Pause, er det mulig?

[AnonymBruker]

Hei!

Må først si at jeg har lest det meste av trådene som finnes om temaet.

For noen dager siden kom min kjære å fortalte at hun ville at vi skulle ha en pause. Vi har vært sammen i over tre år, og opplevd veldig mye fint sammen. Når det er sagt så har det gått nedover de siste månedene. Har hatt en følelse av å bli nedprioritert, selv om jeg er usikker på hva som kom først.

For å unngå å være en dårlig og sutrende kjæreste har jeg holdt dette til meg selv. Eller, dvs prøvde. Vet at dette har bidratt til nedturen. Problemet mitt her er at jeg trodde jeg gjorde det rette, men innser nå at jeg burde sagt hva jeg følte med en gang(selvsagt, føler meg helt idiot nå!)... Bare at jeg klarte å tenke noe så tåpelig som at det var bedre å holde ting for meg selv får meg lure på hvor tilbakestående jeg faktisk er. Men nok om det, gjort er gjort, skal aldri gjøre samme tabben igjen.

Så da sitter jeg her, sønderknust og lurer på om det finnes håp. Føler jeg har klart å rote bort/ødelegge det forholdet til henne jeg vil dele livet med? Hvor klisje det enn måtte høres ut så er hun alt jeg noen gang vil kunne ønske meg.

Så hva gjør jeg? Hvor langt unna trekker jeg meg? Hva med kommunikasjon?

Anonymous poster hash: 206e2...649

[AnonymBruker]

Det beste er å gi henne tid og ikke mase. Hvis du vil lufte følelsene dine kan du ringe henne men la det bli med den ene gangen så hun ikke føler seg presset.

Anonymous poster hash: e85bb...e01

[AnonymBruker]

Vært sammen i 4 år, hatt to lange pauser etter hans ønske. Siste pausen slo han vel mere opp, og jeg var sønderknust men lot han være i fred og holdt bitterheten for meg selv. De 3 første årene bestod av ekstremt mye krangling og ting som ikke burde gjøres i forhold men nå har vi det så ufattelig bra sammen. Så pause med god slutt er mulig ja, selv om jeg ikke vil gi forhåpninger

Anonymous poster hash: b744c...6e6

[Ms. Steele]

Jeg ville bedt om en samtale. Avtale tid og sted slik at det er rolig rundt dere. Fortell henne det du sier her. Si at du ønsker å ta tak i det du har gjort galt. Mulig du har tatt henne litt for gitt? Ikke satt nok pris på henne? Gitt henne nok oppmerksomhet? I så fall så er det i en slik samtale du skal fortelle henne det. Etter en slik samtale er grunnlaget for videre pause i hvert fall mer fruktbart. Da vet hun hva hun kan forvente om det order seg igjen. Hun trenger nok tid på å fordøye det du sier også. Lykke til

[AnonymBruker]

For meg pause betyr en slutt. Går man men på å gi meg "en pause", betyr det at han ikke vil kjempe for forholdet. Dette blir en slags test for ham. Tar han ikke kontakt de første dagene, betyr jeg ingenting for ham. Han må da glemmes. Og det blir enklere jo lengre "pause" han går med på. For dette er hele poenget med en pause - å glemme noen. Kanskje ikke for alle. Men for meg. Tror ikke at lange pauser kan virke konstruktivt for noen som helst forhold.

Anonymous poster hash: 92b53...615

[Alja]

Hvorfor er dette bare din feil? Hun hadde like mye ansvar for å ta opp problemer selv. Hun må jo ha merket at ting har dalt i det siste. Syntes hun er teit som vil ha en pause før dere har fått satt dere ned å snakket om at forholdet har vært annerledes i det siste.

Å først prøve nå som problemet er ute av sekken, ville vært mest naturlig for meg. Dersom det fortsatt dalte, så kunne en evt pause kommet i lyset.

[Gjest Whitestripes]

Hvis kjæresten min hadde trengt en pause fra meg, skulle han fått en permanent en. Pause = slutt i mine øyne. Jeg hadde blitt utrolig såret om den jeg var sammen med følte behov for en pause fra meg.

[AnonymBruker]

Altså, selv har jeg også alltid tenkt på pause som "slutt". Problemet er at det er annerledes å være i situasjonen.

Gikk med på pause, spørsmålet er hvor lenge jeg skal gå med på dette.. Jeg taper vel fort på å prøve å sette hardt mot hardt...?

-ts

Anonymous poster hash: 206e2...649

[Menor2]

For meg pause betyr en slutt. Går man men på å gi meg "en pause", betyr det at han ikke vil kjempe for forholdet. Dette blir en slags test for ham. Tar han ikke kontakt de første dagene, betyr jeg ingenting for ham. Han må da glemmes. Og det blir enklere jo lengre "pause" han går med på. For dette er hele poenget med en pause - å glemme noen. Kanskje ikke for alle. Men for meg. Tror ikke at lange pauser kan virke konstruktivt for noen som helst forhold. Anonymous poster hash: 92b53...615

Altså, når hun kom med det sa jeg i utgangspunktet at jeg ikke var enig. Litt fram og tilbake og jeg kom fram til at å støtte henne i det var riktig.

Problemet er, selvsagt, at jeg har tenkt det du skriver. Spørsmålet er om jeg ikke like gjerne skremmer henne helt bort ved å ta for mye kontakt. Vi har hatt litt kontakt i etterkant, men da bare små meldinger.

[AnonymBruker]

For meg pause betyr en slutt. Går man men på å gi meg "en pause", betyr det at han ikke vil kjempe for forholdet. Dette blir en slags test for ham. Tar han ikke kontakt de første dagene, betyr jeg ingenting for ham. Han må da glemmes. Og det blir enklere jo lengre "pause" han går med på. For dette er hele poenget med en pause - å glemme noen. Kanskje ikke for alle. Men for meg. Tror ikke at lange pauser kan virke konstruktivt for noen som helst forhold. Anonymous poster hash: 92b53...615

Altså, når hun kom med det sa jeg i utgangspunktet at jeg ikke var enig. Litt fram og tilbake og jeg kom fram til at å støtte henne i det var riktig.

Problemet er, selvsagt, at jeg har tenkt det du skriver. Spørsmålet er om jeg ikke like gjerne skremmer henne helt bort ved å ta for mye kontakt. Vi har hatt litt kontakt i etterkant, men da bare små meldinger.

-ts

Anonymous poster hash: 206e2...649

[AnonymBruker]

Altså, når hun kom med det sa jeg i utgangspunktet at jeg ikke var enig. Litt fram og tilbake og jeg kom fram til at å støtte henne i det var riktig.

Problemet er, selvsagt, at jeg har tenkt det du skriver. Spørsmålet er om jeg ikke like gjerne skremmer henne helt bort ved å ta for mye kontakt. Vi har hatt litt kontakt i etterkant, men da bare små meldinger.

Ta kontakt og fortell alt du føler. Hvis ikke hun vil være med på å snakke og finne ut av ting, er det hennes valg og ansvar. Du har da i alle fall prøvd og gjørt alt du kunne for å redde forholdet, og ikke minst vist at du er interessert. Da kan du ta denne tomme "pausen" videre med god samvittighet. Da blir det hennes tur til å komme til deg og vise at hun er klar for noe mer (ellers avsluttes "pausen" med en logisk slutt på alt med tiden som går).

Anonymous poster hash: 92b53...615

[AnonymBruker]

Du taper ingenting om du prøver å få fatt i problemene og løse de ved å snakke ut. Du viser bare modenhet og styrke. Lykke til. Håper ikke at det er for sent.

Uansett er det viktig å få en avslutning på ting istedenfor en udefinert "pause".

Anonymous poster hash: 92b53...615

[Apehjerne]

Pause er tullete. Enten er man sammen eller så er man ikke.

[Gjest Blondie65]

Hva er begrunnelsen for pausen?

I min verden er pause også lik slutt. Man velger en feig utvei - eller en lettere en - for seg selv. Tilbake sitter en som ikke skjønner bæret og håper på at de snart forstår noe.

Og hva betyr pause egentlig? Hva er det pause fra? Trofasthet?

[AnonymBruker]

Pausen ble begrunnet med at hun ville finne ut hva hun ville. Kan delvis forstå at det kan være ok å få ting på avstand.

I pause legger vi mindre/svært lite kontakt en periode.

Jeg aner ikke, derfor jeg spør. Er jeg håpløst naiv som tror på en positiv løsning?

-ts

Anonymous poster hash: 206e2...649

[anni83]

Jeg har akkurat vært i en liknende situasjon. Han ville ha tid for seg selv til å finne ut av hva han følte. Mitt beste råd er å gi det litt tid, men ikke for lang tid. Det er grusomt å sitte å vente og ikke vite hva det blir til.

Men for all del si til henne at du vil møtes, fortell henne det du har på hjertet...at hun er den du vil ha, at du er villig til å jobbe for dere to. Det har du virkelig INGENTING å tape på. Når du har gjort det trekk deg tilbake og gi henne litt tid. Ikke kontakt henne, med mindre du syns hun bruker for lang tid.

Lykke til:)

[AnonymBruker]

Er vel noe sånt jeg tenker på å gjøre nå. Antar det ikke gikk din vei i ditt tilfelle?

-ts

Anonymous poster hash: 206e2...649

[AnonymBruker]

Gi henne fire uker uten å ta kontakt. Da får også du ting på avstand, og tenker klarere. Bare gjør andre ting. Hvis hun tar kontakt, så svarer du på det hun spør om.

Hun må faktisk føle litt på det å savne deg, og lure på hva du driver med.

Hvis hun ikke vet hva hun vil etter fire uker, må du sette hardt mot hardt.

Anonymous poster hash: 74065...99b

[AnonymBruker]

Dette å la være å ta kontakt har jeg lest en del om. Ser mange foreslår det, men hvorfor skal dette virke bedre enn begrenset kontakt?

Er på tynn is her, men jeg vet ikke om jeg hadde tenkt på å prøve å ordne ting hvis jeg plutselig ikke hørte noe...?

-ts

Anonymous poster hash: 206e2...649

[AnonymBruker]

Hvis du ikke tar kontakt, så begynner hun å lure på hva du gjør. Kanskje hun til og med begynner å spinne i hodet sitt på om du har møtt noen andre. Hun får "kjenne på kroppen" hvordan det ville vært å ha et liv uten deg.

Hvis du derimot har kontakt, vet hun at hun har deg på gress, og hun slipper å tenke de tankene. Hun får ingen følelse av hvordan et liv uten deg ville vært, fordi du er jo der og venter på henne.

Nettopp derfor er ingen kontakt bedre.

Jeg sier ikke at du skal la være å svare hvis hun kontakter deg. Men bruk litt tid før du svarer på meldinger, og svar kun på det hun spør om (og svar kort).

Anonymous poster hash: 74065...99b