I sommer skal jeg være naken

[Gjest Coolaid]

http://www.bt.no/meninger/kronikk/I-sommer-skal-jeg-vare-naken-3151839.html#.U7un2_l_umg

Jeg poster denne og håper noen tar seg tid til å lese hele artikkelen og reflektere omkring innholdet. Og så håper jeg at vi kan diskutere den her.

Hva skjer med unge jenter og kvinner, gutter og menn, når vi daglig blir eksponert for "perfekte" kropper i media? - Og hvorfor sekssualiseres kropp som med den største selvfølgelighet?

Hvorfor blir en normal kropp sett på som noe som vi må forandre på ?

[Petalouda]

Veldig godt skrevet. Marta Breen har lenge irritert meg.

[StellinaX]

Hva er en normal kropp? Er det gjennomsnittskroppen vi snakker om da? Er det er slank kropp, overvektig kropp, trent eller utrent?

Normalen i dag er jo annerledes enn normalen for noen år tilbake- så det er litt skummelt å tenke at normalt er det samme som tipptopptommelopp. (Sier ikke at du gjør det ts, bare en refleksjon)

Fikseringen og seksualieringen rundt kropp i dag, vil sikkert andre si mer om enn meg. Personlig ønsker jeg at man skal ha det bra i den kroppen man er i, at energi og tankekraft brukes på andre ting enn selvhat. Er man misfornøyd med kroppen sin- gjør noe med det (om mulig), eller slutt å bryte deg selv ned. Man har nesten alltid et valg!

Media har kommet for å bli, mennesker er seskualiserte og liker å se på vakre ting/folk, slik har det alltid vært og vil nok bestandig være.

I stedet for å rette fokuset utover- mot media, bloggerne osv- så rett det innover- hva er viktig for MEG? Hvor er JEG fornøyd? Hvor mye energi skal jeg bruke på å fortelle meg selv at jeg ikke duger fordi jeg ser en annen type jenter i media?

[AnonymBruker]

Nå har jeg lest kronikken mange ganger, men jeg vet ikke hva jeg skal mene om den, eller hva hun prøver å fortelle meg.

«Unge kvinner har sluttet å gå toppløse på stranden, og skolene rapporterer om at stadig færre dusjer nakne etter gymmen», skriver Breen videre om generasjonen jeg tilhører. Jeg kan ikke svare mamma når hun spør hvorfor «mine egne» nekter å være nakne lenger. Det finnes mange nok unnskyldninger for det, å være redd for at noen skal ta nakenbilder av deg og spre dem er sikkert god nok grunn for mange. Men kan det også være at vi er redde for at folk skal bli provosert over vår normale kropp? Provosert over at vi viser oss frem?

Jeg tilhører "toppløsgenerasjonen" fra 70- og 80-tallet. Da var det akseptert å gå toppløse på stranden, og selv om det var veldig mange som solte seg toppløse, var det like mange som valgte å ikke gjøre det, til tross for press fra både kjente og ukjente.

Det var ikke redselen for at bilder av oss skulle bli spredt som gjorde oss sky, ei heller var det at media fortalte oss at vi hadde feil kropp, eller at kroppen var "overseksualisert". Jeg har aldri hatt noen negative opplevelser med nakenhet, annet enn en ekskjæreste som en gang sa til meg at "du har ikke verdens peneste kropp, men den duger til mitt bruk!". Den kommentaren gjorde ikke saken noe lettere, men det var ikke den som var årsaken til mitt anstrengte forhold til nakenhet.

Intimgrensen hos meg er kanskje større enn for folk flest, uten at jeg har noen konkret grunn til å ha det slik?

Uansett, jeg har alltid vært ukomfortabel med offentlig nakenhet, både egen og andres, jeg har aldri skjønt hvordan jeg skal forholde meg til nakenhet.

Derfor dusjet jeg i lærerens garderobe, derfor gikk jeg ikke på naturiststrender, og derfor holdt jeg meg unna strender i det store og hele.

Faktisk så ikke mannen meg naken før den dagen vårt første barn ble født!

For meg var det en befrielse da det ble mindre vanlig å være stort sett naken på strendene, da en viss form for bluferdighet ble "in" igjen, for da ble jeg også komfortabel med å være der.

De siste 20 årene har jeg blitt mer avslappet med tanke på andres nakenhet, men jeg er fremdeles bluferdig på egne vegne.

Jeg tror jeg har en ytterst normal kropp, i alle fall har jeg en kropp jeg er komfortabel i, og som jeg absolutt ikke skammer meg over, men jeg har ikke behov for å kle av meg for å vise at jeg ikke skammer meg over kroppen min, ei heller for å statuere et eksempel, for kroppen min, den er er privat.

Dette ble dessverre litt utenom hva du ønsket å diskutere, og jeg hadde sikkert et poeng i tankene da jeg begynte å skrive dette innlegget, selv om det er ute i det blå nå,, fordi jeg har snakket det bort.

Men jeg velger likevel å poste det, for å vise en annen side av "kroppsdebatten", og at det finnes noen av oss som av ulike årsaker er mer komfortable når nakenhet ikke blir så påtrengende.

Anonymous poster hash: fa0df...101

[Mrs Smith]

Nakenhet er sunt! Ja til mer nakenhet!