Lang forlovelse?

[AnonymBruker]

Er man for ung til å gifte seg når man er 25? Og er det for lite å ha vært sammen i 4-5 år før man gifter seg?

Når man er klar for giftermål er jo individuelt, men generelt er jo absolutt en 25-åring gammel nok til å gifte seg, og å ha vært sammen i 4-5 år er jo ganske lenge.

Hva mener du er "giftbar alder" da?

Jeg var for ung til å gifte meg når jeg var 25 og jeg var forlovet med en som var et par år yngre.. som flyttet rett inn til meg fra foreldrene sine. Det er individuelt, for meg var det for tidlig og jeg hadde ikke noen hast. Om det hadde vært rett for oss å gifte oss så hadde det vel vært tidlig i 30-åra. Vi hadde bestemt oss for å gifte oss, men ikke satt dato og stresset ikke, så vi forlovet oss (mest etter litt press fra ham, for meg var det ikke viktig med ring).

Anonymous poster hash: 2d82d...dae

[Gjest Riskjeks]

Jeg var for ung til å gifte meg når jeg var 25 og jeg var forlovet med en som var et par år yngre.. som flyttet rett inn til meg fra foreldrene sine. Det er individuelt, for meg var det for tidlig og jeg hadde ikke noen hast. Om det hadde vært rett for oss å gifte oss så hadde det vel vært tidlig i 30-åra. Vi hadde bestemt oss for å gifte oss, men ikke satt dato og stresset ikke, så vi forlovet oss (mest etter litt press fra ham, for meg var det ikke viktig med ring).

Anonymous poster hash: 2d82d...dae

Det er jo greit det, problemet var at du formulerte deg som om ingen 25-åringer var klar for å gifte seg. Flertallet burde være såpass voksen når man er 25.

[AnonymBruker]

Det er jo greit det, problemet var at du formulerte deg som om ingen 25-åringer var klar for å gifte seg. Flertallet burde være såpass voksen når man er 25.

Jeg synes man er for ung til å gifte seg når man er 25 generelt, men det er min personlige mening. Jeg kan absoloutt skjønne de som gifter seg fordi de har felles barn eller har en annen god grunn. Til en viss grad også de som gjør det av religiøse grunner. Men jeg har også sett, og opplevd det selv, at selv bunnsolide og lange forhold ryker i den alderen (mellom 20 og 30 et sted). Det er ikke fordi man ikke er voksen nok, men fordi man utvikler seg veldig mye, bytter miljø, flytter, realiserer drømmer og finner ut hva man vil med livet sitt.

Men det er fortsatt min personlige mening. Jeg synes ikke man skal stresse med ekteskap og skjønner ikke hvorfor det er bedre enn å være samboere, annet enn selve bryllupet.

Anonymous poster hash: 2d82d...dae

[AnonymBruker]

Vel.. Her var vi kjærester i tre mnd før vi ble forlovet. Jeg var 22 år da jeg giftet meg med mannen rundt ett år etter forlovelsen. Nå har vi vært gift i 6 år.

Hos oss var vi veldig unge (25ish) og hadde bare vært sammen i 4-5 år når vi forlova oss. Altfor tidlig å gifte seg. Så da be forlovelsen en slags "ja, men ikke ennå"-ting. Når vi kom opp i gift-bar alder hadde vi for mye annet å tenke på, så da gikk det 9 år.. og da hadde vi vokst langt fra hverandre og gjorde det slutt.

Intensjonen var å gifte seg, men det er ikke alltid det går sånn.

Anonymous poster hash: 2d82d...dae

Anonymous poster hash: 9a45b...46d

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes man er for ung til å gifte seg når man er 25 generelt, men det er min personlige mening. Jeg kan absoloutt skjønne de som gifter seg fordi de har felles barn eller har en annen god grunn. Til en viss grad også de som gjør det av religiøse grunner. Men jeg har også sett, og opplevd det selv, at selv bunnsolide og lange forhold ryker i den alderen (mellom 20 og 30 et sted). Det er ikke fordi man ikke er voksen nok, men fordi man utvikler seg veldig mye, bytter miljø, flytter, realiserer drømmer og finner ut hva man vil med livet sitt.

Men det er fortsatt min personlige mening. Jeg synes ikke man skal stresse med ekteskap og skjønner ikke hvorfor det er bedre enn å være samboere, annet enn selve bryllupet.

Anonymous poster hash: 2d82d...dae

Da skjønner jeg ikke hvorfor man gifter seg i det hele tatt, hvis det bare er festen man er ute etter?

De fleste gifter seg vel fordi de ønsker den juridiske sikkerheten, bekrefte forholdet etc.

Jeg har aldri skrevet at ekteskap er bedre enn samboerskap, kun at jeg synes personer over 25 generelt sett ikke er for unge til å gifte seg. Det har ingen ting med religiøsitet å gjøre, bare at jeg synes såpass voksne mennesker bør være modne nok til å gifte seg (hvis de faktisk ønsker å gifte seg).

[Leehyori]

Hvor lenge var dere forlovet før dere ble gift/skal gifte dere?

Jeg og samboeren min har vært forlovet i snart 2 år og vi skal gifte oss om 2-3 år

[Gjest Anubiel]

Vi gifter oss ett år og to måneder etter frieriet. Dette fordi frieriet skjedde i juli og alt allerede var fullbooket for sommeren etter

Jeg (og han, for å understreke det) synes forlovelse betyr at det planlegges bryllup i nær fremtid. Greit at man vil utsette fordi man får barn og lignende, men å være forlovet i 5 år og mer uten at det skjer noe mer synes jeg er litt underlig.

[AnonymBruker]

Da skjønner jeg ikke hvorfor man gifter seg i det hele tatt, hvis det bare er festen man er ute etter?

De fleste gifter seg vel fordi de ønsker den juridiske sikkerheten, bekrefte forholdet etc.

Jeg har aldri skrevet at ekteskap er bedre enn samboerskap, kun at jeg synes personer over 25 generelt sett ikke er for unge til å gifte seg. Det har ingen ting med religiøsitet å gjøre, bare at jeg synes såpass voksne mennesker bør være modne nok til å gifte seg (hvis de faktisk ønsker å gifte seg).

Nettopp Men nå er det vel ikke så mye juridisk sikkerhet man får når man gifter seg. Og når det gjelder å bekrefte forholdet, så kan man fint gjøre det med forlovelse i noen år.. eller ved å kjøpe bolig sammen osv.

Men dette er fortsatt min generelle mening. Jeg diskuterer ikke hva som er rett og galt.

Anonymous poster hash: 2d82d...dae

[AnonymBruker]

Vi ble enige om å gifte oss over tid, og en kveld vi snakket om det bestemte vi en dato. En stund etter det igjen kom vi på at nå var vi vel å regne som forlovet. Det gikk litt under et år fra vi konkretiserte det vage ønsket om å gifte oss med å sette datoen og begynne å planlegge så smått, så det vil si at vi var å betrakte som forlovet litt under et år.

Jeg mener nemlig også at det er poengløst å forlove seg uten å begynne å legge planer for bryllupet. Om man banker datoen med en gang eller setter seg som mål å gifte seg om sju år for så å forskyve det et år eller to eller tre fordi det kommer noe i veien bryr meg ikke så mye, men forlovelse for forlovelsens egen skyld er helt meningsløst. Man lover å gifte seg, så da får man begynne å jobbe mot å få til den giftinga da. Hvis man vil markere samhørighet uten å gifte seg er det fullt mulig å sette på seg allianseringer eller noe sånt uten å hevde at man har lovet å gifte seg.

Da vi giftet oss var det større økonomisk sikkerhet på enklere måter for ektefeller enn for samboere, ellers hadde vi nok fortsatt som samboere.

Anonymous poster hash: c0cbe...2ae