Vær snill, og vis det!

[Gjest Peanut]

Nå skal "vi" altså være Mor Theresa og samtidig vise hvor jævlig gode mennesker vi er. Er ikke dette på grensen til fullstendig galskap? Altså..har ikke disse menneskene fullstendig mistet det? Begrept som anstendighet og selvrespekt og moral bare forvitrer hen i mine øyne..

Jeg tror som det sies i artikkelen at dette er et blaff- om en liten stund vil det dabbe av og kanskje bli erstattet med noe annet- eller ikke.

Ryddet for bilder med kopirett.

Stjernesol, mod.

Endret 8. juli 2014 av Peanut

[AnonymBruker]

Jeg har hverken Facebook-konto eller smartphone, men bruker endel tid på nettet likevel.

Ellers veldig enig mht det refleksive blikket vi alle får på tilværelsen vår pga sosiale medier. Det jobbes så hardt med å dokumentere livet av vi aldri egentlig lever det. Iscenesettelsen på Facebook og Instagram er alt som eksisterer tilslutt, og selve opplevelsen som gjengis blir helt oppstykket og noe vi aldri er tilstede i fordi dokumentasjonen tar over øyeblikket.

Det var noe av det samme før da folk skulle ta opp video av alle livets store og små øyeblikk, forresten. Jeg pleide å si at hvis hele livet skulle tas opp på film, når skulle man da få tid til å se den filmen? Man ville trenge et liv til. Og samtidig medførte den evinnelige filmingen at man ikke egentlig var tilstede i det livet man filmet. Det er noe veldig forstyrrende og fremmedgjørende i det å se på alt gjennom en kameralinse, få barna til å smile etc. Vi blir ikke annet enn klovner i vår egen forestilling. Triste greier.

Walter Benjamin har et begrep han kaller aura, en unik kvalitet/autensititet ved fortrinnsvis kunstobjekter som han mente forsvant med modernitetens masseproduksjon. Det er noe der, altså.

Anonymous poster hash: 84078...3f0

PS: Fant en fin artikkel som knytter Benjamins aura-begrep nettopp til sosiale medier og det de gjør med oss mht nærvær i egne liv - flere har tenkt i samme baner som meg her, ser det ut til.

http://ceasefiremagazine.co.uk/walter-benjamin-art-aura-authenticity/

Utdrag:

How does this affect social life when – through CCTV, reality TV, Facebook, YouTube and home videos – most people are being turned into film actors? Does the public undergo this same desubstantiation, and lose its aura? Is this why people are increasingly constituted as ‘false selves’, identified with their Facebook profile, and increasingly desensitised to issues of privacy and creativity? And what happens when people take their models for living from soap operas, adverts, or porn? Perhaps everyone (in the mainstream at least), to an increasing degree, turn into commodities voluntarily, through media exhibitionism, or involuntarily, through surveillance – while also copying commodified ways of acting from the media. An analysis in this direction will be taken further by Virilio and Baudrillard. In Benjamin’s portrayal, it is as if cameras actually steal a part of our souls, casting this part into alienation.

Anonymous poster hash: 84078...3f0

[Gjest FuturePrimitive]

Jeg tror som det sies i artikkelen at dette er et blaff- om en liten stund vil det dabbe av og kanskje bli erstattet med noe annet- eller ikke.

Ryddet for bilder med kopirett.

Stjernesol, mod.

Hehe. Den var god.

Det er bare det at jeg synes selv motreaksjoner blir fake..

Skal vel postes på facebook de også?

Endret 8. juli 2014 av Stjernesol

[BritneyBitch]

Jo,men da burde jo ingen brukt sosiale medier - hvis vi alle skulle passet sine egne saker altså

Men det var kanskje det du mente?

Hehe, noe sånn ja. Jeg pleide å irritere meg over folks bruk av sosiale medier frem til den dagen hvor jeg innså at min irritasjon var mitt problem. I stedet begynte jeg å fjerne venner og skjule ting jeg ikke ville se. Folk må få gjøre som de vil, om det så er å grille hjernene sine. Jeg vil heller bruke tiden min på å gjøre noe morsomt.