3 år og avhengig av å leke med oss foreldre

[AnonymBruker]

vet at vi har gjort oss en bjørnetjeneste med å leke med ungen vår...så godt som hele tiden og hele livet hennes. Vi har alltid måtte være lekekamerater, og når vi prøver å være i bakgrunnen så tar det ikke lang tid før hun er ved siden av oss igjen. Hun leker ALDRI alene, ikke ute engang. Lillebror er stikk motsatt,men kanskje fordi vi har "lært" og dermed ikke underholdt han slik som storesøster.

Men saken er: hva gjør vi nå? hvordan kan vi "avvende" henne?

Anonymous poster hash: 5f503...ccb

[AnonymBruker]

Min sønn på to er også sånn. Vil ikke leke alene i det hele tatt. Ikke mer enn maks 10 min ihvertfall. Ute leker han aldri alene. Kjempe slitsomt Men er vel en del av det å ha barn det også... Er alene ;-)

Anonymous poster hash: e470f...0f2

[AnonymBruker]

Har en slektning som har det samme problemet. Men der er gutten 6 år og enebarn. Han greier aldri å finne på noe alene. Man må jo leke med barna sine, men det er viktig å lære dem at vi foreldre ikke kan aktivisere dem hele tiden. De må lære å bli selvstendig.

Anonymous poster hash: bfc31...bea

[AnonymBruker]

Det er ikke for sent å lære en treåring å leke alene, men du må være bevisst på hvilke situasjoner det er greit å leke med henne, og hvilke situasjoner du ønsker at hun skal leke alene. Feks kan første timen etter barnehagen være grei å bruke sammen med barnet, som faktisk har savnet deg en del i løpet av dagen, mens etter middag kan barna få leke alene frem til barnetv, eller noe lignende. Da må du være konsekvent, og ikke gi etter for mas og sutring. I helgene kan du dele opp dagen litt etter aktivitet, enkelte aktiviteter kan barna fint gjøre selv, mens andre aktiviteter er det morsomt om hele familien er med på (du sender ikke treåringen alene i akebakken, men hun kan fint leke med tingene sine alene frem til dere skal gå).

Anonymous poster hash: f199a...bba