Bo sammen og tid sammen

[AnonymBruker]

Er nysgjerrig på å vite bosituasjonen til folk - hvordan dere foretrekker å forholde dere til folk dere bor med ift. sosialt eller om alt passer dere bra. Og hvorvidt dere med samboere eller ektefeller savner egen tid.

Jeg flyttet hjemmefra da jeg fylte 19 og dro til utlandet. Bodde i studentbolig (egne rom men del av stor blokk) et halvår. Flyttet senere til en egen studioleilighet der jeg bodde et år.

Så dro jeg til et nytt land og der vekslet jeg mellom eget studio, egen ettroms, studentbolig igjen og så flyttet jeg inn med en jente.

Jeg merker at jeg kanskje er litt "bortskjemt" ift. å ha bodd alene. Jeg er vant til å ha rom for meg selv (er introvert), kunne invitere på egne premisser og ikke ha uventede gjester i hytt og pine.

En gang jeg hadde en venninne over da jeg bodde i studio sa hun at hun ville blitt ensom dersom hun bodde alene. Jeg forstod ikke helt denne logikken. Dersom man har venner og vil treffe venner kan man dra å treffe dem eller invitere dem over. Det å kunne ordne tiden sin selv er jo det beste etter min mening.

Når jeg har datet noen har han hatt sitt eget sted og jeg mitt. Vi drar ut og spiser, ut på kino, ut på byen og treffer andre. Overnatter iblant hos ham, iblant hos meg. Fyller sosialt behov, sexbehov osv.

Ultimat sett vil jeg at den dagen jeg gifter meg skal vi flytte sammen. Jeg vil jo ha barn og da bor vi under samme tak. Mye endres når man får en familie og man dedikerer seg jo til barna og ofrer mye. Likevel skal jeg betro meg at tanken på å bo med en mann og at vi tråkker oppå hverandre hele tiden skal lede til at jeg blir gal.

Noen andre her som har erfaring - f.eks. dersom du bodde alene og flyttet med noen, at det ble et "sjokk" med en samboer?

Anonymous poster hash: 1add2...44c

[AnonymBruker]

Jeg ville krepert om jeg måtte bo i kollektiv over lengre tid. Å være samboer med kjæresten går derimot helt fint, men vi gjør mye hver for oss. Jobber skift om hverandre, reiser bort hver for oss osv. Og har litt mer "bevisst" kjærestetid når vi har fri og er hjemme sammen. Sover imidlertid nesten alltid sammen, og det er jeg blitt avhengig av. Men hadde blitt sprø om jeg aldri fikk alenetid.

Anonymous poster hash: a3c3d...9c8

[Anglofil]

Jeg har både vært samboer og særboer. Jeg i dag samboer. Med min eksmann var jeg først samboer et par år før vi valgte å bli særboere (etter at vi giftet oss). Med min eksmann foretrakk jeg å være særboer fordi det fungerte best på den måten, men med nåværende kjæreste foretrekker jeg å være samboer.

Helt ærlig synes jeg ikke det er så stor forskjell mellom det å bo for seg selv og det å være samboer, men da med den forutsetning at forholdet går bra. I et godt og trygt forhold trives jeg godt som samboer. Min samboer og jeg er også ganske like ift at vi trenger en del egentid, derfor fungerer også samboerskapet godt, vi trenger ikke å sitte oppå hverandre hele tiden og er mye "for oss selv" men allikevel sammen. Jeg trives dog veldig godt i eget selskap og likte meg godt som særboende i den forstand at jeg fikk mye egentid. Det er dog ikke noe jeg kommer til å hige etter med ny kjæreste, rett og slett fordi samboerskap gir meg mer i form av nærhet og trygghet.

Jeg kunne forøvrig aldri bodd i kollektiv.

Mvh Yvonne

[dillyduzit]

Jeg hadde taklet kollektiv veldig dårlig, uavhening om det var snakk om 1 mnd eller 4 år. Jeg trives best i eget selskap, men jeg trives også veldig godt i lag med kjæresten. Han jobber mye og er ute å reiser i noen mnd av gangen, samtidig som jeg passer på å reise på samme tid. Vi setter tiden vi har sammen like høyt som tiden vi har "min tid".

[Cathrine88]

Ultimat sett vil jeg at den dagen jeg gifter meg skal vi flytte sammen. Jeg vil jo ha barn og da bor vi under samme tak. Mye endres når man får en familie og man dedikerer seg jo til barna og ofrer mye. Likevel skal jeg betro meg at tanken på å bo med en mann og at vi tråkker oppå hverandre hele tiden skal lede til at jeg blir gal.

For meg høres det ikke spesielt lurt ut å ikke prøve å bo sammen med ham før dere gifter dere - hva om det viser seg at dere irriterer vettet av hverandre?

Jeg har bodd både i kollektiv, alene og med samboer, og likte egentlig minst å bo alene. Jeg er ekstrovert, sosial og liker å ha folk rundt meg. Savner ikke alenetid. Begge er ofte ute sammen med venner og vi er jo ikke alltid hjemme samtidig.