Hvem ta kontakt med når man har så vondt at man nesten ikke får puste?

[AnonymBruker]

Hele livet mitt er kaos, alt fra jobb, forhold.. Ja alt egentlig. Jeg klarer ikke mer snart! Vet ikke hvor jeg skal begynne, finnes det noen man kan snakke med med en gang, uten å måtte betale tusenvis til privat psykolog?

;(

Anonymous poster hash: 1a7c4...2f3

[AnonymBruker]

Mental helses hjelpetelefon: http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen

Anonymous poster hash: 04cc3...dbb

[AnonymBruker]

Ta kontakt med din lokale prest. Sammen kan dere finne lyset.

Anonymous poster hash: 5989f...dae

[Gjest Tassen10]

Hele livet mitt er kaos, alt fra jobb, forhold.. Ja alt egentlig. Jeg klarer ikke mer snart! Vet ikke hvor jeg skal begynne, finnes det noen man kan snakke med med en gang, uten å måtte betale tusenvis til privat psykolog?

;(

Anonymous poster hash: 1a7c4...2f3

hvis du med "nå" mener akkurat nå, så fins det krisetelefoner.

Men det kan uansett være lurt å bestille en time hos fastlege.

[nothing is forever]

Du kan snakke med meg i verste tilfelle. Jeg savner også noen jeg kunne snakke med.

[Gjest supernova_87]

Du kan ringe mental helses hjelpetelefon: 116 123
Eller Kirkens SOS: 815 33 300 (Don't worry, du trenger ikke være kristen!)

Eller Kirkens SOS-chat om det er enklere: https://www.soschat.no

Om det er virkelig ille og du får veldig selvdestruktive tanker, og tror det kan være nødvendig å bli passet på eller få noe beroligende for å få sove godt ei natt, så kan du ta en tur til legevakta, enten for å bli innlagt, eller bare for en støttesamtale. Du kan og ta kontakt med ditt lokale legesenter, for å få en time med fastlegen din, og si at det haster, kanskje det ikke blir så lenge til du får en time. Fastlegen din kan følge deg opp til du får komme til hos psykolog.

Om du vil kan du også sende meg en pm, og jeg lover å svare deg så godt jeg kan!
Husk at du er verdifull, og at denne smerten ikke varer evig, det kommer til å gå over, det kommer til å bli bedre!

Endret 8. juli 2014 av Raindrops

[AnonymBruker]

Du skrev aktuatt det jeg sitter å føler på nå.

Enda verre er det at jeg er på jobb i utlandet og langt hjemmefra, uten noen å snakke med. Bunnen så langt ble nådd i sted da jeg satt i et tv-rom med andre. Plutselig var det noe som minnet om kvinnen i mitt liv, og tårene begynte trille.

Har aldri tidligere forstått hvordan folk kan si at en ikke har noen å leve for, men der er jeg nå.

Anonymous poster hash: 113ce...deb