Surr..

[AnonymBruker]

Poster denne som anonym.

Jeg har vært singel et par år. Møtte en fyr (X) for godt over et år siden, og vi har mer eller mindre levd som kjærester men uten å være offisielt sammen. Vi har hatt en enighet om å ikke være andre, men kan virke som han har tatt litt lett på dette, for å si det forsiktig. Har oppdaget han sammen med en annen dame (samme dama) flere ganger, de har forsøkt å skjule at de treffes men har dessverre ikke klart å skjule det godt nok. Han bedyrer at det kun er vennskap der, men jeg ser ikke logikken i å legge så mye energi i å skjule et vennskapsforhold. Jeg kunne skrevet mye om dette, men prøver å gjøre det litt kort. I alle fall; det har vært mye drama, jeg har vært ganske utafor (ikke fordi jeg har vært oppover ørene forelsket, men mer pga sviket- følelsen av å bli lurt, pisset på, av noen som sier de er glad i deg). Jeg har sagt at magien mellom oss er ødelagt, tilliten er borte, jeg ønsker ikke ta dette noe videre. Men vi har fremdeles kontakt. Jeg har sagt at jeg vil treffe andre når det kjennes rett, og jeg har også sagt at det er en spesiell person jeg komme til å treffe (Y).

X vil gi oss sommeren, finne ut om det er noe der å bygge videre på. Jeg skjønner ikke hvorfor han ønsker å gi noe mer tid, han burde ha visst det nå om han ønsket meg som kjæreste mener jeg. Jeg for min del er utrolig glad i han, men ser ikke meg selv bli lykkelig og trygg med han, han har jugd meg opp i trynet en rekke ganger vedr hun andre damen.

Dessuten et han så avmålt, det er så lite passion der. Jeg vet at han synes jeg er deilig, men han er reservert som person, gir ikke så mye av seg selv.

Så begynte jeg å treffe Y da. Først på ren 'trass', for å få hodet over på annet enn det dramaet jeg har vaset i siste tiden. Han er utrolig flott, sexy, digg...og han er ren passion! Etterhvert koser jeg meg i grunn bare mer og mer i hans selskap, men ser ikke for meg noe seriøst her heller.

Y har kommentert en del ting ved meg, som at jeg tenker over hver handling jeg skal gjøre, at jeg er så kontrollert, at jeg må slippe opp...og han har helt rett, jeg har brukt ufattelig mye energi på å tilpasse meg X sine avmålte behov. Nå slapper jeg maks av sammen med han, gjør akkurat det jeg føler for- og det er helt fantastisk- slik vil jeg ha det med den mannen jeg evt skal være sammen med! Sexen er også insane.

Så, hva sier jeg til X nå, forteller jeg han om Y eller ikke? Vi vil en relasjon og vi vil treffe på hverandre mye, så ønsker å gjøre dette på best mulig måte.

Ville dere kuttet kontakten helt med X eller kan man få til en vennskapsrelasjon etter et slikt 'forhold'?

Og hvorfor har jeg dårlig samvittighet ovenfor X? Jeg vet han blir lei seg om jeg går for godt, han har tviholdt meg tilbake når jeg har sagt at dette ikke går lenger.

Og det virkelig store spørsmålet, det jeg ikke skjønner bæret av selv; hvorfor tviholder X på meg dersom han har (hatt )et forhold på si med hun andre? (Hun vet veldig godt om oss to).

Anonymous poster hash: 48150...5b0

[pluttipott]

Jeg ville ha kutta kontakt med X, han er en dritt som ikke bryr seg om deg så mye som du fortjener. Gjerne fortell han om Y, men han bryr seg tydeligvis ikke om dine følelser, så jeg ville ikke brydd meg om hans heller.

[Aurora_Versailles]

Drit i X, går for Y.