Motbydelige holdninger her inne!

[AnonymBruker]

Min samboer viste meg dette forumet her igår å har lest en del tråder.... Min bror tok selvmord for snart ett år siden, alle som kjente han kan si at han var en mann som var glad i livet, en mann som var likt av alle, en mann som hadde en god jobb å et godt liv.... Han elsket sin samboer, sammen hadde di to barn... Ifjor i August ble det slutt mellom min bror og hans samboer, ingen skjønte noe som helst. Men det viste seg jo at hun hadde truffet grønnere gress, han fortalte meg at hun hadde sagt " skal ikke eg få lov å være lykkelig?" akkurat som om hun aldri hadde vært lykkelig med han... Mye løgner fulgte, men sannheten var at etter 7 år byttet hun han ut mot noe nytt å spennende, involverte ungene deres etter 3 mnd, å i hele tatt behandlet min bror som søppel som man kaster... Han var sikkert ikke perfekt, men han var en god mann.....

vet hvilken kommentarer som kommer om at det kun er den som velger selvmord sitt ansvar, men skriver dette for å advare... Tenk over hvordan dere behandler folk som er glad i dere, ingen fortjener å bli behandlet som dritt!!! Å man vet aldri hvor mye man kan ødelegge en annen..

Det koster ikke mye å være medmenneske.... Men det kan koste dyrt å ødlegge noen

Anonymous poster hash: 4911d...6ed

[AnonymBruker]

Er vel kanskje også derfor ganske mange mennesker har sterke kvaler med å gå fra sin partner.

Anonymous poster hash: b9b93...60d

[Gjest Kalyptra]

Ja, sånt er ufattelig trist, men folk forlater sin partner hele tiden, man må bare akseptere at det er en risiko ved å innlede et forhold.. Leit å høre forresten

[AnonymBruker]

No skal du huske på at du vet ingenting om hvordan samlivet deres har vært. Så slutt å døm. Dessuten, hva har din brors selvmord med holdninger her inne å gjøre? Her finnes mange kloke og bra mennesker så ikke døm alle på bakgrunn av noen få!

Anonymous poster hash: cc290...19a

[lager83]

Er vel kanskje også derfor ganske mange mennesker har sterke kvaler med å gå fra sin partner.

Anonymous poster hash: b9b93...60d

Kondolerer til TS...... Men til svar til overnevnte så er min generelle oppfatning at terskelen er smertelig lav

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke bestride at det som har skjedd i din familie er en tragedie.

Men samtidig så må jeg si - som en person som har blitt dumpet på stygt vis og behandlet dårlig selv - at det å dumpe noen på ingen måte gjør en direkte ansvarlig for hvordan den man dumper takler bruddet.

Den som blir behandlet dårlig har alltid selv et valg for hvordan man takler det. Å ta sitt eget liv når man har barn er bare en egoistisk vei ut av problemene sine.

Anonymous poster hash: ad36c...d1c

[Gjest Eurodice]

Det var trist å lese hvordan din bror endte sitt liv. Ettersom du skriver her, mener du at KG kan lastes for dette?

[AnonymBruker]

Min samboer viste meg dette forumet her igår å har lest en del tråder.... Min bror tok selvmord for snart ett år siden, alle som kjente han kan si at han var en mann som var glad i livet, en mann som var likt av alle, en mann som hadde en god jobb å et godt liv.... Han elsket sin samboer, sammen hadde di to barn... Ifjor i August ble det slutt mellom min bror og hans samboer, ingen skjønte noe som helst. Men det viste seg jo at hun hadde truffet grønnere gress, han fortalte meg at hun hadde sagt " skal ikke eg få lov å være lykkelig?" akkurat som om hun aldri hadde vært lykkelig med han... Mye løgner fulgte, men sannheten var at etter 7 år byttet hun han ut mot noe nytt å spennende, involverte ungene deres etter 3 mnd, å i hele tatt behandlet min bror som søppel som man kaster... Han var sikkert ikke perfekt, men han var en god mann.....

vet hvilken kommentarer som kommer om at det kun er den som velger selvmord sitt ansvar, men skriver dette for å advare... Tenk over hvordan dere behandler folk som er glad i dere, ingen fortjener å bli behandlet som dritt!!! Å man vet aldri hvor mye man kan ødelegge en annen..

Det koster ikke mye å være medmenneske.... Men det kan koste dyrt å ødlegge noen

Anonymous poster hash: 4911d...6ed

Kan du vise til noen tråder som du synes er aktuelle i forbindelse med dette?

Det er mye dritt her inne, men jeg kan ikke komme på noen tråder som har hatt noe med det du beskriver å gjøre.

Anonymous poster hash: 52970...a55

[Gjest Blomsterert]

Veldig trist med broren din!

Men skjønte ikke helt hva det har med holdninger her på kg å gjøre? Er veldig mange her som sliter med å ta valg om å forlate noen...veldig få syns det er enkelt.

[ednul]

Utrolig trist....kondolerer........ Tror mange bare kjører sitt eget løp å ikke tenker så mye på andre, men på den andre siden så kan ingen lastes for en sånn tragedie, uansett hvor jævlig hun har behandlet han.....

[Gjest stian86]

Trist hva som skjedde med din bror, men det kan ikke lastes noen. Ble selv dumpet på en ganske stygg måte med første eks, men holdt ut i stormen endå kor ondt det var. Ble lagt inn på psykriatisk og begynte og ruse med grunnet dette brudde for 8 år siden. Har vært rusfri og hatt et bra liv i 5.5 år. Men var en lang og hard kamp. Skulle forlate jorden eg og men fikk hjelp og gjorde meste jobben selv. Den dag i dag meget psykisk sterk og vil aldri knekke sånn igjen. Så det handler om og ikke gi opp. Din bror gjorde det, noe som er kjempe trist. Men at du skylder på andre for det han gjorde syns eg blir feil. Hun har ikke ansvar for hannes handlinger. Men qt mennesker kan være snillerer med hverandre det kan de uten tvil. Men man kan aldri laste andre for at våres nærmeste tar sitt liv. Det blir og er feil. Livet er tøft på mange måter, og man har ansvar for oss selv. Er trist når et menneske forlater verden frivelig.

Endret 9. juli 2014 av stian86

[Gjest Lady.In.Heels]

Ufattelig trist Føler med deg.. Kan ikke forestille meg å miste et søsken! Håper det går bedre og bedre for hver dag for dere som sitter igjen

[Gjest Blomsterert]

Jeg skal ikke bestride at det som har skjedd i din familie er en tragedie.

Men samtidig så må jeg si - som en person som har blitt dumpet på stygt vis og behandlet dårlig selv - at det å dumpe noen på ingen måte gjør en direkte ansvarlig for hvordan den man dumper takler bruddet.

Den som blir behandlet dårlig har alltid selv et valg for hvordan man takler det. Å ta sitt eget liv når man har barn er bare en egoistisk vei ut av problemene sine.

Anonymous poster hash: ad36c...d1c

Du. Den siste setningen..var ikke den unødvendig? Når en kommer så langt ned tenker en ikke rasjonelt i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Det er mye dritt her inne, men jeg kan ikke komme på noen tråder som har hatt noe med det du beskriver å gjøre.

Anonymous poster hash: 52970...a55

Tja. "dump han" er vel en av de mest populære setninger her inne...

Anonymous poster hash: b431a...0b6

[AnonymBruker]

Du. Den siste setningen..var ikke den unødvendig? Når en kommer så langt ned tenker en ikke rasjonelt i det hele tatt.

Du får jo dømme selv. Personlig så synes ikke JEG at det er noen mening i å fordele skyld etter et selvmord uansett, men i og med at hovedinnlegg handler om selvmord som en konsekvens av å bli dumpa, så mener jeg så absolutt at det er på sin plass å påpeke at selvmord er en konsekvens av at noen tar en avgjørlse om å ta sitt eget liv.

Ser man større på det så er det klart at det ligger mer bak - psykisk sykdom sannsynligvis, men det gjør det ikke mindre sant at selvmord går ut på å ta sitt eget liv - det er ingen andre enn deg selv (egen psyke medregnet) som gjør det.

Som et skilsmissebarn hvor en av foreldrene mine var utro så er det helt klart provoserende å lese det TS skriver. Hadde moren min begått selvmord etter bruddet så hadde det kun skadet oss uskyldige - barna.

Anonymous poster hash: ad36c...d1c

[Gjest Blomsterert]

Tja. "dump han" er vel en av de mest populære setninger her inne...

Anonymous poster hash: b431a...0b6

Da er det som regel etter å ha lest om en lite ok person.

[AnonymBruker]

Jeg har selvfølgelig sympati og medfølelse for alle de som blir dumpa på en forferdelig måte. At partneren dumper deg til fordel for en annen, er selvfølgelig ikke den riktige måten å gjøre det på. For alle oss som har opplevd det, så vet vi at det er det verste!

Men når vi snakker om å avslutte forhold, på en moden, voksen og forsvarlig måte - er det virkelig så ille? Når man ikke er lykkelig sammen med sin partner. Man ser kanskje ikke en fremtid i forholdet, og man holder kanskje sammen bare for å "holde sammen" uten at man egentlig er særlig forelska eller lykkelig sammen med sin partner lenger. Skal man virkelig bare "holde ut"? Fungerer det sånn at man må ofre sin egen lykke for å skåne partneren mot å gjøre det slutt?

Det må være rom for å kunne avslutte forhold dersom man mener at man ikke passer sammen. Den andre partneren kan være uenig i at det er det beste alternativet, og kanskje han ønsker å fortsette forholdet, men samtidig - det må jo være det beste for begge parter, dersom èn eller begge ikke er lykkelig sammen lenger? Det må være bedre for den annen part at det blir slutt, i stede for at partneren skal "fake" lykken og gå rundt å potensielt drømme om å være utro eller finne en annen?

Jeg sier ikke at man skal gjøre det slutt med en gang, før man har prøvd. Et forhold skal jobbes med, det vil aldri være perfekt. Og om det så starter perfekt, vil det selvfølgelig dukke opp ting i løpet av forholdet som skaper gnistninger og som må jobbes med. Et forhold krever selvfølgelig at man respekterer hverandre, at man kompromisser med hverandre og at man gir opp noe av det man selv ønsker og mener og tenker for den andre. Men selv med å gjøre disse tingene - selv med å jobbe med forholdet, kompromisse med den andre, prøve, utforske alternativer til hvordan forbedre, og etc. er det bare noen mennesker som ikke passer sammen! Og det er forferdelig tungt å være i et forhold der man konstant går rundt usikker fordi man ikke vet om det er det riktige.

Og skulle det bli slutt, selv så forferdelig grusomt det føles der og da, ender det som regel godt for begge parter. (Når bruddet skjer på en ordentlig, human og respektfull måte. Ikke som i hovedinnlegget). Vi må skille mellom disse forholdene - mennesker er forskjellige, og vi kan ikke si at alle mennesker i alle forhold, fortjener å bare "holde ut". Noen ganger kan man komme med råd som omfatter at den ene parten blir såra. Slik kan sjebnen bli når man velger å inngå et forhold. Det er med risiko, det vil det alltid være. Det betyr ikke at man er en ond person fordi man bryter ut av et forhold. Det betyr bare at man prøver å passe på seg selv, at man tar vare på seg selv. For hvordan skal man være den kjæresten som partneren fortjener, om man ikke vet helt om det er det man ønsker?

Anonymous poster hash: b6b1b...878

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på hva TS sikter til spesielt.

Men jeg kan di meg enig i overskriften allikevel.

Jeg syns det er alt for mange som gir råd, uten å ha vært i samme situasjon.

Det kan virke lett å sitte på utsiden å kunne ga en mening om alt, og tro at man vet hvordan man ville handlet i en tenkt situasjon.

Men livet har hvertfall lært meg at ting kan være mer komplisert når man står midt oppe i det.

F.eks: jeg ble dumpet en gang, av ei som akkurat hadde gjort det slutt med sin samboer, så hadde vi en liten affære, før hun sa at hun ikke ville inn i noe forhold med meg siden alt var kaos, men at hun fortsatt ville ha kontakt med meg.

Jeg la frem dette her inne, og responsen var selvfølgelig : hun vil ha deg på gress, slett henne, og kom deg videre, osv.

Men vi holdt litt kontakt, og nå ett halvt år etter, er ikke livet hennes kaos lenger, og vi har begynt å treffes igjen.

Skulle jeg fulgt rådene her, skulle jeg ha slettet henne på alle sosiale medier, og aldri snakket med henne mer,

Jammen glad jeg ikke fulgte rådene.

Folk er ofte altfor bastante når de gir sine råd her.

Anonymous poster hash: e87b1...2f6

[AnonymBruker]

Kondolerer.

Jeg lurer imidlertid på, hva skal man gjøre da, om man virkelig er ulykkelig i et forhold? Skal man ofre sin egen lykke, og bli værende i et forhold man ikke ønsker å være i, fordi alternativet er å såre den man går fra?

Anonymous poster hash: 4716f...0e4

[AnonymBruker]

Det er dessverre sånn her i livet at aller kun er ansvarlige for seg selv og sin egen lykke. (Snakker selvfølgelig om voksne her).

Har man det ikke bra i et forhold så skal man selvfølgelig forsøke å løse problemene, spesielt hvis det er barn med i bildet. Men går ikke det så må man komme seg videre. Livet er for kort til å være ulykkelige.

Anonymous poster hash: 732cc...553