Hvem bestemmer kallenavn til besteforeldres partner i dette tilfellet?

[AnonymBruker]

Eller rettere sagt; hvordan skal vi løse dette uten å såre for mye/skape for mye forvirring for barna...

Situasjon her hjemme: Jeg (mamma) er samboer og vi har en baby sammen. Samboer har et skolebarn fra før.

Skolebarnet kaller sin farfar med kone for "Farfar og Anne". Skolebarnet kaller min far og hans kone for "Per og Kari".

Nå som vi har fått baby sammen, tenkte vi å fortsette med "farfar og Anne" siden farmora lever, og siden skolebarnet allerede kaller de for det. Min far og hans kone vil vi kalle "morfar og Kari". Kan legge til at Kari kom inn i bildet da jeg var i voksen alder så jeg har aldri bodd med henne eller har noe stemor-relasjon til henne...

Nå legger vi merke til at de har begynt å kalle seg selv for "morfar og bestemor", noe som vi syns blir feil. For det første er ikke Kari noe mer i slekt med babyen vår enn samboers skolebarn, og skolebarnet kan ikke plutselig begynne å kalle henne "bestemor" nå. Dessuten vi ldet bli urettferdig ovenfor farfar og Anne, da må vi nesten si "farfar og bestemor" også, noe skolebarnet aldri har gjort.

What to do?

Konsekvent si "morfar og Kari" og håpe at babyen vil si det når taleevnen slår til? (Men hjelper egentlig det hvis de fortsetter med å si "Kom til bestemor, bestemor få en klem etc)

Snakke med de om det? (blir sikkert såra men det blir de kanskje uansett)

Anonymous poster hash: b859a...c2b

[AnonymBruker]

Jeg hadde kalt henne Kari selv. Hos oss har alle besteforeldrene nye partnere, og i mitt hode blir det utrolig forvirrende med morfar/bestemor, farfar/bestemor, mormor/bestefar, farmor/bestefar. Så alle nye partnere bruker vi deres egne navn på.

Om barna en gang skulle få et spesielt godt forhold til en av "bonusforeldrene" og ønsker å kalle dem "beste..." så blir det opp til barnet. Men vi dikterer ikke hva slagd navn barnet eller "besteforeldrene" selv bruker - men holder oss til fornavnene seres selv.

Anonymous poster hash: 0aeb7...a13

[Løvefrøken]

Mitt inntrykk er at barna finner ut hva som er naturlig selv... Men hvis Kari er naturlig for dere voksne, så bruker dere det, men godtar det om barnet velger et annet navn etter hvert

[AnonymBruker]

Jeg ville selv sagt det jeg var mest komfortabel med (Kari, i deres tilfelle da). Men bare syntes det var koselig at denne Kari følte at hun var så nært barnet at hun kaller seg selv bestemor. Hva barnet etter hvert velger å kalle denne personen, får dere bare godta.

Skjønner at det er unaturlig for dere å plutselig få en "bestemor", men det er kanskje det hun føler seg som, og det er jo kjempefint for barnet?

Anonymous poster hash: 517bc...53e

[AnonymBruker]

Takk for innspill.

Jeg tenker også at det er lettere for barna å forstå relasjonene, når det blir morfar og Kari, farfar og Anne, mormor og Petter etc etc.

Nå er det nesten blitt sånn at jeg er redd for en konfrontasjon angående emnet, så jeg er jo nesten redd for å si "se der er morfar og Kari" eller "Skal du til Karis fang nå kanskje?" fordi da vil det kanskje bli protester eller en diskusjon (jeg er konfliktsky)

Anonymous poster hash: b859a...c2b

[AnonymBruker]

Skjønner at det er unaturlig for dere å plutselig få en "bestemor", men det er kanskje det hun føler seg som, og det er jo kjempefint for barnet?

Anonymous poster hash: 517bc...53e

Det kan jo bli en like så god relasjon mellom baby og Kari selv om hun ikke kalles bestemor Kan nevnes at min far var innstilt på å kalle MIN farmor "farmor" og mannen hennes "navn". Så det er jo litt rart at han ikke mener det samme om sitt barnebarn.

Vil jo tro at skolebarnet vil stille spørsmål om hvorfor Kari sier bestemor til baby og ikke til h*n? H*n begynner å bli så stor nå at h*n skjønner at verken h*n eller baby er i slekt med Kari...

Anonymous poster hash: b859a...c2b

[AnonymBruker]

Min erfaring er at barn tar etter andre barn, og sine foreldre. De tar ikke etter personer som betegner seg selv i tredjeperson.

Feks: Min mor og min mormor gikk gravide nesten samtidig. Min mor fikk attpåklatt og min mor ble mor svært tidlig. Dette resulterte i at jeg har vokst opp nesten jevnalderende med et par av mine tanter/onkler.

I en leilighet i mormors hus så bodde også min oldermor. Men mammaen min, og de andre barna kalte henne bestemor.

Så jeg hadde en farmor og en farfar (fars foreldre) en mormor og en morfar + en bestemor. Som da var oldemor. Men det ble feil for meg å si oldemor når alle andre kalte henne bestemor?

Den dag i dag omtaler jeg henne som "bestemor fra [stedsnavn]", selv etter at hun er død. Og gjerne med "Ja, hun var oldemoren min, altså." som forklaring. Så om dere kaller henne Kari, skolebarnet kaller henne Kari og kanskje også morfaren kaller Kari for Kari - så blir hun nok hetende Kari. Helt naturlig.

Anonymous poster hash: 8dee2...88e

[Muscae]

Min erfaring er at barn tar etter andre barn, og sine foreldre. De tar ikke etter personer som betegner seg selv i tredjeperson.

Feks: Min mor og min mormor gikk gravide nesten samtidig. Min mor fikk attpåklatt og min mor ble mor svært tidlig. Dette resulterte i at jeg har vokst opp nesten jevnalderende med et par av mine tanter/onkler.

I en leilighet i mormors hus så bodde også min oldermor. Men mammaen min, og de andre barna kalte henne bestemor.

Så jeg hadde en farmor og en farfar (fars foreldre) en mormor og en morfar + en bestemor. Som da var oldemor. Men det ble feil for meg å si oldemor når alle andre kalte henne bestemor?

Den dag i dag omtaler jeg henne som "bestemor fra [stedsnavn]", selv etter at hun er død. Og gjerne med "Ja, hun var oldemoren min, altså." som forklaring. Så om dere kaller henne Kari, skolebarnet kaller henne Kari og kanskje også morfaren kaller Kari for Kari - så blir hun nok hetende Kari. Helt naturlig.

Anonymous poster hash: 8dee2...88e

Jeg har en kusine som kaller meg "tante Kjemi", fordi min nevø på samme alder gjør det.

Min søster hadde en bestevenn når hun var liten, som bodde på et småbruk sammen med foreldre og besteforeldre, si de heter "Turid og Kjell". Gutten kalte dem for mormor og morfar, og min søster endte opp med å kalle dem Turid og morfar. Vi hadde en mormor allerede, så hun kunne ikke kalle Turid for mormor, men morfar hadde vi ikke, så hun "adopterte" bestevennen sin morfar.

[AnonymBruker]

Her i huset er det tre sett med besteforeldre. Min mor og stefar som jeg alltid har sagt pappa til, min biologiske far som jeg bruker fornavnet til i det daglige og samboerens foreldre. Jeg har flere søsken med barn som kaller min mamma og pappa for bestemor og bestefar, derfor ønsket vi at de skulle være det samme for våre barn. Men vi skjønte fort at bestemor og bestefar var poppis og ønskelig for flere for det var det de omtalte seg selv som. Vi snakket bare konsekvent om de som morfar og Turid (biologisk fars kone) og farmor og farfar. De skjønte det ganske raskt selv.

Anonymous poster hash: 6a8b2...0f1

[AnonymBruker]

Vi har mormor + morfar (mine foreldre) og farmor + bestefar. Farfar døde mens min mann var ung, og farmors nye mann har vært inne i bildet i mange år - men først noen år etter at min mann flyttet hjemmefra.

Vi ser ingen grunn til å være "gniten" på disse titlene. Selv om han ikke har noen biologiske bånd til vårt barn så fyller han jo alle andre deler av bestefarrollen. Jeg synes han fortjener mer enn å bli avspist med å bli kalt med navn, hvertfall når han tydelig setter pris på det.

Hvis denne damen ønsker å omtale seg selv som bestemor så ser jeg egentlig ikke helt problemer med det. Hadde hun sagt farmor/mormor hadde det vært litt annerledes. Man kan aldri få for mange omsorgspersoner rundt barna mener jeg. Hvis det gjør denne damen, som rent praktisk trolig gjør alt en "ekte" bestemor , glad for å bli kalt for bestemor så hadde kjekt ikke fratatt henne den glede. At to halvsøsken omtaler damen på ulike måter ser jeg heller ikke problemet med. De finner fort nok ut av det når de snakket en om det. Litt på samme måte som meg og min kusine da vi var små - det tok litt tid før vi skjønte at damen hun kalte mormor og som jeg kalte farmor var samme damen 😉

Men vi er kanskje litt liberale når det gjelder dette. Et par av mine nærmeste venninner omtaler vi som "tanter". Forloveden til barnets tante har vi hele tiden kalt onkel.

Anonymous poster hash: 76ebf...c14

[AnonymBruker]

Vi spurte hva de forskjellige ville bli kalt, i vårt tilfelle så var det heldigvis ingen så vill bli kalt det samme. Om de ville det så tenkte vi som så at barna klarer å skille dem etterhvert. Her har vi mormor og bestefar(mine foreldre som enda er gift :O!!), farfar og bestemor, farmor og besten. Det har ikke vært noe problem for oss, her går det mer i surr med alle tanter og onkler, da spesielt venner som er onkler og tanter.

Jeg ser ikke helt hvorfor det skal være et problem om kona til faren din skal bli kalt bestemor, hvis det er noe de begge liker. Og er det et problem for dere så får dere ta det opp med dem slik de er klar over hvor dere står...

Anonymous poster hash: 9e402...c89

[AnonymBruker]

Hvis denne damen ønsker å omtale seg selv som bestemor så ser jeg egentlig ikke helt problemer med det. Hadde hun sagt farmor/mormor hadde det vært litt annerledes. Man kan aldri få for mange omsorgspersoner rundt barna mener jeg. Hvis det gjør denne damen, som rent praktisk trolig gjør alt en "ekte" bestemor , glad for å bli kalt for bestemor så hadde kjekt ikke fratatt henne den glede. At to halvsøsken omtaler damen på ulike måter ser jeg heller ikke problemet med. De finner fort nok ut av det når de snakket en om det.

Anonymous poster hash: 76ebf...c14

Problemet er at denne damen ikke er i slekt med babyen, og det er ikke babyens halvsøsken heller. Så når babyens halvsøsken omtaler henne ved navn, må jo babyen det også hvis det ikke skal bli full forvirring? Ser for meg halvsøskenet: "Er Kari bestemora til babyen og ikke til meg?" Noe som ikke er tilfellet, hun er ikke i slekt med noen av de..

Anonymous poster hash: b859a...c2b

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke helt hvorfor det skal være et problem om kona til faren din skal bli kalt bestemor, hvis det er noe de begge liker. Og er det et problem for dere så får dere ta det opp med dem slik de er klar over hvor dere står...

Anonymous poster hash: 9e402...c89

Det er et problem fordi damen ikke er i slekt med verken babyen eller halvsøskenet. Og når halvsøskenet allerede kaller damen ved navn, og i tillegg omtaler andre siden ved navn (farfar og Anne), så kan vi ikke begynne å gjøre om på det nå. Det vil skape forvirring for barna, i tillegg til at det er urettferdig ovenfor Anne...

Anonymous poster hash: b859a...c2b

[AnonymBruker]

Vi har farmor og farfar, de er skilt for hundre år siden. Eksen til farmor var bare "Per", og jeg hadde satt foten ned om de begynte å være kreativ. Mye pga det latterlige av/på forholdet deres, og at titlene er allerede i bruk.

Mine foreldre er i utgangspunktet mormor og besten. Men toåringen begynte ut av det blå og si besta og best

Anonymous poster hash: a2d99...32e

[AnonymBruker]

Problemet er at denne damen ikke er i slekt med babyen, og det er ikke babyens halvsøsken heller. Så når babyens halvsøsken omtaler henne ved navn, må jo babyen det også hvis det ikke skal bli full forvirring? Ser for meg halvsøskenet: "Er Kari bestemora til babyen og ikke til meg?" Noe som ikke er tilfellet, hun er ikke i slekt med noen av de..

Anonymous poster hash: b859a...c2b

.

Nuvel. Jeg synes du fremstiller denne damen som en perifer bekjent. Du har helt rett i at hun ikke er "tjukkeste slekta", men hun er etter min mening en del av barnets familie og hun fyller en bestemorrolle.

Jeg her heller ingen tro på at det skal være så fryktelig forvirrende for barna utover en gang eller to før de skjønner koblingen. La barna bestemme det selv, kanskje vil babyen helst si navnet og ikke bestemor. Og hvilken skade skjer egentlig om babyen ender opp med å si bestemor? Jeg nekter å tro at det blir vedvarende og problematisk forvirring for barna.

Nå trekker jeg det litt lang, men hva tenker du om adopterte barn? Kan ikke de kalle sine foresatte for mor og far? De er jo heller ikke i slekt hvis man tenker på blodsbånd.

Anonymous poster hash: 76ebf...c14

[Kattugla]

Det er et problem fordi damen ikke er i slekt med verken babyen eller halvsøskenet. Og når halvsøskenet allerede kaller damen ved navn, og i tillegg omtaler andre siden ved navn (farfar og Anne), så kan vi ikke begynne å gjøre om på det nå. Det vil skape forvirring for barna, i tillegg til at det er urettferdig ovenfor Anne...

Anonymous poster hash: b859a...c2b

Utifra denne logikken må vel ditt barn kalle sin morfar Per - siden halvsøskenet allerede gjør det.. For å unngå forvirring altså..

[Meaty]

Treåringen min er veldig glad i mammas samboer. Vi har kalt ham Go'far siden gutten var veldig liten, og det synes vi alle er et koselig "navn".

[Gjest Eurodice]

Jeg er nok "kjerringa mot strømmen" jeg, da. Jeg sa ifra til mine barn at jeg ville kalles mormor/farmor når det kom barnebarn. Det var min bestemmelse som de måtte godta, det var greit for dem.

Edit: Dette kom litt feil ut. Betegnelse på en ny partner var det. Et av mine barnebarn vil gjerne ha en ny morfar .

Endret 9. juli 2014 av Arabella

[Nordvesta]

Mine foreldre og pappa sin samboer fikk selv velge hva de ville bli kalt. Det er mormor, morfar og besta. Funker fint og jeg vil at datteren min skal ha en spesiell relasjon til pappa sin samboer, selv om hun ikke er biologisk familie. Det er familie uansett