Ex kona syk, vil vi skal ta oss av barna

[Gjest Anki]

Samboerens ex er gravid, og hadde i går blitt sykemeldt. Hun ringer da til samboeren min og spør om han kan hente barna i dag og ta seg av de i helgen. Noe han sier ja til.

Men det innebærer jo at han må ta seg fri fra jobb for å være hjemme sammen med barna i morgen. Noe jeg reagerte litt på, for han har ikke rett til sykefravær pga. ungene. Det er hun som har hovedomsorgen, og også rett til fri. Så enten må han ta en feriedag, eller permisjon uten lønn.

Snakket nå med trygdekontoret, og dama sa at hvis ex kona skriver at hun gir min samboer rett til å være hjemme med barna når de er syke eller hun trenger hjelp, så vil han kunne ta over noen av hennes dager. Hun har rett på 30 sykedager i året pga. barna, så jeg mener at det ikke er urimelig at hun frasier seg f.eks. ti dager.

Det blir jo ganske slitsomt for henne fremover, hun har ikke termin før i slutten av september og er allerede syk. Samt er hun alene og har fire gutter fra før som hun skal ta seg av. I forbindelse med fødselen kommer hun jo også til å trenge hjelp.

Men sambo er redd for konfrontasjoner og mener han bare skal ta fri uten lønn istedenfor å be om dette. Mens jeg mener at hvis hun skal bruke han som barnepasser så må han jo få den kompensasjonen han har rett på? Hva synes dere? Noen som er skilt som "deler" sykefraværs dagene med ex'en?

[BritElin]

Er ikke skilt eller deler sykedager med noen, men synes det må være rett og rimelig at exen deler sykedager med din sambo når han har ungene mer enn avtalt.

Hilsen BritElin

[LilleBille]

Synes det er helt rimelig at han får noen av "sykedagene" for barna om de er hos ham/dere når de er syke..

Men disse dagene kan vel ikke uansett brukes når det er moren som er syk - eller han "bare" skal "ta seg av barna".

Hvis det er så at omsorgspersonen (moren) er syk vil vel muligens hennes lege kunne skrive en sykemelding for mannen din - for at han skal kunne ta seg av barna sine - om moren er så syk at hun ikke er i stand til å ta ansvar for dem.

[Bridget Jones]

Jeg er helt enig med det du sier bare en ting jeg reagerte på var at du skrev:

Mens jeg mener at hvis hun skal bruke han som barnepasser det er jo faren

[Gjest Anonymous]

Så at det var noen her som reagerte på at hovedinnlegger skrev:

Mens jeg mener at hvis hun skal bruke han som barnepasser det er jo faren

Vel, jeg mener at så lenge han har ungene fordi xn er for syk til å ta seg av dem, og når dette til og med er utenom de vanlige dagene man har avtale for, så blir det litt anderledes å regne for.

For det første så betaler han jo barnebidrag også for disse dagene også. Betaler ikke fedrene nå bidrag ut fra hvor mye dem har ungene?

[Gjest Xavia]

Jeg synes da det var helt naturlig at faren stiller opp og tar ansvar for sine barn, når mor ikke kan det.

Ble litt paff over at du synes dette ikke var riktig av ham. Men, mor til disse barna bør jo da overføre sykedager til ham, siden han må ta seg fri. (Går ikke barna i barnehage?)

[Gjest Anki]

Mente ikke at det ikke var riktig av ham å stille opp, han ønsker å stille opp og det skulle bare mangle! Han vil jo være med sine egne barn!

Problemet er at han nå tar en fridag uten lønn når han skal ha de, fordi hun er syk. Derfor lurte jeg på om det var urimelig å spørre henne om hun kunne dele av sine syke-dager med han.

Hun på trygdekontoret sa at han kunne få være "vikar" for moren når hun er syk og ikke ta seg av barna. Hadde de fortsatt vært gift så hadde det vært naturlig at han fikk være hjemme hvis mor ikke kunne ta seg av barna. Men nå er de jo skilt, og da gjelder ikke den regelen lenger.

Men det kan godt hende at legen kan skrive sykemelding til han ja, nå når mor er syk.

Håper bare sambo tør ta det opp med ex'en, han er litt redd for slikt.

[Gjest Xavia]

Å? Var det bare det du synes var urimelig?

Det kom ikke spesielt klart fram i hovedinnlegget ditt. Der synes jeg du framsto som irritert over at han tok ansvar for sine barn, når mor var syk.

Enda godt det ikke var sånn det var da!

[Gjest Anki]

Neida, synes det er veldig fint for far om han kan få være hjemme med barna en gang iblant han også.

[Gjest Anonymous]

Nå skriver du ikke om dere har barn. Du skriver at hun har fire gutter og en på veg. Om det er for en gang, så får en heller være litt raus. Taper en egentlig så veldig mye med en fridag uten lønn?

Dette er slikt som kan skje når en har barn. Siden hun har så mange barn, kan jeg forstå at hun trenger de dagene hun har til rådighet.

Om hun skulle bli mye mere syk senere og må ha far til å ha ungene, så får en heller prøve å komme til en ordning.Hvis det skulle bli over flere dager.

[Gjest Far til 2]

Det er kjempefint at far tar ansvar på svært kort varsel. Han mangler tydligvis ikke ansvarsfølelse. Mht fridager/syledager er det slik at han har krav på antall sykedager som tilsvarer avtalt samvær. Det vil si at han f.eks. har 30% samvær har han krav på 30% av sykedagene.

Han kan imidlertid IKKE kreve flere dager SELV OM MOR GIR HAN EN SLIK RETTIGHET. Dette er bare ett av flere punkter hvor fedres mulighet til å stille opp for barna er fjernet.

Noe av årsaken er at arbeidsgiver kan nekte slikt sykefravær.

For en tid siden leste jeg om tidligere samboere som hadde et barn på ca 1 år. Far hadde ca 35% samvær.

Mor måtte på sykehuset noen få dager for en operasjon og ønsket at faren skulle få mulighet til å ta mer ansvar. Dette var også noe far ønsket.

Det viste seg imidlertid at far ikke hadde rett til å ta seg av barnet disse dagene (ref. sykedager) ettersom det oversteg det prosentvise samværet.

Eksempelet viser hvor lite fleksibelt lovverket er som ikke tar hensyn til de enkelte individers behov.

Jeg er usikker på om hvordan problemet kan løses, men slik jeg forstod forrige eksempel måtte mor la far overta omsorgen om han skulle ta ansvar de aktuelle dagene og fortsatt ha inntekt. Alternativet var å sende barnet på barnehjem.

Moren ønsket ikke å gi far omsorgen ettersom det kunne medføre rent teoretisk at han i ettertid ikke ga omsorgen tilbake. Ettersom situasjonen ble fastlåst valgte faren å ta ut ferie den tiden mor var på sykehuset slik at barnet slapp å bo på barnehjem.

Kontakt derfor trygdekontor OG arbeidsgiver. Det virker som om begge disse partene kan lage problemer mht fars engasjement tiltross for at foreldrene er enig om en alternativ løsning.

Far til 2

[Gjest Anki]

Takk for informasjon Far til 2, dette var merkelig. Snakket jo med trygdekontoret i dag, og hun sa at veien å gå var at hun måtte skrive brev. Samt sa hun at far ikke hadde rett på noen fridager så lenge det var mor som hadde hovedomsorgen?...

Dette kan virkelig bli et problem når fødselen nærmer seg, for mor kan nok ikke basere seg på at venner og slekt skal passe på barna i dagesvis. Det vi hadde håpet var jo at far kunne være hjemme med barna når mor var på sykehuset hvis det nå hadde gått an, men etter det du skriver må hun altså heller sende barna på barnehjem i denne perioden?? Det høres jo helt sykt ut!

Da er det kanskje best å spare litt ferie til dette da?...

Tror jeg må ringe trygdekontoret en gang til.

[Gjest Anki]

Nå skriver du ikke om dere har barn. Du skriver at hun har fire gutter og en på veg. Om det er for en gang, så får en heller være litt raus. Taper en egentlig så veldig mye med en fridag uten lønn?

Dette er slikt som kan skje når en har barn. Siden hun har så mange barn, kan jeg forstå at hun trenger de dagene hun har til rådighet.

Om hun skulle bli mye mere syk senere og må ha far til å ha ungene, så får en heller prøve å komme til en ordning.Hvis det skulle bli over flere dager.

Jeg har to barn, men vi har ingen felles barn.

Og ja, er det bare denne ene gangen så går det vel greit, men vi har ganske trang økonomi da.

Synes det er litt feil at far ikke skal ha rett til sykefravær med sine egne barn, når han hadde fått det hvis de bodde sammen ennå?... Hun trenger jo unektelig avlastning, men det skal vel ikke gå på vår bekostning økonomisk?

[Gjest gjesta]

Dersom far skal ha utvidet samvær når mor er syk, bør han vel finne en dagmamma eller barnehageløsning. Å konsekvent bruke sykedager ved slikt samvær blir vel feil?

[Gjest Anki]

Dersom far skal ha utvidet samvær når mor er syk' date=' bør han vel finne en dagmamma eller barnehageløsning. Å konsekvent bruke sykedager ved slikt samvær blir vel feil?[/quote']

Grunnen til at han må det nå er at de bor så langt borte at han ikke kan kjøre de til der barnehagen er før han skal på jobb. Det tar ca. 1 time dit og hvis han er heldig med ferjer ca. 1 time tilbake. Vi har heller ikke mulighet for å finne noen som kan passe de til i morgen. Derfor må han ta fri. Hvis han skal avlaste henne i en lengre periode vet jeg ikke hvordan det skal løses, for de eldste går jo på skole og må jo dit hver dag. Da må han jo omtrent flytte inn med de mens hun er syk eller på sykehuset. Jaja, får tenke på det når det skjer.

Ringte trygdekontoret igjen, de sa nå at arbeidsgiver kunne ikke nekte noen å ta over sykedager fra mor. Men at far ikke hadde noen sykedager med mindre de delte omsorgen, noe sambo ikke gjør. Kun delt foreldreansvar.

[Gjest gjesta]

Hadde det vært meg som var i en slik situasjon tror jeg at jeg hadde tatt en feriedag eller noe i morgen. Altså hvis gutten min av en eller annen grunn ikke kunne gå på skolen i morgen, og han ikke var syk - da hadde jeg spandert en feriedag på å være sammen med ham. Livet er nå engang slik at man ikke kan få lønn for absolutt alt.

Siden dere ser at det kan bli problemer senere med skolegang/barn hos dere - så ville jeg tatt fatt i de problemene nå og prøvd å finne en løsning. Hva om dere avtaler at barna bor hos dere i en periode og går på skole der dere bor?

[Gjest Anki]

Ja, det kan kanskje være smart å tenke litt på nå. Dette kom bare litt brått på oss i går kveld, og har ikke fått tenkt gjennom alle praktiske ting.

Da vi diskuterte det etterpå kom vi jo opp med mange forskjellige ting som kunne bli vanskelige for henne. Hun har bekkenløsning, og det kan ikke være lett å holde et hus med fire gutter som ikke akkurat er flinke til å rydde etter seg. Tror heller ikke hun har kapasitet til å være streng med de.

En ting er jo når hun skal føde, at hun da trenger avlastning, men hva i ukene etterpå, med en nyfødt i hus?...

Men skifte skole... Det virker jo litt drastisk. Ikke vet jeg om hun går med på det. Men tror det er på tide at sambo kanskje lufter litt av disse tankene for henne, slik at hun også får funnet frem til løsninger før fødselen er i gang i hvert fall.

[Gjest gjesta]

Alltid lettere å lufte slike ting før det er aktuelt. Lykke til da

[Gjest Gjesta]

Syns det er kjempeflott av dere å være så behjelpelige, jeg! Det er hans barn, så det er jo sikkert en selvfølge for din kjære å stille opp, men at dere viser bekymring og tenker på løsninger for hva som skjer når hun føder og i tiden etterpå, det syns jeg er storsinnet av dere!

Jeg tror nemlig ikke at alle foreldrepar som har skilt lag har et så ukomplisert forhold til hverandre, dessverre...Det er flott med tanke på barna, at det ikke blir krangel når sånne ting skjer.

Men, en ting: Hvor er barnefaren til den ventede babyen? Han burde vel kanskje være den som stiller opp og avlaster i første omgang når babyen blir født...Jeg syns det blir feil om det er din mann som skal avlaste når hun får et nytt barn med en annen mann. Dere skal vel ikke måtte bekymre dere for en situasjon hun tross alt har valgt selv - 4 gutter + en nyfødt MÅ bli tøft det, og hun bør jo ha tenkt på hvordan hun skal løse dette.

K

[Gjest Anki]

Vel, det er litt komplisert... Hun traff denne mannen og etter et par måneder fant hun ut at han ikke var noe å samle på, så da gjorde hun det slutt. Hun fant etterpå ut at hun var gravid, og ville beholde barnet.

Etter det hun har sagt til min samboer så ønsker hun at faren til barnet skal ha minst mulig kontakt med barnet, hun ville nekte han å se babyen osv. Hun kommer nok over det etter hvert får vi håpe, og lar han ha mer kontakt med barnet. Men hun vil i hvert fall ikke ha noe som helst hjelp av han.

I dag ved middagsbordet (alle barna er her) fikk vi høre at hun sa at det er guttene som skal være far til barnet, og de visste omtrent ikke navnet på faren. Vi vet de har truffet han, men hun har altså ikke sagt at det er han som er far til babyen. Når jeg nå spurte den eldste (10 år) om han visste hvem faren var, sa han at ja, han visste det trodde han. Det kunne være xxx, eller det kunne være pappa.... Altså tror han at det like gjerne kan være samboeren min som er far også til dette barnet.

Jeg kjenner selvsagt på den at jeg blir irritert fordi det at hun skal ha et barn til går ut over barna hennes og oss, og kan ikke fatte at det går an å være så skjødesløs at man i en alder av 32 og er alene med 4 gutter fra før greier å ha et forhold uten tanke på prevensjon...

Men, nå er det gjort, så får vi heller prøve å gjøre det beste ut av det og hjelpe henne. Samboeren min føler jo at hun ikke helt klarer å ta seg av barna alene som det er, og med et 5. barn blir det ikke akkurat lettere. Vi vil det beste for barna, og det beste er jo at vi avlaster henne det vi kan, samt får vi være mer sammen med barna.