Skammekroken

[AnonymBruker]

Hei

Er det vanlig å ha "time out" eller "skammekroken" lenger?
Min vennine har allerede begynt med skammekroken på sønnen sin. Jeg har også en sønn på 1 år men føler han er litt for liten til slikt og ikke vil forstå det.
Er det ikke litt tidlig å begynne da?
Når begynte dere med det isåfall?

Anonymous poster hash: 3c5cd...76d

[AnonymBruker]

Jeg syns at de er for små når de er ett år. Og jeg er ikke fan av skammekrok. Men timeout tror jeg kan være lurt. Jeg tar min treåring ut av situasjonen, setter henne i trappa, forklarer hvorfor hun nå sitter i trappa, og så sitter hun der ett minutt eller to til hun har roet seg.

Anonymous poster hash: 3a17e...000

[AnonymBruker]

Ordet skammekrok får meg til å grøsse litt, men det er jo nettopp slik time-out brukes av mange. Mange fagfolk er veldig skeptiske til bruken av timeout hvor barnet blir plassert alene i en stol eller ei trapp for å sitte å "tenke seg om"/"roe seg ned"/"skamme seg".

Det kan være lurt å ta barnet ut av situasjonen, gjerne sette det på en stol eller ei trapp MEN da skal man sitte sammen med barnet, hjelpe det til å roe seg ned og støtte barnet i å håndtere følelsene sine. Små barn har ikke evnen til å forstå og håndtere følelsene sine, og ved å bare sette dem vekk på en stol lærer de at når de er sinte, ikke oppfører seg godt nok så kommer foreldrene til å avvise meg. Altså er de bare gode nok når de oppfører seg fint, og bare da kan mamma og pappa være glade i meg. Barn trenger hjelp til å forstå følelsene sine, forstå hva som var galt etc. så da må man være sammen med dem.

Leste et svar her inne i går om at "ja, men da får de jo oppmerksomhet, så da lærer de ingen ting" men det er helt feil. De kan lære at man får konsekvenser av å kaste melkekoppen i gulvet, da blir man tatt vekk og får ikke mer melk, MEN mamma kan fremdeles hjelpe meg når jeg blir sint og lei meg og vi kan finne ut av det sammen.

Min metode er kanskje ikke like umiddelbar effektiv, men den gir et trygt barn som blir trygg i sine følelser og blir trygg på at de er gode nok selv om de gjør noe galt. Metoden kan ikke brukes før barna kan årsaksforklare noe og språket er en del på plass, så mellom 2-3 år kan barna begynne å forstå en slik metode.

Å plassere en sint ettåring alene et sted og gå og kalle det time out er i mitt hode barnemishandling. Da blir barna avvist i en veldig sårbar fase i livet hvor tilknytningen holder på å etableres. De lærer ikke noe, forstår ikke hvorfor de plasseres der og blir satt til å håndtere komplekse følelser som sinne helt alene uten noen forutsetninger for å kunne mestre og forstå følelsene sine.

Min er 2,5 år og har et stort temperament og har vært i "trassalder" lenge. Jeg ser at trassen alltid handler om at hun har hatt lyst på noe hun ikke fikk og hadde tenkt at hun skulle få gjøre. Det har en enorm effekt at jeg bekrefter og viser at jeg ser hva hun hadde lyst på. Punkt nr 1. er at barnet føler seg forstått. Deretter forklarer jeg at det ikke blir slik i dag, men vi kan heller gjøre slik og slik. Samtalen vi har ca 50-100 ganger om dagen i huset vårt går slik som dette i utallige varianter:

- MELK

- Ja, jeg skjønner at du har lyst på melk. Melk er veldig godt. Nå skal du få vann til middag.

- MELK

- Du vil ha melk, jeg hører det. Nå er det middag og da drikker vi vann. Se så god middag vi har i dag, nam nam

eller

- nå skal vi legge oss

- NEI, dokke

- ja dokka er kjekk, du har lyst å leke med dokka. Nå er det natta, og vi skal legge oss

- nei, dokke

- ja, du vil leke mer med dokka, og du vil ikke legge deg. Skal dokka bli med oss opp på stellebordet

- ja, natti dokka

Etter at jeg la om til denne stilen har vi nesten ingen raserianfall lenger, mot mange til dagen tidligere. Det er veldig rart hvor stor effekt det har at jeg sier at jeg ser og forstår hva hun mener og vil. Da tåler hun å ikke alltid få viljen sin. Like effektivt som skammekrok, men barneet føler seg sett og forstått heller enn avvist og ikke godt nok

Anonymous poster hash: e2fea...239

[AnonymBruker]

Jeg syns at de er for små når de er ett år. Og jeg er ikke fan av skammekrok. Men timeout tror jeg kan være lurt. Jeg tar min treåring ut av situasjonen, setter henne i trappa, forklarer hvorfor hun nå sitter i trappa, og så sitter hun der ett minutt eller to til hun har roet seg.

Anonymous poster hash: 3a17e...000

Men hvordan skiller dette seg fra en skammekrok. Jeg ser ingen forskjel, foruten om at man ikke sier skam deg kanskje?

- Sammekrok: Nå er du sint, sitt her til du slutter og være sint. Du må sitte her fordi du slo lillebror

- tume out: Nå er du sint, sitt her i to minutter til du har roa deg ned. Du må sitter her fordi du slo lillebror.

Barnet lærer i alle fall at når det er sint er det noe man må slutte med, man må gå for seg selv og roe seg ned alene. Barn lærer da fort at sinne er galt, og da får man straff. Hvordan tror du denne jenta håndterer eget sinne som voksen nrå man lærer fra barnealder at man straffes når man er sint? Jo, man lærer å skjule sinnet sitt, noe som er en egenskap som er veldig negativt for psykisk helse i voksen alder. Hadde su sittet sammen med barnet ditt og sakt "nå er du sint, det forstår jeg. Det er ikke godt å være sint. Mamma vil ikke at du skal slå lillebror, for da får han vondt (eller hva nå enn situasjonen var). Nå skal jeg og du sitter her sammen til du slipper være så sint lenger". Effekten vil bli ca det samme, det ER kjedelig og en straff og sitte i ei trapp. MEN barnet vil få hjelp til å håndtere og sette ord på følelsene, og det vet at det ikke blir avvist selv om man er sint.

Anonymous poster hash: e2fea...239

[AnonymBruker]

Det kom dårlig frem ser jeg, men når jeg setter henne i timeout i trappa så sitter jeg der sammen med henne de minuttene det tar til hun har roet seg ned.

Jeg er enig i at dersom jeg hadde gått så hadde trappa og skammekrok vært så godt som det samme.

Poenget mitt var vel egentlig at jeg tar barnet ut av situasjonen, så hun får roet seg ned.

Anonymous poster hash: 3a17e...000

[Muscae]

Hvor lenge holder dere på med time-out? Ikke i minutter, men hvor gammelt er barnet når det slutter? Før eller senere MÅ barnet lære seg å takle følelsene sine i situasjonen. Da hjelper det ikke barnet å bli tatt ut av situasjonen hver gang det blir sint. Da utsetter man bare problemet, mener jeg.

[AnonymBruker]

Konseptet med time-out er i utgangspunktet til for barn, eldre barn, med adferdsproblemer og foreldre med oppdragelsesproblemer.

Vanlige unger og vanlige foreldre trenger ikke å bruke time-out, men kommer langt med å være tilstede, ta ut av situasjonen, snakke med barnet, hjelpe barnet og å være i forkant.

En 1åring vil selvsagt ikke forstå sammenhengen mellom time-out og handling ettersom konsekvenstenkingen ikke er på plass (den er ferdig utviklet når man er 25 år og da kan vi tenke oss hvor langt en 1åring har kommet i prosessen).

Anonymous poster hash: 73f6d...541

[Skogsprinsessa]

Ordet skammekrok får meg til å grøsse litt, men det er jo nettopp slik time-out brukes av mange. Mange fagfolk er veldig skeptiske til bruken av timeout hvor barnet blir plassert alene i en stol eller ei trapp for å sitte å "tenke seg om"/"roe seg ned"/"skamme seg".

Det kan være lurt å ta barnet ut av situasjonen, gjerne sette det på en stol eller ei trapp MEN da skal man sitte sammen med barnet, hjelpe det til å roe seg ned og støtte barnet i å håndtere følelsene sine. Små barn har ikke evnen til å forstå og håndtere følelsene sine, og ved å bare sette dem vekk på en stol lærer de at når de er sinte, ikke oppfører seg godt nok så kommer foreldrene til å avvise meg. Altså er de bare gode nok når de oppfører seg fint, og bare da kan mamma og pappa være glade i meg. Barn trenger hjelp til å forstå følelsene sine, forstå hva som var galt etc. så da må man være sammen med dem.

Leste et svar her inne i går om at "ja, men da får de jo oppmerksomhet, så da lærer de ingen ting" men det er helt feil. De kan lære at man får konsekvenser av å kaste melkekoppen i gulvet, da blir man tatt vekk og får ikke mer melk, MEN mamma kan fremdeles hjelpe meg når jeg blir sint og lei meg og vi kan finne ut av det sammen.

Min metode er kanskje ikke like umiddelbar effektiv, men den gir et trygt barn som blir trygg i sine følelser og blir trygg på at de er gode nok selv om de gjør noe galt. Metoden kan ikke brukes før barna kan årsaksforklare noe og språket er en del på plass, så mellom 2-3 år kan barna begynne å forstå en slik metode.

Å plassere en sint ettåring alene et sted og gå og kalle det time out er i mitt hode barnemishandling. Da blir barna avvist i en veldig sårbar fase i livet hvor tilknytningen holder på å etableres. De lærer ikke noe, forstår ikke hvorfor de plasseres der og blir satt til å håndtere komplekse følelser som sinne helt alene uten noen forutsetninger for å kunne mestre og forstå følelsene sine.

Min er 2,5 år og har et stort temperament og har vært i "trassalder" lenge. Jeg ser at trassen alltid handler om at hun har hatt lyst på noe hun ikke fikk og hadde tenkt at hun skulle få gjøre. Det har en enorm effekt at jeg bekrefter og viser at jeg ser hva hun hadde lyst på. Punkt nr 1. er at barnet føler seg forstått. Deretter forklarer jeg at det ikke blir slik i dag, men vi kan heller gjøre slik og slik. Samtalen vi har ca 50-100 ganger om dagen i huset vårt går slik som dette i utallige varianter:

- MELK

- Ja, jeg skjønner at du har lyst på melk. Melk er veldig godt. Nå skal du få vann til middag.

- MELK

- Du vil ha melk, jeg hører det. Nå er det middag og da drikker vi vann. Se så god middag vi har i dag, nam nam

eller

- nå skal vi legge oss

- NEI, dokke

- ja dokka er kjekk, du har lyst å leke med dokka. Nå er det natta, og vi skal legge oss

- nei, dokke

- ja, du vil leke mer med dokka, og du vil ikke legge deg. Skal dokka bli med oss opp på stellebordet

- ja, natti dokka

Etter at jeg la om til denne stilen har vi nesten ingen raserianfall lenger, mot mange til dagen tidligere. Det er veldig rart hvor stor effekt det har at jeg sier at jeg ser og forstår hva hun mener og vil. Da tåler hun å ikke alltid få viljen sin. Like effektivt som skammekrok, men barneet føler seg sett og forstått heller enn avvist og ikke godt nok

Anonymous poster hash: e2fea...239

Veldig godt innlegg!