Jeg vil la fortid være fortid detfor vil jeg.......

[AnonymBruker]

Vi alle mennesker har en fortid som vi av og til tenker tilbake på. I mitt tilfelle er det blitt en vane, å tenke på fortiden og frykte ting fra fortiden. Man må bare forstå at en fortid kan man ikke gjøre noe med, men å endre syn på det. Det vi tenker om fortiden er bare tanker, og tanker om tanker.

Jeg vil derfor gjøre et forsøk å endre dette mønsteret. Uten psykolog hjelp skal jeg prøve å jobbe med dette. Det å kjenne på følelsene som kommer og klare å få kontroll over tankene for det er jo bare tanker ikke sant?

I 4 år har jeg brukt lykkepiller. Vet dere egentlig hva disse gjør med en? Man blir lykegyldig. Helt uten følelser. Akkurat da det stod på som værst var det en god følelse å ha. Å ikke bry seg. Å bare la ting gå som det går uten å tenke så mye på det. Men nå har jeg fått nytt liv, der følelser er en naturlig del av livet. Og for å klare å vise dem til dem jeg er glad i så er jeg nødt til å kutte det ut. Jeg skal slutte med de såkalte lykkepiller. Kanskje det er det som er min siste utvei. Veien ut av angsten og depresjonen pga fortiden og min eks som fortsatt sitter i mitt hode. Alt han gjorde da vi var sammen dukker oppi hodet mitt og jeg er redd det vil skje igjen. Men skjer det igjen etter 3 år uten kontakt? Det fornuftige svaret ville vært et nei. I mitt hodet er alt annerledes og jeg plager meg selv med disse tankene. De som gikk ut av et dårlig og litt voldelig forhold der det psykiske voldet var som værst. Og hvis dere fremdeles er redd for å bli oppsøkt, hvor stor sjanse er det egentlig for det? Det er kanskje større sjanse for at jeg blir påkjørt eller drept i trafikken. Av en eller annen merkelig grunn tenker jeg ikke på det, men på det mest ulogiske. Tror kanskje hjernen min prøver å kjempe mot de vonde tankene, men lykkepillene stopper prosessen og jeg kommer meg ikke videre. Så ja, det å slutte med lykkepiller kommer nok til å bli min siste utvei

Hva er din?

Anonymous poster hash: b6593...2a9

[AnonymBruker]

Finnes ulike grader av antidepressiva, eller såkalte lykkepiller. Om de du bruker gjør deg helt avflatet følelsesmessig så ja, da er det på tide å bytte. Å stå fast på antidepressiva i over 4 år er en lei uting, du må heller få psykologisk behandling for traumene du har gjennomgått slik at du kan bli frisk. Det kan gå en måned eller to før stoffene er helt ute av kroppen din, ønsker deg lykke til videre.

Anonymous poster hash: 4dffa...31b

[AnonymBruker]

Jeg bør klare å gå videre uten piller. Jeg har ingen grunn for å bruke de mer.

Ts

Anonymous poster hash: b6593...2a9

[Mrs Smith]

Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk jeg trenger det.

Kommer kanskje til å bli tøft. Men det er akkurat som om jeg har lyst til å ta kontakt med alle som jeg såret og be om unnskyldning en gang til. Men det blir veldig teit med tanke på at jeg har allerde gjort det. Kanskje ikke til alle. Og det er 4 år siden. Åh vet ikke hva jeg skal gjøre. Har dårlig samvittighet :/

Anonymous poster hash: b6593...2a9