Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvordan person er du når det gjelder intimsonen? F.eks hos venner, kollegaer, familie, er du en klemmer? Eller ikke?

Jeg f.eks er ikke en klemmer, hos noen, ikke engang familie. Lurer på om dette kan ha sammenheng med oppvekst, søsteren min er likens, klemmer ikke, tar ikke borti folk, men har selvfølgelig ikke noe imot å bli tatt på (at noen holder rundt deg f.eks), men vi har ikke blitt kost og klemt så mye av foreldrene våre når vi var små. Og ikke enda heller, nå er vi 22 og 18.

Tror dere sånt har en sammenheng? Virker jo logisk.. Er bare nysgjerrig :)



Anonymous poster hash: 3d81b...85c
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er mann, men jeg kan godt klemme. Jeg tar sjelden initiativ til det selv, men føler ikke noe ubehag ved å klemme, bare bryr meg ikke i det hele tatt. Har blitt kost og klemt en de med av foreldre i oppveksten, sannsynligvis verken mer eller mindre enn vanlig.

Tror godt oppveksten kan påvirke det. Så kan man jo alltids vurdere hva som førte til hva. Med det mener jeg at det ikke behøver å være at dere og deres foreldre ikke er klemmere fordi det ikke var mye klemming i oppveksten - det kan jo også være sånn at det ikke var mye klemming i oppveksten fordi dere og deres foreldre ikke er klemmere. Dere er jo satt sammen 50/50 av deres foreldre og bør ligne minst like mye på deres foreldre på medfødte ting som tillærte ting, så det kan godt være et medfødt trekk også. Jeg vet ikke, bare mener at det jo alltids er en mulighet for at det gikk den veien i stedet.

Uansett, nå hørtes det ut som om jeg mente dette var en veldig stor sak, og det mener jeg jo ikke. Bare satt og tenkte litt. Mine intimsoner er nok stort sett ganske normale: Klemmer venninner, mens med kompiser holder jeg meg til håndtrykk med mindre det scores mål. Da er det unntakstilstand.



Anonymous poster hash: 7bbff...401
Skrevet

Jeg er faktisk tolerant, så lenge det ikke blir seksuelt. Da ler jeg febrilsk og prøver å få den personen til å tenke på noe annet. skrikerer/visker de mest usexye ting, som blant fotsopp, brokkoli og fiskegrateng

Skrevet

Det faller meg ikke naturlig å klemme sånn uten videre. Sist uke traff jeg tilfeldigvis på to bekjente som var kamerater av meg før i tiden og det var de som strakk seg etter den klemmen mens jeg var heller ukomfortabel (og det syntes nok uheldigvis) :fnise: De jeg anser som nære og "the inner circle" blir kost og befølt av meg hele tiden - men det er få av dem ;)

Skrevet

Jeg tar uten problem intiativ til klem om det er venner og folk jeg kjenner godt som jeg ikke ser så ofte. F.eks. de jeg hadde god kontakt med på folkehøgskolen. Vanlig bekjente er jeg sjelden den som tar intiativ, men syns det er koselig med en klem fra de jeg liker godt.

Gjest Corto Maltese
Skrevet

Jeg er ikke en klemmer har aldri vært så glad i det. Det er bare et få talls personer jeg klemmer men de må alltid spør meg først.

Gjest Tekola
Skrevet

Jeg er en klemmer, og grensa går ved om jeg føler at jeg kjenner folk litt. Men jeg har også mange typer klemmer, da. Hilse-klemmen med bare kinnet, bamseklemmen som er full kroppskontakt nærmest og så videre. Det er mer avhengig av relasjon og situasjonen :)

Gjest Yellowrose
Skrevet

Jeg klemmer både familie og venner, har hendt at en ganske ny kollega fortalte at hun hadde vært i begravelse og hun ble så lei seg der hun sto å fortalte at da tenkte jeg hun trengte den klemmen :) Ellers bruker jeg ikke å klemme bekjente eller folk jeg plutselig møter på byen (foreksempel) som jeg har mistet kontakten med.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er ingen klemmer. Synes til og med det er ubehagelig å måtte klemme mamma og pappa. Og ifølge de så ble jeg helt rabiat når folk skulle bære meg og ha meg på fanget osv når jeg var liten :P

Ser helst at folk ikke tar på meg.

Går greit med samboeren, men det kan bli for mye fra han også. Går fint med sex, men er ikke så begeistra for kosing.



Anonymous poster hash: 23b5d...054
AnonymBruker
Skrevet

Klemmer kun mannen og barnet mitt.

Alt annet blir rart. Svigerfamilien er klemmere, de klemmer, jeg gir de kinnet, men klemmer ikke tilbake.



Anonymous poster hash: e9945...580
AnonymBruker
Skrevet

Min intimgrense er omlag en armlengde unna kroppen. Liker ikke å klemme andre enn mannen min. Barn er greit, så lenge de selv tar initiativ til klemmen og ikke tvinges til det av foreldrene; "Gi tante og onkel en klem nå! Klemme tante, sa jeg! GI TANTE EN KLEM!! Åhhh, så kooooselig." Hvorfor tvinger man barn til det? Da jeg var liten var det vanlig at voksne tok hverandre i handa for å hilse på hverandre, barn ble i større grad tvingt til å klemme. Nå har et inngiftet familiemedlem innført klemming som hilsemetode, så alle må klemme alle enten de vil eller ikke, både når man kommer og går. Jeg synes det er en uting og jeg liker ikke denne utviklingen. Hvordan kan man forklare disse klemmerne at et håndtrykk er mer enn nok kroppskontakt?



Anonymous poster hash: b5b41...06f
Skrevet

Hvordan person er du når det gjelder intimsonen? F.eks hos venner, kollegaer, familie, er du en klemmer? Eller ikke?

Jeg f.eks er ikke en klemmer, hos noen, ikke engang familie. Lurer på om dette kan ha sammenheng med oppvekst, søsteren min er likens, klemmer ikke, tar ikke borti folk, men har selvfølgelig ikke noe imot å bli tatt på (at noen holder rundt deg f.eks), men vi har ikke blitt kost og klemt så mye av foreldrene våre når vi var små. Og ikke enda heller, nå er vi 22 og 18.

Tror dere sånt har en sammenheng? Virker jo logisk.. Er bare nysgjerrig :)

Anonymous poster hash: 3d81b...85c

Jeg er akkurat som deg. "Dessverre" er min kone sin familie klemmere, noe som gjør at jeg har klemt min kone sin bror flere ganger enn min egen søster, og antakeligvis også min svigermor flere ganger enn min egen mor. Snålt når jeg tenker på det.

Har og ledet til noen snodige situasjoner med svogre hvor jeg har gått inn for et håndtrykk og de har gått inn for klem.

Mine egne barn klemmer jeg mye og "gruer" meg til de blir så store at det ikke føles naturlig lengre.

Skrevet

Er ingen klemmer, bare samboer får klem og kanskje mamma og pappa en sjelden gang. Hater når folk tvinger seg til en klem. Men noen folk er det mer greit enn andre, har vel noe med om man føler seg komfortabel og stoler nok på personen.

Gjest FuturePrimitive
Skrevet

Liker ikke at folk tar på kroppen min (unntatt familie selvsagt), er ingen klemmer - men det er fordi jeg synes det er harry at vi liksom skal leke sydeuropeere når vi ikke har noen kultur for klemming her. Klemmin er ofte veldig overfladisk og jeg synes det er merkelig å omfavne mennesker man såvidt kjenner. At man klemmer morra si ,faren sin eller broren sin synes jeg imidlertid IKKE er rart. Ei heller er det rart å klemme folk i gitte situasjoner. (Lenge siden sist, bryllup, dåp, begravelse osv) Men å klemme den hippe grunerløkkakompisen din 12 timer etter at dere sås sist hos grønnsakshandleren Ali Baba på Tøyen blir bare harry.

Ellers kan folk snakke så nerme de vil ansiktet mitt. Ulempen er bare at mange fra de kulturene hvor de snakker litt nermere og har litt nermere intimgrense også ofte har litt dårlige tannhygiene enn oss nordmenn. Det er en dårlig kombo.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...