føler du tomhet av å være singel av og til?

[AnonymBruker]

Føler du tomhet av å være singel av og til? Spesielt når du ser par og familier? Jeg kjenner på den følelsen når jeg ser par og familier. Føler meg litt mislykket av og til. Men jeg har barn i det minste, men savner å ha et familieliv, og en mann som elsker meg.

Anonymous poster hash: 9d6cf...4a9

[OppNedPåAlt]

Familier og forelska par gir meg ikke den følelsen, men søndager er fæle i blandt.

Men så går jeg på do med døra åpen og blir glad for at jeg er singel :D

[Polly Ester]

Jeg er litt omvendt, jeg. Når jeg ser par og familier så kjenner jeg veldig godt at jeg er glad for å være singel.

Det er i situasjoner der jeg er alene jeg savner en kjæreste. Når jeg er hjemme og ser på film f.eks. De gangene som datteren min er hos faren sin, eller etter at hun har lagt seg.

[Gjest HarryDotter]

Det går veldig opp og ned syntes jeg. I enkelte situasjoner er jeg veldig glad jeg er singel, men stort sett føles det ille å gå rundt alene. Jeg har ikke barn heller og er redd for å ende opp alene. Jeg er så sosial og liker ikke være alene i for lange perioder. Jeg har ofte behov for litt alenetid....det tror jeg de fleste trenger innimellom, men å ha et menneske man forholder seg til er kritisk for meg.

Det føles tomt å legge seg alene hver kveld. Alle venner og familie har sine og man selv står "utenfor" på en måte. Det er lettere frustrerende! Og som mann føler jeg det er litt lite en kan gjøre for å forandre situasjonen. Man er liksom avhengig av at flere ting skal klaffe.

MEN livet er bra uansett. Det viktigste er at man har mennesker nær seg som man stoler helt på og som man vet setter deg høyt.

[AnonymBruker]

Det går veldig opp og ned syntes jeg. I enkelte situasjoner er jeg veldig glad jeg er singel, men stort sett føles det ille å gå rundt alene. Jeg har ikke barn heller og er redd for å ende opp alene. Jeg er så sosial og liker ikke være alene i for lange perioder. Jeg har ofte behov for litt alenetid....det tror jeg de fleste trenger innimellom, men å ha et menneske man forholder seg til er kritisk for meg.

Det føles tomt å legge seg alene hver kveld. Alle venner og familie har sine og man selv står "utenfor" på en måte. Det er lettere frustrerende! Og som mann føler jeg det er litt lite en kan gjøre for å forandre situasjonen. Man er liksom avhengig av at flere ting skal klaffe.

MEN livet er bra uansett. Det viktigste er at man har mennesker nær seg som man stoler helt på og som man vet setter deg høyt.

Det er helt sant. Jeg føler meg veldig rar av og til. Spesielt når jeg er ute der det ferdes mange familier. Ser at mange stirrer på meg når jeg drar alene på ferie med barna. Kan føle meg litt rar da. Men jeg vet at jeg kunne vært mer alene. Jeg har jo barna. Dermed har jeg noen rundt meg ganske mye. Og da jeg hadde kjæreste sist så følte jeg meg ikke lykkelig og mer lykkelig alene. Hvis jeg ikke hadde barn så hadde jeg måtte godta det og, og da har man familie og venner å forholde seg til. Noen har gjerne ikke det heller... Livet kan føles litt tomt av og til. Men jeg får tenke at jeg er ikke alene om å være singel. Har vært singel i over ett år nå. Men vil aldri ha en mann kun for å ha en. Det må være noe spesielt der før jeg er interessert.

Anonymous poster hash: 9d6cf...4a9

[Gjest HarryDotter]

Det er helt sant. Jeg føler meg veldig rar av og til. Spesielt når jeg er ute der det ferdes mange familier. Ser at mange stirrer på meg når jeg drar alene på ferie med barna. Kan føle meg litt rar da. Men jeg vet at jeg kunne vært mer alene. Jeg har jo barna. Dermed har jeg noen rundt meg ganske mye. Og da jeg hadde kjæreste sist så følte jeg meg ikke lykkelig og mer lykkelig alene. Hvis jeg ikke hadde barn så hadde jeg måtte godta det og, og da har man familie og venner å forholde seg til. Noen har gjerne ikke det heller... Livet kan føles litt tomt av og til. Men jeg får tenke at jeg er ikke alene om å være singel. Har vært singel i over ett år nå. Men vil aldri ha en mann kun for å ha en. Det må være noe spesielt der før jeg er interessert.

Anonymous poster hash: 9d6cf...4a9

Du virker da særdeles klok utifra det jeg leser.....Og ett år er ikke katastrofalt lenge Om du ikke har rundet 80år er det vel håp om en bra mann vil jeg tro

[AnonymBruker]

Er bare å gå innom samliv delen her, og så er all evt tomhet forduftet og heller erstattet med "takk og pris".

Anonymous poster hash: adf80...9db

[Gjest Ung tøff mann]

Føler aldri en tomhet, reagerer heller ikke nå jeg ser familier, par og lignende.

[AnonymBruker]

Stort sett ikke, men av og til ønsker jeg meg veldig en særboer (ikke samboer, nei!) som er glad i meg, og vice versa. Har aldri ønsket meg barn.

Anonymous poster hash: 3cb84...9f2

[Gjest Leo Nardo]

Jeg kjenner av og til på en tomhet og eksistensiell depresjon. En følelse av håpløshet og at jeg kanskje ikke gjør det det er meningen jeg skal gjøre med livet mitt.

Men det har absolutt ingenting med kvinner (eller eventuell mangel på det) å gjøre.

[Gjest PTR]

Ja, det gjør jeg rett som det er. Tenker på hvordan det hadde vært og hvordan ting kunne blitt.

[AnonymBruker]

Du virker da særdeles klok utifra det jeg leser.....Og ett år er ikke katastrofalt lenge Om du ikke har rundet 80år er det vel håp om en bra mann vil jeg tro

trådstarter: takk! . Jeg er midt i tredveårene. Så det føles som at jeg er for ung til å leve resten av livet alene. Det er mye rare følelser en kan få. Av og til så føler jeg at det kun er meg som er singel i min alder, i hele verden. Men sånn er det jo ikke. Jeg må ofte nærmest si til meg selv at jeg må slutte å synes synd på meg selv, og jeg må prøve å tro at jeg kan treffe en som det kan klaffe med. Samtidig unngår jeg dating for tiden, fordi at jeg føler at mye av dette med kjærligheten er kun overfladisk. Mulig jeg tenker slik fordi jeg har blitt dumpet etter lengre forhold før.

Anonymous poster hash: 9d6cf...4a9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner av og til på en tomhet og eksistensiell depresjon. En følelse av håpløshet og at jeg kanskje ikke gjør det det er meningen jeg skal gjøre med livet mitt.

Men det har absolutt ingenting med kvinner (eller eventuell mangel på det) å gjøre.

trådstarter: ja, jeg føler akkurat det du skriver. Hører at folk skriver mye her på kg om at hvis man føler en minste ting litt sårt så bør man gå til psykolog. Men jeg vet at psykologer løser ikke alt, og skal alle gå til psykolog i hele verden så vil det være helt vilt. Jeg gikk til psykolog da jeg var ganske ung. Men da var jeg i forhold men kom oppi mye sykdom i familien som gjorde meg stresset. Men jeg erfarte at en psykolog er kun et menneske. Psykologen klarte ikke å få meg til å se klarere. Så det som hjalp meg var kun venner og nære. Å være singel byr på utfordringer både psykisk og fysisk, men det gjør alt i livet generelt, og det gjelder å prøve å gjøre alt for å ikke være deppa for det. Men jeg må si at innimellom så er det sårt å være singel og deprimerende. Ihvertfall når man ser andre som lever sammen og som ser lykkelige ut.

Anonymous poster hash: 9d6cf...4a9

[Gjest Silverstream]

Nei det gjør jeg ikke, men når jeg er sammen med et par og de begynner å bli veldig klengete og kline/kysse, da føler jeg meg veldig utilpass og vet ikke hva eller hvor jeg skal gjøre av meg.

[LilleLilla]

Ikke i det hele tatt, trives veldig godt som singel!

Enkelte situasjoner hvor det kunne vært praktisk å være to(for eksempel de dagene hvor jeg strever med å bestemme meg for hva jeg skal ha til middag), men de dagene lever jeg fint med

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje menn føler mer vakum. Kvinner føler nok mer tomhet for de blir ikke fylt opp ordenlig. Mens menn føler mer vakum, fordi medium de fyller opp ikke har så stor tetthet.

Anonymous poster hash: 846d5...749

[Inwe]

Det finnes stunder da jeg tenker det hadde vært kos å ha en kjæreste, men når jeg ser par og familier er jeg veldig glad for at jeg ikke har den forpliktelsen.

Konkluderer med at jeg ikke er klar for et forhold igjen enda.

[AnonymBruker]

trådstarter: takk! . Jeg er midt i tredveårene. Så det føles som at jeg er for ung til å leve resten av livet alene. Det er mye rare følelser en kan få. Av og til så føler jeg at det kun er meg som er singel i min alder, i hele verden. Men sånn er det jo ikke. Jeg må ofte nærmest si til meg selv at jeg må slutte å synes synd på meg selv, og jeg må prøve å tro at jeg kan treffe en som det kan klaffe med. Samtidig unngår jeg dating for tiden, fordi at jeg føler at mye av dette med kjærligheten er kun overfladisk. Mulig jeg tenker slik fordi jeg har blitt dumpet etter lengre forhold før.

Anonymous poster hash: 9d6cf...4a9

Det er helt naturlig å føle som du gjør i din alder.

De aller fleste vil jo helst ha en partner og egen familie etterhvert, og du er jo i alderen hvor det er svært aktuelt. Men dette avhenger jo veldig av dine tidligere erfaringer og dine oppriktige ønsker for livet ditt. Klart man kan ha det bra som singel, men dersom ønsket oppriktig talt er å ha en familie el partner til syvende og sist, så vil man jo komme til et punkt der det savnet blir gjeldende.

For de som aldri har ønsket seg barn el å gifte seg, så er det gjerne annerledes. Men jeg vil tro at også for dem kan det kjennes tomt til tider, selv om de ikke vil ha en annen livssituasjon.

Dersom man allerede har barn men har et samlivsbrudd bak seg, så kommer det helt an på grunnen til bruddet, hvordan man har det som singel. For noen er det utrolig deilig og frihetsfølelse å kunne leve sitt eget liv igjen, mens det for andre er helt deprimerende og ikke det man ønsket overhodet. Dette vil jo også gjelde for de uten barn. Men de som allerede har barn, de har jo i det minste dem og alle erfaringene det bringer med seg, så da er nok livet mindre tomt, enn om msn står på bar bakke uten noe.

Anonymous poster hash: 0daa4...86c

[NoFuss]

Nei, jeg følger ingen tomhet. Det kan komme av at jeg har barn og har hatt en mann, og nå nyter å være singel uten mann. Jeg hadde nok følt det annerledes hvis jeg ikke hadde egen familie men ønsket meg det.

[Gjest Corto Maltese]

Nei