Krangling før bryllup..

[AnonymBruker]

Vi gifter oss om en mnd, og jeg har fikset ALT. Alle detaljer, alle avtaler, mat, drikke, lokale, invitasjoner.. Bryllupsreise (ganske mye styr pga vi skal forskjellige stedet).. Jeg er sliten, og egentlig ganske lei. Han blir sur hvis jeg ber han rydde, han sier jeg alltid kjefter (jeg gjør ikke det, jeg spurte fint om han kunne ta bort sokkene fra BORDET). Han har ikke bidratt med en dritt,selv om det var han som ville gifte seg mest. Jeg har strekt meg langt, bryllupsreisen blir HANS ønske, fargetema er hans ønske, jeg har bestilt en fancy bryllupskake etter HANS ønske.. Jeg har gått imot mine egne ønsker for at han skal være glad, og han er ikke takknemlig i det hele tatt. Han blir ikke glad hvis jeg lager mat lenger, han setter ikke pris på småting jeg gjør ( kjøper med øl til kampen, baker til han,,) Kjenner jeg er så sliten.. vi har kranglet i 2 uker nå, bare surhet. Og så sier han at alt er min feil fordi jeg er så sur..

Bør jeg foreslå å utsette forholdet? Vi har egentlig verdens beste forhold, er bestevenner og trives så godt sammen. Men han er håndtverker og jeg lurer faktisk på om han har møtt noen på jobb( kunder) ? Siden alt med meg er feil nå.. Eller kalde føtter? Jeg kjenner han ikke igjen.

Det skal sies at han er veldig heldig som slipper unna alt med bryllupet, jeg maser ikke, jeg er aldri sur, og jeg er ikke bridezilla.. Men det ser han ikke ut til å bry seg med. Vi har ferie sammen neste uke, og jeg gruer meg..redd for krangling hver dag

Anonymous poster hash: 1771b...57c

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke giftet meg sånn du beskriver stemningen nå, men jeg hadde heller aldri tatt på meg all jobben med et bryllup man er to om. Dere høres ikke ut som partnere og bør definitivt jobbe med forholdet før dere gifter dere.

Anonymous poster hash: bdb6d...4d2

[AnonymBruker]

Jeg tipper du er mer bridezilla enn du tror. Bare av å lese innlegget ditt, virket du som en bridezilla.

Og vet du, ikke forvent takknemlighet fordi du har latt han velge farger eller kake. Menn driter stort sett i det. Han sa sin mening kanskje, men ville trolig ikke reagert hvis kaken eller fargene var andre enn dem han plukket ut fire måneder tidligere.

Gi han egne oppgaver mht arrangering av bryllupet, og stol på at han løser dem.

Anonymous poster hash: e3fff...db7

[AnonymBruker]

Jeg tipper du er mer bridezilla enn du tror. Bare av å lese innlegget ditt, virket du som en bridezilla.

Og vet du, ikke forvent takknemlighet fordi du har latt han velge farger eller kake. Menn driter stort sett i det. Han sa sin mening kanskje, men ville trolig ikke reagert hvis kaken eller fargene var andre enn dem han plukket ut fire måneder tidligere.

Gi han egne oppgaver mht arrangering av bryllupet, og stol på at han løser dem.

Anonymous poster hash: e3fff...db7

Ts her.

Nei,det har vært hans store ønske. Det er hobbyen hans som er temaet. Ikke min hobby.

Og han har fått oppgaver (finne DJ, levere invitasjoner til sine venner, kjøpe dress +++,) men ingenting av dette har han gjort..

Anonymous poster hash: 1771b...57c

[Aqila]

Hadde det vært meg hadde jeg utsatt bryllupet. Snakk med han fortell at du vil utsette bryllupet pga. disse punktene her. Kanskje han faktisk forstår at han må bidra litt mer. Med andre ord skrem han, og hvis han ikke sier eller endrer noe bør du kanskje utsette det ?

[AnonymBruker]

Ok, så invitasjoner er ikke levert og musikken er ikke på plass. Da regner jeg med det fortsatt er endel måneder til bryllupet? Reis på ferie neste uke, og ta ferie fra bryllupet også. Kom hjem også sier du at DJ, invitasjoner, X og Y må være på plass innen onsdag (eller en annen dag) ellers risikerer dere å stå uten musikk og du må bestille mat og kommer da til å måtte gå ut fra at kompisene hans ikke kommer, så da får de bli kaffegjester og komme senere på kvelden om de har lyst. Også maser du ikke mer.

De fleste mannfolk har faktisk kontroll. Men de har gjerne en plan. Jeg bor sammen med en som gjerne utsetter ting lengre enn jeg vil, og som ikke alltid deler planene sine med meg, men det blir gjort. Feks:

-Det er et vepsebol bak garasjen, det må vi få fjernet.

-Jada

*tre dager etter* - Har du glemt vepsebolet?

-Nei, det har jeg ikke

-Ja, når skal vi få ordnet det da?

-Jeg er ikke helt sikker, men slapp av, jeg fikser det jeg.

*to dager etterpå* - HERREGUD da, når skal du ordne det vepsebolet?

...og her er det han gjerne setter opp et forvirret ansikt og sier at han ringte etter noen dagen etter han gjorde ham oppmerksom på vepsebolet, og at de skulle ringe ham tilbake så snart de hadde ledig time og kunne komme å fjerne det. Hadde han sagt dette til meg, så hadde jeg vært happy. Men han regnet med det var nok å si at han ikke hadde glemt det og at han skal ordne det.

Dette skjer igjen og igjen, år etter år. Fortsatt så sliter jeg iblant med å stole på at mannen har en plan og fortsatt synes jeg at enkelte ting skjer irriterende sakte, men de gangene jeg tester ham ved å ikke mase (jeg mener jo å MINNE ham på ting, han opplever min påminning som MAS), så husker han stort sett alltid hva som skal gjøres og det blir gjort. Etterhvert.

Anonymous poster hash: de10e...16b

[AnonymBruker]

Ok, så invitasjoner er ikke levert og musikken er ikke på plass. Da regner jeg med det fortsatt er endel måneder til bryllupet? Reis på ferie neste uke, og ta ferie fra bryllupet også. Kom hjem også sier du at DJ, invitasjoner, X og Y må være på plass innen onsdag (eller en annen dag) ellers risikerer dere å stå uten musikk og du må bestille mat og kommer da til å måtte gå ut fra at kompisene hans ikke kommer, så da får de bli kaffegjester og komme senere på kvelden om de har lyst. Også maser du ikke mer.

De fleste mannfolk har faktisk kontroll. Men de har gjerne en plan. Jeg bor sammen med en som gjerne utsetter ting lengre enn jeg vil, og som ikke alltid deler planene sine med meg, men det blir gjort. Feks:

-Det er et vepsebol bak garasjen, det må vi få fjernet.

-Jada

*tre dager etter* - Har du glemt vepsebolet?

-Nei, det har jeg ikke

-Ja, når skal vi få ordnet det da?

-Jeg er ikke helt sikker, men slapp av, jeg fikser det jeg.

*to dager etterpå* - HERREGUD da, når skal du ordne det vepsebolet?

...og her er det han gjerne setter opp et forvirret ansikt og sier at han ringte etter noen dagen etter han gjorde ham oppmerksom på vepsebolet, og at de skulle ringe ham tilbake så snart de hadde ledig time og kunne komme å fjerne det. Hadde han sagt dette til meg, så hadde jeg vært happy. Men han regnet med det var nok å si at han ikke hadde glemt det og at han skal ordne det.

Dette skjer igjen og igjen, år etter år. Fortsatt så sliter jeg iblant med å stole på at mannen har en plan og fortsatt synes jeg at enkelte ting skjer irriterende sakte, men de gangene jeg tester ham ved å ikke mase (jeg mener jo å MINNE ham på ting, han opplever min påminning som MAS), så husker han stort sett alltid hva som skal gjøres og det blir gjort. Etterhvert.

Anonymous poster hash: de10e...16b

Ja han har nok en plan, men bryllupet er om EN mnd.. De han ikke har levert invitasjonene til har jeg invitert (ringte), og musikken har jeg skaffa selv.. har egentlig bare lyst til å grine Hvis jeg klager på dette så er jeg "sur og grinete heeeele tiden" ts

Anonymous poster hash: 1771b...57c

[AnonymBruker]

Skal dere gifte dere er vel kommunikasjon pkt 1 for at forholdet skal fungere!!! En ting er at det er skjevfordeling i forberedelsene; det er vel ikke så uvanlig i bryllupsplanlegging. Men noe helt annet er at du nå tillater deg å sitte å mistenke at han har møtt noen andre, og forsurer stemningen med det... Snakk med han!!!

Når det gjelder forberedelsene har du nå fått en pekepinn på hvordan det blir videre; forberedelse til barn, planlegging av dåp, pakking av stellebag og barnehage sekker etc etc.

Når det gjelder kommunikasjon har dere (du???) tydeligvis et stykke å gå for å få et "perfekt forhold"!!!!

Anonymous poster hash: b087b...d60

[AnonymBruker]

Om bryllupet er om en måned, da forstår jeg frustrasjonen din mye bedre. Har dessverre ingen råd. Jeg hadde giftet meg uansett, fordi jeg kjente mannen min svært godt og vet at oppussing, familieøkning og bryllupsplaner ofte er unntakstilstander i et forhold og vet at jeg trives i hverdagen med ham.

Men jeg hadde nok streiket eller noe sånt. Kanskje sagt at NÅ er det nok, jeg legger ned arbeidet, jeg har kjolen min og dato for frisør. Jeg gjør ingenting mer for dette bryllupet annet enn å pynte meg, møte opp og si ja. Og at jeg ikke kommer til å hjelpe ham å dekke over for ting som ikke er gjort på selve dagen, så om gjestene sitter der uten vin/dessert eller ingen har hentet kaken så kommer jeg til å være en kjærlig ny kone og fortelle gjestene at her har min mann driti på draget for dette var en av hans FÅ oppgaver. Også hadde jeg åpnet en bryllupsgave.

Anonymous poster hash: de10e...16b

[AnonymBruker]

Ja han har nok en plan, men bryllupet er om EN mnd.. De han ikke har levert invitasjonene til har jeg invitert (ringte), og musikken har jeg skaffa selv.. har egentlig bare lyst til å grine Hvis jeg klager på dette så er jeg "sur og grinete heeeele tiden" ts

Anonymous poster hash: 1771b...57c

Høres ikke ut som dere er klare for å gifte dere. Dere spiller ikke på lag og kommuniserer dårlig.

Anonymous poster hash: bdb6d...4d2

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt initiativ til en samtale med en tredjepart asap.

Det går ikke an å oppføre seg slik verken før, under eller etter giftemål.

Han virker direkte uinteressert i å gifte seg, og at han nærmest motarbeider deg.

Når er bryllupet egentlig? Om det er om 4 uker så har vel folk lagt planer allerede. Og hvem ialledager leverer ut invitasjoner én mnd før?? Slikt gjør man normalt 6 mnd før.

Dere må nok ha en seriøs alvorsprat om dette. Enklere å avlyse/utsette enn å separere og skille seg etterpå.

Og bryllupsdagen skal jo være en lykkelig kjærlighetsdag, dette høres ikke særlig hyggelig ut :/

Lykke til

Anonymous poster hash: ed661...5b3

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å være nervøs før bryllupet men jeg synes dere skal prate skikkelig om det.

Anonymous poster hash: e569a...bf7

[Gjest Daenerys]

Jeg syns det høres ut som at du gir veldig mye av deg selv, men du får ingenting tilbake. Du tilrettelegger alt for at HAN skal få bryllupet han ønsker seg, mens du skal ikke få noe slik du vil. Jeg tror det beste er å ha en balanse her, men det er kanskje litt sent å gjøre noe med. Ofte er det jo uansett slik at bruden bryr seg mer om bryllupet enn brudgommen. Uansett er det godt å lese at du som brud ikke overkjører han med dine ønsker, selv om dette kanskje blir litt ekstremt i den andre retningen.

Godt mulig han er lei av å høre om bryllupet dersom du har pratet mye med han om det.

Du syr puter under armene hans rett og slett. Prat med han, si på en rolig måte hvordan du føler det (du gjør mye for han, men får lite igjen). Kan jo hende han også har litt kalde føtter, som er normalt, det er en big deal å gifte seg. Håper det ordner seg!

[Hege899]

Jeg hadde latt være å nevne noe, fikse ferdig det som mangler, og vært rolig mot han. Jeg hadde ikke tatt initiativ til å finne på ting, hadde ikke gjort ham noen tjenester, og sagt rett ut at jeg var skuffet og lei meg. Det funker her iallefall !

[Gjest]

Sett dere ned og snakk sammen skikkelig. Ikke anklag han, men fortell om hvordan du opplever situasjonen og eventuelt at du oppfatter han som litt stresset (dersom du gjør det). Prøv å ikke legge skylden på noen av dere, men bare gjengi ting som du opplever dem. Vis at du innser at du kanskje tolker ting feil fra hans side og at han kanskje misforstår deg av og til. Vær løsningsorientert. Hvordan kan dere legge opp ting videre fram til bryllupet slik at dere kan slippe krangling og der begge kan føle at dere blir hørt og sett.

[naturbarn]

Du skriver: "Han har ikke bidratt med en dritt,selv om det var han som ville gifte seg mest."

Vil du egentlig gifte deg akkurat nå? Gleder dere til bryllupet eller er det bare stress? Jeg tror det er mange som stresser for at dagen skal bli perfekt. Hvorfor må alt være så komplisert? Trenger man bryllupskake og DJ for at det skal bli en hyggelig seremoni?

Jeg viser til tidligere kommentarer fra andre. Dere har litt å snakke om. Lykke til.

[Gjest Cevita]

Kjære TS. Du høres sur og sliten ut, og jeg skjønner veldig godt at dette kan føre til småkrangling i 2 uker. Videre skjønner jeg også at du fort blir sur og sliten i hverdagen dersom du er i en sånn situasjon som du beskriver. Du har nok litt deg selv å takke for at du har havnet i denne situasjonen, siden du ikke har satt ned foten tidligere, men faktisk gjort hans oppgaver i tillegg.

Jeg tror du trenger å komme deg litt bort og hvile deg litt (Venninneferie uten bryllupsstress), og prøve å forklare til samboeren din hvorfor du føler deg sur og sliten, kanskje i et brev eller lignende dersom samtaler hos dere raskt blir til krangler, pga den stressede situasjonen.

Når du kommer tilbake fra ferien din, og han har lest brevet ditt må dere sette dere ned og ta en skikkelig god prat hvor dere blir enige om hva dere gjør videre. Om dere utsetter, avlyser, eller går over målstreken sammen,

[AnonymBruker]

Snakk med han om det. Dere begge virker slitne og sure. Ikke trekk deg uten å snakke med han hvertfall.

Anonymous poster hash: d28f8...ec0