og si hva han mener,og noen ganger vet jeg ikke om han vet hva han mener om noe heller. Han sa for eksempel at han syns ei i en tv-serie var dum,så da spurte jeg jo han hvorfor han syns det,men det visste han ikke sa han. Han bare syns det,og han kan gjerne si at han syns noen er dum,teit osv. Han bare vet ikke hvorfor han syns det. Noe jeg syns er litt rart å slenge ut hvis man ikke har grunnlag for det eller?

Han har også problemer med å uttrykke følelser og stort sett er han bare sånn :I ,og noen ganger hvis vi ser på en morsom film eller noe så prøver han nesten å skjule det litt for meg. Sint eller sur blir han heller aldri,og jeg syns nesten det er litt frustrerende med noen som aldri er noe annet enn helt nøytral til alt.

All mat går an å spise,det er ikke lov til å si at noe smaker dritt,ingenting kan være fint eller stygt så jeg merker at jeg ofte blir litt lei av å snakke med han.

Noen ganger kan jeg også si at han for meg virker avvisende når bare svarer kort,men det forstår han heller ikke.

Jeg skal ikke påstå at jeg er noen drømmedame som alt er enkelt og greit,for det er det ikke. Jeg kan vel kanskje ha litt for mye følelser til tider,og det er vel kanskje derfor jeg reagerer på at jeg får så lite sånt fra han. Noen ganger kan han jo åpne seg litt mer,men det er stort sett kun når vi begge har fri. Men det er jo flest hverdager og jeg aner ikke om dette er holdbart i mange år.

Han vil heller ikke oppsøke hjelp,så det er ikke vits i å foreslå.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

[AnonymBruker]

Du har foreslått at han får "hjelp"? Han anerkjenner selv at det er noe galt med ham?

Er han bare apatisk, eller virker han rett og slett deprimert?

Anonymous poster hash: e99d9...8f2

[Gjest Snuppi]

Har han alltid vært så lite snakkesalig og innesluttet?

[AnonymBruker]

Hvordan er han med venner og familie?

Anonymous poster hash: e99d9...8f2

[AnonymBruker]

Du har foreslått at han får "hjelp"? Han anerkjenner selv at det er noe galt med ham?

Er han bare apatisk, eller virker han rett og slett deprimert?

Anonymous poster hash: e99d9...8f2

Nei,ikke han,men har foreslått at vi kunne gå sammen for å løse problemene våre. Han syns det bare er tull.

Nei,han innrømmer ikke det selv,og mener at måten han er på er helt vanlig.

Mest apatisk vil jeg si,men mulig han kan være deprimert også. Han er flink til å skjule hvordan han har det,og uttrykker sjeldent glede eller noe annet.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

[AnonymBruker]

Har han alltid vært så lite snakkesalig og innesluttet?

Syns vel kanskje han har blitt litt verre,men han har alltid vært ganske stille av seg.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

[AnonymBruker]

Hvordan er han med venner og familie?

Anonymous poster hash: e99d9...8f2

Han har ingen venner lenger,men han er sånn med familien sin også.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

[Gjest Snuppi]

Syns vel kanskje han har blitt litt verre,men han har alltid vært ganske stille av seg.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

Hva tenker du om å fortsette videre med ham?

Er dette noe som du vil satse på?

At han er så apatisk setter tydeligvis enorm demper på forholdet.

Har du sagt det til ham?

Om han er deprimert bør han jo innse at han trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Han er vel ikke et følelsesmenneske, da. Og hvis du begynner å spørre og graver om grunner hver gang han gir uttrykk for et eller annet så blir det ihvertfall ikke noe lettere for ham å uttrykke seg.

Anonymous poster hash: 4f9ff...e98

[AnonymBruker]

Han har ingen venner lenger,men han er sånn med familien sin også.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

Har vennene droppet ham? Har du truffet dem? Det ligger vel noe svar der.

Har han ingen interesse eller ambisjon for jobb? Ingen hobbyer? Hvordan har dere det seksuelt?

Anonymous poster hash: e99d9...8f2

[AnonymBruker]

Hva tenker du om å fortsette videre med ham?

Er dette noe som du vil satse på?

At han er så apatisk setter tydeligvis enorm demper på forholdet.

Har du sagt det til ham?

Om han er deprimert bør han jo innse at han trenger hjelp.

Både ja og nei. De øyeblikkene han åpner seg,og viser litt mer av seg selv er det som gjør at jeg vil det,men han låser meg ute så ofte at jeg ofte tenker at jeg ikke kjenner han i det hele tatt. Kan jo lure på om hvis vi hadde delt resten av livet sammen,og jeg allikevel kanskje ikke hadde kjent han i det hele tatt.

Ja,jeg har sagt det til han,men han skjønner ikke hva jeg mener eller kanskje ikke vil det.

Han vil ikke innse at han har et problem,så han kommer nok aldri til å oppsøke hjelp. Han vil kun innrømme at han hadde problemer da han var yngre siden han kuttet seg blant annet,og gikk på lykkepiller.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

[AnonymBruker]

Han er vel ikke et følelsesmenneske, da. Og hvis du begynner å spørre og graver om grunner hver gang han gir uttrykk for et eller annet så blir det ihvertfall ikke noe lettere for ham å uttrykke seg.

Anonymous poster hash: 4f9ff...e98

Nei,han er nok ikke det. Som jeg skrev,så har jeg sluttet med det,men var bare eksempler. For meg er det i hvert fall naturlig å spørre "hvorfor det?" når noen sier at de syns noen er dum. Han har jo for eksempel ingen problemer med å spørre meg hvis jeg sier det for eksempel.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

[Gjest andysowhat]

nå får jeg bare høre litt av den ene siden av saken men ja.

folk som aldri er sur og veldig mye nøytral til ting vet dette innerst inne, om han syns det er et problem eller noe han har valgt å leve med er en annen sak. alikavell du har et problem med det så betyr det ikke at han har et problem med det. skal du gjøre det til et problem gjør du det bare vanskeligere for han, om han har valgt å leve med det.

Jeg vil si at det er viktigst å tenke fra han sin side.

Jeg har også store problemer med å utrykke følelser. og jeg ser jo på dette som et problem. men uansett hvor mye jeg prøver å lære meg og føle etter så blir jeg ikke flinkere til det. og jo mer jeg har sett på det som et problem jo større problem har jeg hatt for å lære meg å leve med det og akseptere megselv som jeg er. noe jeg angrer en dag i dag på. jeg skulle bare ha driti i å dratt til første psykolog time og bare akseptert at jeg er elendig til å utrykke følelser. og nei jeg er ikke flinkere å utrykke følelser enn det jeg var.

men det har gjort en ting da. jeg har blitt jævlig usikker på min egen måte jeg prater på. og jeg tenker 8ganger før jeg sier noe... og det er et helvettes slit....

Endret 10. juli 2014 av andysowhat

[AnonymBruker]

Har vennene droppet ham? Har du truffet dem? Det ligger vel noe svar der.

Har han ingen interesse eller ambisjon for jobb? Ingen hobbyer? Hvordan har dere det seksuelt?

Anonymous poster hash: e99d9...8f2

Nei,tror ikke det. Var nok han som aldri tok kontakt med dem eller ikke svarte på meldinger så de ga nok opp. Ene kompisen flyttet,så de mistet vel kontakten.

Egentlig ikke. Før hadde han en jobb han ikke likte(kom frem i ettertid),og nå har han en jobb han syns er ok. Prøvde jo å motivere han til å gjøre noe med det,siden det virket som han ønsket seg noe mer,men han gjør ikke noe med det. Han sier noen ganger at han er for dum,så kanskje det ligger noe i det.

Han bruker mye tid foran playstation og trener.

Sexlivet er ikke så veldig bra. Jeg sliter med å ikke ha lyst på han. Sikkert på grunn av problemene vi har.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

[Gjest Snuppi]

Både ja og nei. De øyeblikkene han åpner seg,og viser litt mer av seg selv er det som gjør at jeg vil det,men han låser meg ute så ofte at jeg ofte tenker at jeg ikke kjenner han i det hele tatt. Kan jo lure på om hvis vi hadde delt resten av livet sammen,og jeg allikevel kanskje ikke hadde kjent han i det hele tatt.

Ja,jeg har sagt det til han,men han skjønner ikke hva jeg mener eller kanskje ikke vil det.

Han vil ikke innse at han har et problem,så han kommer nok aldri til å oppsøke hjelp. Han vil kun innrømme at han hadde problemer da han var yngre siden han kuttet seg blant annet,og gikk på lykkepiller.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

Han har nok fremdeles problemer og burde så absolutt hatt seg en tur til legen.

Hva med å bestille en time på fam.vern kontoret?

Stil hardt mot hardt. Du er ikke lykkelig og ønsker en dialog om en forandring.

Endret 10. juli 2014 av Snuppi

[Marie90]

Jeg kan identifisere meg med å ikke vise sterke folelser veldig ofte. Jeg hadde en ganske autoritaer far som var streng med meg og det var grenser for hva jeg kunne uttrykke. Jeg kunne få kjeft dersom jeg gråt og det var aldri rom for å vise sinne. Det har nok påvirket meg den dag i dag, og jeg kan ha problemer med å uttrykke den graden av konfrontasjon jeg onsker. Jeg er heller ikke en som ofte hopper i taket av glede og moren min har t.o.m. påpekt min mangel på entusiasme. Hvilket frustrerer meg, da det er hun og min far som har oppdratt oss til å fremstå pene og pyntelige.

Når det er sagt har jeg ingen problemer med å sette foten ned for folk, uttrykke at jeg er lei meg el.l. Det er kun ekstremreaksjonene jeg ikke uttrykker ofte.

Men dette handler jo ikke bare om at han ikke er et "folelsesmenneske". Det handler om at han ikke har meninger om de fleste ting, eller dersom han har det, ikke har en eneste begrunnelse.

Slike mennesker fremstår jo som mindre intelligente og vil slite i skole- og jobbsammenhenger. Du kan ikke slenge om deg at noen er dumme eller teite uten å ha en begrunnelse.

Det virker som han er apatisk til alt og alle, ikke har noe han brenner for eller mange interesser. Mitt forste innstinkt er en slags depresjon eller at han har "gitt opp". Vi har jo alle ting vi liker eller ikke liker og selv om livet ikke er akkurat slik det skal hele tiden, er nedturer og oppturer for de fleste.

En partner som ikke stod for noe eller brant for noe ville jeg ikke orket.

[AnonymBruker]

nå får jeg bare høre litt av den ene siden av saken men ja.

folk som aldri er sur og veldig mye nøytral til ting vet dette innerst inne, om han syns det er et problem eller noe han har valgt å leve med er en annen sak. alikavell du har et problem med det så betyr det ikke at han har et problem med det. skal du gjøre det til et problem gjør du det bare vanskeligere for han, om han har valgt å leve med det.

Jeg vil si at det er viktigst å tenke fra han sin side.

Jeg har også store problemer med å utrykke følelser. og jeg ser jo på dette som et problem. men uansett hvor mye jeg prøver å lære meg og føle etter så blir jeg ikke flinkere til det. og jo mer jeg har sett på det som et problem jo større problem har jeg hatt for å lære meg å leve med det og akseptere megselv som jeg er. noe jeg angrer en dag i dag på. jeg skulle bare ha driti i å dratt til første psykolog time og bare akseptert at jeg er elendig til å utrykke følelser. og nei jeg er ikke flinkere å utrykke følelser enn det jeg var.

men det har gjort en ting da. jeg har blitt jævlig usikker på min egen måte jeg prater på. og jeg tenker 8ganger før jeg sier noe... og det er et helvettes slit....

Ja,man får bare høre en side av saken,men jeg påstår ikke at jeg ikke er delaktig i problemene våre for det er jeg jo selvsagt.

Men for meg er det frustrerende at han ikke klarer å uttrykke hva han mener om ting, og bare er nøytral til alt.

Ja,kanskje jeg bare må akseptere at det er sånn han er selv om det fører til at det er mye jeg ikke sier fordi responsen bare er helt nøytral uansett. Ikke for å straffe han eller noe,men bare fordi de ikke føles naturlig å skulle være åpen om alt mulig.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

[Gjest andysowhat]

Ja,man får bare høre en side av saken,men jeg påstår ikke at jeg ikke er delaktig i problemene våre for det er jeg jo selvsagt.

Men for meg er det frustrerende at han ikke klarer å uttrykke hva han mener om ting, og bare er nøytral til alt.

Ja,kanskje jeg bare må akseptere at det er sånn han er selv om det fører til at det er mye jeg ikke sier fordi responsen bare er helt nøytral uansett. Ikke for å straffe han eller noe,men bare fordi de ikke føles naturlig å skulle være åpen om alt mulig.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

men et annet spørsmål. jeg har altid hatt dette problemet. har han altid hatt dette problemet?!? hvordan var han når dere ble sammen osv viste han mye følelser for deg for x'n for foreldre osv eller er han altid vært sånn?!? har han noen gang vist følelser i forholdet deres?!?

viktigst av alt har han drømmer eller fremtids planer?!?

Endret 10. juli 2014 av andysowhat

[AnonymBruker]

Jeg kan identifisere meg med å ikke vise sterke folelser veldig ofte. Jeg hadde en ganske autoritaer far som var streng med meg og det var grenser for hva jeg kunne uttrykke. Jeg kunne få kjeft dersom jeg gråt og det var aldri rom for å vise sinne. Det har nok påvirket meg den dag i dag, og jeg kan ha problemer med å uttrykke den graden av konfrontasjon jeg onsker. Jeg er heller ikke en som ofte hopper i taket av glede og moren min har t.o.m. påpekt min mangel på entusiasme. Hvilket frustrerer meg, da det er hun og min far som har oppdratt oss til å fremstå pene og pyntelige.

Når det er sagt har jeg ingen problemer med å sette foten ned for folk, uttrykke at jeg er lei meg el.l. Det er kun ekstremreaksjonene jeg ikke uttrykker ofte.

Men dette handler jo ikke bare om at han ikke er et "folelsesmenneske". Det handler om at han ikke har meninger om de fleste ting, eller dersom han har det, ikke har en eneste begrunnelse.

Slike mennesker fremstår jo som mindre intelligente og vil slite i skole- og jobbsammenhenger. Du kan ikke slenge om deg at noen er dumme eller teite uten å ha en begrunnelse.

Det virker som han er apatisk til alt og alle, ikke har noe han brenner for eller mange interesser. Mitt forste innstinkt er en slags depresjon eller at han har "gitt opp". Vi har jo alle ting vi liker eller ikke liker og selv om livet ikke er akkurat slik det skal hele tiden, er nedturer og oppturer for de fleste.

En partner som ikke stod for noe eller brant for noe ville jeg ikke orket.

Ok,jeg forstår det og jeg kan være litt sånn selv,men har ingen problemer med å uttrykke meg hvis jeg er trygg på noen.

Ja,dessverre så gjør det det og det virker som han har fått høre at han er dum siden han sier selv at han er det. Har jo prøvd å få han til skjønne at han ikke er det. Han sliter med dysleksi også,så det forsterker vel det hele,men han vil ikke høre på meg når jeg sier at han lærer på en annen måte enn teoretisk.

Syns jo også at det er underlig at han ikke vil noe eller gleder seg. For eksempel skal vi se et av hans favorittband senere,og han har ikke gitt uttrykk for noe entusiasme. Hvis jeg spør han om ting han har lyst til å gjøre,enten nå eller bare generelt,så har han ingen ønsker.

Vet ikke hvor lenge jeg heller orker det,og skulle gjerne hatt en som jeg er litt mer på bølgelengde med.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6

[AnonymBruker]

men et annet spørsmål. jeg har altid hatt dette problemet. har han altid hatt dette problemet?!? hvordan var han når dere ble sammen osv viste han mye følelser for deg for x'n for foreldre osv eller er han altid vært sånn?!? har han noen gang vist følelser i forholdet deres?!?

viktigst av alt har han drømmer eller fremtids planer?!?

Ja,det tror jeg han har.

Han viste jo litt mer,men var fortsatt nøytral. Var jo noen glimt her og der da han åpnet seg mer. Han har ingen ekser(kun korte forhold og det er lenge siden) og er sånn med foreldre og søsken.

Joda,han har jo det,men det er veldig sjeldent og virker som det krever så utrolig mye av han når han først gjør det.

Anonymous poster hash: 3d9d6...4d6