Dine sinnemestringsteknikker

[AnonymBruker]

ALLE har ei grense for når de ikke greier å holde maska lenger, alle går på ett eller annet tidspunkt forbi punktet irritert og over i sint/forbanna. Ingen kan med handa på hjertet si at de aldri blir sint for noe - det du kan si er at du aldri viser at du blir sint, eller at du er flink til å f.eks forlate situasjonen før du når høydepunktet.

Jeg er desverre en av disse menneskene som har et temperament jeg sliter litt med å kontrollere. Har blitt bedre med årene, det ble bl.a mye bedre når jeg forlot tenårene og de værste hormonforstyrrelsene, men sinnet er der enda, bare i en mye mer kontollerbar form. Med mindre jeg er i en av de dårlige periodene av sykdommen, da sliter jeg med å holde sinnet i sjakk på grunn av smerter. Sannsynligheten er stor for at jeg kommer til å fortsette å vokse av meg det værste med årene fordi jeg vil lære meg å bli mer tålmodig etterhvert..

Greia med tråden er at jeg lurer på hva DINE sinnemestringsteknikker er. Hva gjør du når du kjenner at det koker? Går du din vei? Kjefter og smeller du?
Hva gjør du i de situasjonene der du ikke har mulighet til å gå din vei? Fungerer det egentlig å telle til ti?

Vet at sånne som meg kan være veldig slitsomme å være rundt, så jeg jobber hele tiden med å kontrollere det som best jeg kan. Plusset med meg må vel være at når det først smeller så går det over igjen veldig fort. Og jeg blir flinkere og flinkere til å vite når jeg burde forlate en situasjon og når jeg selv burde holde kjeft - og når jeg kan si i fra, og ikke minst HVEM jeg kan si i fra og hvem som tåler å få høre det når jeg må ha en utblåsning. (Har egentlig lært at hvis det er noe som går inn på meg så hjelper det å "kjefte" til en person som ikke har noe med det å gjøre. Dvs at jeg ikke kjefter på noen, jeg kjefter om det som plager meg, og så er jeg ferdig med det og kan evt. ta det i en rolig variant med den det måtte gjelde - jeg har med tiden også lært meg hvem som tåler at jeg har en utblåsning nær dem..) Har blitt en mye mer omgjengelig, stabil, glad og bra person å være med etter at jeg lærte meg dette.. Jobben som selger hjalp også en hel del på dette med å lære seg tålmodighet.

Er du langsint? kortsint? snarsint? Hva skal til for å tippe deg over kanten, og hva gjør du når det skjer? Og ikke minst, hvorfor er du sint?

Anonymous poster hash: bdd0b...2f7

[AnonymBruker]

Jeg har med årene bare lært meg å stoppe opp og si at "Dette blir ikke bedre av det jeg holder på med nå, så uansett hvor jævlig fristende det er å fortelle den idioten hvor idiot han er kommer jeg bare mer irritert ut av det". Det høres nok banalt ut, men jeg har altså bare rett og slett begynt å gjøre en god gammeldags cost-/benefit-analyse av kjefting og smelling. Folk lærer ikke, og det kommer ikke noe godt ut av at jeg mister besinnelsen. Så jeg sier ikke til meg selv at vedkommende ikke fortjener kjeft, for det gjør folk (meg inkludert) en gang iblant. Men jeg aksepterer sinnet og konkluderer heller med at det vil koste meg personlig mer enn det smaker å gi uttrykk for det sinnet. Da synker pulsen min sakte, men sikkert.

Det fordrer nok en viss selvkontroll i utgangspunktet, men da jeg endelig fikk teken på den måten å roe meg på fungerte den ypperlig. Det forutsetter også at du har gitt opp folk, selvsagt, men akkurat det er en smal sak

Anonymous poster hash: 9b500...68c

[AnonymBruker]

Hvilken sykdom har du? Jeg sliter selv med et sinne og har utblåsninger. Samboer takler det ikke, noe som er forståelig.

Anonymous poster hash: 2c2be...b38

[AnonymBruker]

Jeg er en blomsblondesommerfugl-jente touch my wiiiiiings

Anonymous poster hash: 8ffaa...b9d

[AnonymBruker]

Det kjem an på situasjonen. Er eg på jobb så bit eg det alltid i meg og heller igonerer ting, sluttar å snakke eller går der ifrå. Er eg heime med små born som har gitt meg lite søvn over fleire dagar så hender det eg smeller, men det handlar egentlig om å bite tennene sammen, unngå konfliktsituasjoner og vente til det går over. Fjellturar hjelper også, eller komme seg ut i frisk luft.

Anonymous poster hash: 84861...39c

[Gjest Hedra]

Jeg har en massiv kjøkkenbenk i eik og den har jeg prøvd i dele i to med hendene et par ganger. Veldig effektiv ! Jeg har fått banket ut sinne når jeg kan gå til massivt angrep på en død ting som egentlig ser ut til å like litt spanking

Jeg har vært sint bare en håndfull ganger. Jeg prøver å forlate situasjonen før jeg går over kanten. Liker ikke meg selv sånn

[AnonymBruker]

Hvilken sykdom har du? Jeg sliter selv med et sinne og har utblåsninger. Samboer takler det ikke, noe som er forståelig.

Anonymous poster hash: 2c2be...b38

Crohns. Har ingnting med sinne å gjøre i utgangspunktet, men med kroniske smerter blir lunta kortere og tålmodigheten mindre..

Anonymous poster hash: bdd0b...2f7

[Gjest Blomsterert]

Gidder ikke bli sinna. Sinne er kun et symptom. Ikke en følelse. Når en forstår det,så sier en fra hva som egentlig plager en. Det er det mest fornuftige. Ikke alle blir sinte nei. Om en er ærlig,og har selv innsikt.

[AnonymBruker]

Jeg biter det alltid i meg om noe skjer på jobb/i det offentlige. Hjemme hjelper det ofte å spise for jeg kan bli snarsint om jeg har lavt blodsukker.

Anonymous poster hash: 4e88c...d69

[Gjest andysowhat]

Min sinne beherskelse teknikk er vell mer enn en leve måte. Gi litt faen ikke blande seg inn. Og viktigst av alt se meg selv for god til å bli sint, det kommer ikke noe bra ut av å være sint. Sist gang jeg var sint var når jeg var fjorten og jeg ble syk pga sopping og mugg I huset og muttern ikke gadd å gjøre noe med det... endte med at jeg flytta ut som 17års bursdagen ved bruk av regne penger

[Gjest andysowhat]

Jo og vist noen er Sinte og Roper på meg så ler jeg av de inni meg og tenker at de er total idioter som ikke klarer å beherske seg for en så liten filled ting c:

[Gjest Coolaid]

Ikke holde ting inne. Si ting til rette vedkommende.

Tar også en joggetur / sykkeltur.