Starte et nytt liv i ny by!

[AnonymBruker]

Hei. Har du noen gang tenkt at det ville vært herlig å pakket alle sakene dine og flyttet til en annen by? Starte med nye blanke ark hvor ingen mennesker kjenner deg?

Jeg tenker på det av og til. Dette fordi jeg ikke liker denne byen jeg bor i. Det er kaldt omtrent hele året, menneskene er kjedelige og ´´alle kjenner alle´´. I tillegg er det lite å finne på, og jeg irriterer meg over at mine tabber gjort tidligere er kjent hos mange i denne byen. Ikke at det er noe galt jeg har gjort, men prinsippet av at alle vet hvem en er, hva en har gjort, hvor mange venner en har osv.

Eneste som holder meg igjen er familien min. Jeg vil ikke bo langt unna dem.

Er jeg den eneste?

Anonymous poster hash: d7c3b...87f

[Sommerfugl86]

Du er ikke den eneste. Jeg bodde i barndomsbyen til jeg var 22 år. Så flytta vi. Det var godt med en ny start samtidig som det var rart, spennende og litt vemodig å reise fra alt det kjente. Men vi flytta bare to timer unna og kommer en god del på besøk. Lykke til med valget!

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det i en alder av 28.

Bodd forskjellige plasser. Har mye fortid i byen jeg bodde lengst i. Liten by, alle vet alt om alle.

Følte meg ikke hjemme noen plass. Ble kvalt overalt.

Flytta til Oslo for 5 år siden. Fikk endelig puste igjen. Tatt lang tid å få nettverk i voksen alder og uten barn. Men nå har jeg et lite nettverk av venner her.

Er veldig mye å finne på i Oslo. Jeg begynte på dans. Dansemiljøet er stort her.

Har ikke angret et sekund. Ja, jeg savner familien min som bor i en annen by.

Jeg hadde en innstilling på at, blir det for jævlig, så flytter jeg bare igjen!

Da har jeg i hvertfall prøvd det.

Lykke til med hva du enn gjør

Anonymous poster hash: 446f7...7e0

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til en by fra en bygd for å komme meg unna de som trodde de visste alt om meg. Det beste valget jeg har gjort. Dessverre flyttet en tidligere venninne til samme by, håper og venter på at hun skal flytte igjen. Det er ikke plass til oss begge

Anonymous poster hash: 66abb...331

[cathrine.94]

Du er langt i fra den eneste! Jeg bodde i en slik by hvor "alle visste alt" tidligere, og tenkte på hvor deilig det hadde vært å flytte og starte på nytt ganske ofte. Så fikk jeg omsider sjansen når jeg skulle begynne å studere, og den tok jeg! Har ikke angret en dag!! Jeg flyttet ikke så altfor langt, 1,5 time ca. så det er ikke noe problem med avstand til familie.

Men nå tar jeg meg selv i å begynne å tenke slik på nytt, bare at nå handler det ikke like mye om å flytte som det gjør om å bli kjent med noen nye mennesker. Blir litt sliten på de samme "gamle".