Vær snill, og vis det!

[Gjest FuturePrimitive]

Jeg gremmes over hvilken retning samfunnet har tatt de siste ti årene. Jeg gremmes ikke så mye over tiggerforbud eller innvandringskritikk. Ikke gremmer jeg meg heller SÅ forferdelig mye over rosetog og Stoltenberg heller.

Det jeg gremmes mest over er nordmenns (og resten av verden for øvrig) patetiske bruk av sosiale medier.

Jeg tror jeg hørte det mest interessante innlegget i debatten i dag morges på radioen. Journalisten påpekte at stadig flere kjøper seg såkalte "dum-telefoner", fordi de føler smartphonen har tatt over livene deres. Etter et intervju med en fyr som føler at livet er sååå mye bedre nå uten smartphonen, så intervjuet de en professor - sannsynligvis i informatikk.

Han sa flere ting jeg humret av i bilen på vei hjem. For det første synes han at voksne mennesker burde klare å moderere sin bruk av mobiltelefoni og informasjonsflyt. Han mente at voksne vanlige folk burde ha såpass med selvkontroll og disiplin. HELT enig.

Han sa videre (og dette visste jeg jo fra før - sikkert du også) at siden vi alltid følger med på hva andre gjør hele tiden så glemmer vi å være deltagende i det vi selv driver med. Helt enig.

Så kom det jeg lo mest av - og det var det han sa om tiden. At tiden er noe vi i dag prøver å rømme vekk fra, noe vi må forte oss å bruke opp. For et fantastisk utsagn. Jeg hadde aldri tenkt på det på den måten før. Tid bør jo være noe vi burde håndtere med stor forsiktighet - som en dyr flaske vin bør den nytes i lange drag og uten for mye annet styr rundt. Bare en veranda, du og et glass og kanskje en utsikt.

Jeg liker jo som kjent å fremstille meg selv som en ganske "perfekt" person, og selv om jeg til tider kan ha en ganske dårlig og lite trivelig debatt-teknikk (skal innrømme det) så har jeg alltid vært flink til å moderere min egen bruk av teknologi i VISSE situasjoner. F.eks jogger jeg alltid i skogen uten hverken lyd på øret eller telefon i lomma. Ingen pulsklokke. Bare skogen, dens lukter og lyden av mine egne skritt og pust. Meditasjon.

Jeg liker å fiske, helst med tørrflue etter ørret. Kan stå timesvis i full konsentrasjon å kaste på et vak, eller vente på et vak.

Resultatet, tror jeg, av at jeg er slik, er at jeg er svært trygg på meg selv, og tenker ikke ett eneste sekund på hva andre skulle/måtte mene om mitt liv. Jeg føler meg enormt fri. Fri fra stresset om å vise andre hva jeg driver med. Fri fra stresset etter å passe inn i en fiktiv online verden. Fri fra å være redd for at jeg ikke er god nok.

Jeg håper ikke det høres ut som om jeg skryter forferdelig av meg selv - kun ment som et eksempel, da det sikkert finnes mange av dere her inne som har det på samme måte, og til og med som er enda friere og gladere i seg selv.

Det som dog irriterer meg, og som fikk meg til å begynne å skrive dette fjaset er at mange framstiller det som så "kult" å være avhengig. "Shoppestop" meg hit og "telefon-stopp" meg dit. Leste i et sånn typisk dameblad om ei trebarnsmor som hadde fått som "oppdrag" av ungene (herregud) å klare seg uten smartphone en uke. Og når hun skriver så høres det ut som om hun skal prøve å slutte med heroin. Og det framstilles så "kult" liksom.

Er det ikke bare å "grow the fuck up" og slutte uten å lage så jækla mye fuzz rundt det? Må man lage en blogg og en dokumentar fordi man skal slutte å spille candycrush?

Hva synes du?

Edit; Det var denne artikkelen som fikk meg til å spy og så skrive innlegget;

http://www.osloby.no/nyheter/Gir-bort-lunsj-og-deler-det-pa-sosiale-medier-7629362.html#.U7re6xZWvjg

Nå skal "vi" altså være Mor Theresa og samtidig vise hvor jævlig gode mennesker vi er. Er ikke dette på grensen til fullstendig galskap? Altså..har ikke disse menneskene fullstendig mistet det? Begrept som anstendighet og selvrespekt og moral bare forvitrer hen i mine øyne..

Endret 7. juli 2014 av FuturePrimitive

[BritneyBitch]

Jeg syns at alle skal passe sine egne saker, selv om jeg i bunn og grunn er helt enig med deg.

[AnonymBruker]

Nå får jeg sikkert en sekk poteter i hodet, men når folk ikke kan gå på en lang skogstur uten masse selfies og selvskryt i sosiale medier, lurer hva pokker som feiler dem. Jeg er vel i den andre enden av ekstremskalaen da; jeg tar aldri bilder på feire, fordi jeg er så opptatt av å oppleve ting.

Anonymous poster hash: 5ac03...ac8

[Gjest FuturePrimitive]

Nå får jeg sikkert en sekk poteter i hodet, men når folk ikke kan gå på en lang skogstur uten masse selfies og selvskryt i sosiale medier, lurer hva pokker som feiler dem. Jeg er vel i den andre enden av ekstremskalaen da; jeg tar aldri bilder på feire, fordi jeg er så opptatt av å oppleve ting.

Anonymous poster hash: 5ac03...ac8

Flott. Jeg er delvis enig, selv om jeg også er enig med professoren om at jeg ikke tror hverken datamaskiner eller smarte telefoner er spesielt skadelig om man bruker dem på en bevisst måte (som for øvrig gjelder alle ting her i verden)

Han sa foresten også at folk som er supersosiale i sosiale medier (masse venner på facebook, twitter, instragram osv) ofte også er supersosiale i virkeligheten. Det er min oppfatning også. Selv er jeg ganske asosial i begge verdener, men jeg er veldig omgjengelig og får høre at jeg er morsom og trivelig å være i lag med. Er en veldig åpen person selv om jeg ikke deler alt av livet mitt på face. Er du hyggelig og trivelig så deler jeg gjerne livshistorien min på første møte - om du er interessert.

Jeg tror imidlertid at disse supersosiale menneskene har problemer med å tenke. Ja, og det var en ting til han sa..at evnen til å vurdere og analysere blir ekstremt dårlig når man hele tiden er mest opptatt av å twittre. Altså, evnen til å reflektere.

Det fikk meg til å tenke på den geniale sci-fi filmen "idiocracy", som er ment å være en teit komedie, men som kanskje er mer sann enn den hadde som mål å være..

[Gjest FuturePrimitive]

Jeg syns at alle skal passe sine egne saker, selv om jeg i bunn og grunn er helt enig med deg.

Jo,men da burde jo ingen brukt sosiale medier - hvis vi alle skulle passet sine egne saker altså

Men det var kanskje det du mente?

[El Duderino]

Helt enig. Vi lever i skremmende tider, og det virker ikke som at noe kommer til å bedre seg, heller tvert i mot.

Folk bruker motbydelig mye ressurser på både å være og vite det som er i fokus på sosiale medier. Se på den der hopp-i-havet-saken som gikk som en farsott på FB tidligere i år.. var du ikke del av det var du rett og slett rar. Folk har et sykelig eksponeringsfokus, og som andre her påpeker, hvis du ikke kan gå tur, sykle en løype, stå på ski, eller kjøpe noe uten å trenge en tommel opp fra andre, så har du enorme holdningsproblemer.

[AnonymBruker]

Flott. Jeg er delvis enig, selv om jeg også er enig med professoren om at jeg ikke tror hverken datamaskiner eller smarte telefoner er spesielt skadelig om man bruker dem på en bevisst måte (som for øvrig gjelder alle ting her i verden)

Han sa foresten også at folk som er supersosiale i sosiale medier (masse venner på facebook, twitter, instragram osv) ofte også er supersosiale i virkeligheten. Det er min oppfatning også. Selv er jeg ganske asosial i begge verdener, men jeg er veldig omgjengelig og får høre at jeg er morsom og trivelig å være i lag med. Er en veldig åpen person selv om jeg ikke deler alt av livet mitt på face. Er du hyggelig og trivelig så deler jeg gjerne livshistorien min på første møte - om du er interessert.

Jeg tror imidlertid at disse supersosiale menneskene har problemer med å tenke. Ja, og det var en ting til han sa..at evnen til å vurdere og analysere blir ekstremt dårlig når man hele tiden er mest opptatt av å twittre. Altså, evnen til å reflektere.

Det fikk meg til å tenke på den geniale sci-fi filmen "idiocracy", som er ment å være en teit komedie, men som kanskje er mer sann enn den hadde som mål å være..

Bare for å ha det sagt, så er jeg av typen vennlig inrovert med lite behov for sosiale "happenings", men ikke pokker om noen klarer å vriste hverken mobilen eller pc'n ut av hendene på meg. Ikke fordi jeg må oppdatere sosiale medier, selv om jeg jo gjør det også, men fordi jeg personlig hadde gått i fnatt (er det i det hele tatt noe som heter det?) om jeg ikke kunne lese nyheter på bbc, og finne frem headsett for å lytte på en dokumentar fra bbcworldservice når jeg ikke får sove, eller når arbeidskonfliktene på jobb når nye høydepunkter.

Bare for å dobbeltunderstreke det for andre, altså: Jeg liker mennesker og er nysgjerrig på dem. I små doser. Jeg er ikke sur og uvennlig.

Anonymous poster hash: 5ac03...ac8

[Sir Winston]

Bare for å ha det sagt, så er jeg av typen vennlig inrovert med lite behov for sosiale "happenings", men ikke pokker om noen klarer å vriste hverken mobilen eller pc'n ut av hendene på meg. Ikke fordi jeg må oppdatere sosiale medier, selv om jeg jo gjør det også, men fordi jeg personlig hadde gått i fnatt (er det i det hele tatt noe som heter det?) om jeg ikke kunne lese nyheter på bbc, og finne frem headsett for å lytte på en dokumentar fra bbcworldservice når jeg ikke får sove, eller når arbeidskonfliktene på jobb når nye høydepunkter.

Bare for å dobbeltunderstreke det for andre, altså: Jeg liker mennesker og er nysgjerrig på dem. I små doser. Jeg er ikke sur og uvennlig.

Anonymous poster hash: 5ac03...ac8

Nei, det heter: ...... personlig hadde "fått fnatt" .....

Fnatt er den danske (staves da: Fnat) betegnelse på skabb.

[AnonymBruker]

Nei, det heter: ...... personlig hadde "fått fnatt" .....

Fnatt er den danske (staves da: Fnat) betegnelse på skabb.

Tusen takk (ja, jeg er oppriktig) for korrekturen. Jeg vet fnatt betyr skabb (og jeg vet hva skabb er), men var ikke sikker på om uttrykket jeg brukte var gyldig annet enn i mitt eget hode. Vet "fått fnatt av.." er gyldig, men takk, tusen takk.

Anonymous poster hash: 5ac03...ac8

[AnonymBruker]

Har facebook-konto, men er så og si aldri inne. Gidder ikke engang å logge inn for å melde meg av skiten. Hvis jeg er interessert i hva andre folk driver med så ringer jeg eller sender sms.

Anonymous poster hash: 0372b...30b

[AnonymBruker]

I en ideell verden er jeg enig med deg, men du må huske på at ikke alle bruker det fordi de ønsker men fordi det må. Facebook er en ting, smarttelefonen representerer en mulighet til å være i kontakt med jobben ganske mye, som mange arbeidsgivere forventer i dag.

I min bransje får man ikke jobb uten at man er fleksibel på det. Ja, det er en uting men like fullt en realitet og man blir raskt vist døren om man ikke stiller opp og er tilgjengelig store deler av døgnet. Hos oss jobbes det ofte både sent og tidlig og det er ikke uvanlig med 16t++ arbeidsdager store deler av året, først en 8-11 timer på kontoret og deretter så lenge man må på ettermiddag/kveld hjemmefra. En del av dette arbeidet kan gjøres med en smarttelefon når det er behovet for avklaringer og kommunikasjon som står i fokus.

Anonymous poster hash: 9ea62...b33

[Gjest FuturePrimitive]

Helt enig. Vi lever i skremmende tider, og det virker ikke som at noe kommer til å bedre seg, heller tvert i mot.

Folk bruker motbydelig mye ressurser på både å være og vite det som er i fokus på sosiale medier. Se på den der hopp-i-havet-saken som gikk som en farsott på FB tidligere i år.. var du ikke del av det var du rett og slett rar. Folk har et sykelig eksponeringsfokus, og som andre her påpeker, hvis du ikke kan gå tur, sykle en løype, stå på ski, eller kjøpe noe uten å trenge en tommel opp fra andre, så har du enorme holdningsproblemer.

Men, jeg var ikke en del av noe hopp-i-havet trend. Jeg husker den når du nevner den siden jeg leser mye aviser. Men jeg var da ikke noe rar for det? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare utstrekningen av "I have no fucks to give", men jeg noterte meg bak øret at folk nå hopper i havet og tar bilde av det, jeg humret og himlet med øynene og så fortsatte jeg mitt eget liv. Jeg har fortsatt de samme vennene, kona er her fortsatt, bedriften min går bra, ingen kunder har flyktet fra oss og alt er som før. Det forandret ikke livet mitt noe. Jeg har rett og slett no fucks to give. (Se, jeg er til og med "med" på kul interntt-sjargong"

Men jeg er enig i at selveksponeringsbehovet er farlig. Ikke så farlig for meg og deg, men farlig for de som har behovet. For oss "unormale" oppegående mennesker så tror jeg det til og med er en FORDEL at folk flest stadig blir mer retarded. Det er f.eks enkelt å tenke annerledes og smart. Når alle andre er "sheeple" så kan du som non-sheeple utnytte dette.

Min bedriftsidé er f.eks kjempenkel og tar utgnagspunkt i folks lathet og mangel på vilje og ork til å gjøre ting selv. Jeg har blitt rik på det. Var litt jobb i starten, men i mens mine bekjente har vært opptatt av å slite 9 til 16 i sin drittjobb og poste bilder kontinuerlig i den korte ferien de har, så har jeg tenkt annerledes og blitt rik og har så mye fritid jeg ønsker. Jeg har riktignok en normal jobb jeg også, fordi jeg er sykt glad i penger..men jeg kunne i teorien pensjonert meg grunnet folks latskap og idioti.

[Gjest FuturePrimitive]

Bare for å ha det sagt, så er jeg av typen vennlig inrovert med lite behov for sosiale "happenings", men ikke pokker om noen klarer å vriste hverken mobilen eller pc'n ut av hendene på meg. Ikke fordi jeg må oppdatere sosiale medier, selv om jeg jo gjør det også, men fordi jeg personlig hadde gått i fnatt (er det i det hele tatt noe som heter det?) om jeg ikke kunne lese nyheter på bbc, og finne frem headsett for å lytte på en dokumentar fra bbcworldservice når jeg ikke får sove, eller når arbeidskonfliktene på jobb når nye høydepunkter.

Bare for å dobbeltunderstreke det for andre, altså: Jeg liker mennesker og er nysgjerrig på dem. I små doser. Jeg er ikke sur og uvennlig.

Anonymous poster hash: 5ac03...ac8

Trist å høre synes jeg

Livet ditt hadde garantert vært mindre stressfullt om du kunne ta seriøse pauser fra mobil og brett. Du stresser deg selv noe vanvittig ved å være avhengig.

Prøv å les en bok eller gå en tur i skogen uten noen "hjelpemidler". Du klarer det sannsynligvis ikke fordi din tålmodighet er lik null. Du burde for din egen del forandre på det, for det er ikke sunt. Eneste løsning er kognitiv terpai - eksponering.

[Gjest FuturePrimitive]

I en ideell verden er jeg enig med deg, men du må huske på at ikke alle bruker det fordi de ønsker men fordi det må. Facebook er en ting, smarttelefonen representerer en mulighet til å være i kontakt med jobben ganske mye, som mange arbeidsgivere forventer i dag.

I min bransje får man ikke jobb uten at man er fleksibel på det. Ja, det er en uting men like fullt en realitet og man blir raskt vist døren om man ikke stiller opp og er tilgjengelig store deler av døgnet. Hos oss jobbes det ofte både sent og tidlig og det er ikke uvanlig med 16t++ arbeidsdager store deler av året, først en 8-11 timer på kontoret og deretter så lenge man må på ettermiddag/kveld hjemmefra. En del av dette arbeidet kan gjøres med en smarttelefon når det er behovet for avklaringer og kommunikasjon som står i fokus.

Anonymous poster hash: 9ea62...b33

Men du..om du leste alt jeg skrev så ahr jeg aldri kritisert smartphoner eller padder eller pcer. Jeg selv har 2 maccer, 2 nettbrett, tv i bilen til ungen, og selvsagt smartphone både til jobb og informasjon om jeg er på tur eller som gps eller lignende.

Jeg er FOR teknologi. Det jeg kritiserte er folks manglende evne til selvregulering og innsikt i noe som potensielt er skadelig for dem.

[AnonymBruker]

Men jeg er enig i at selveksponeringsbehovet er farlig. Ikke så farlig for meg og deg, men farlig for de som har behovet. For oss "unormale" oppegående mennesker så tror jeg det til og med er en FORDEL at folk flest stadig blir mer retarded. Det er f.eks enkelt å tenke annerledes og smart. Når alle andre er "sheeple" så kan du som non-sheeple utnytte dette.

Gleder meg med deg, bortsett fra i de tilfellene disse sauene har barn de eksponerer grenseløst. Da blir jeg bare trist.

Anonymous poster hash: 5ac03...ac8

[AnonymBruker]

Men, jeg var ikke en del av noe hopp-i-havet trend. Jeg husker den når du nevner den siden jeg leser mye aviser. Men jeg var da ikke noe rar for det? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare utstrekningen av "I have no fucks to give", men jeg noterte meg bak øret at folk nå hopper i havet og tar bilde av det, jeg humret og himlet med øynene og så fortsatte jeg mitt eget liv. Jeg har fortsatt de samme vennene, kona er her fortsatt, bedriften min går bra, ingen kunder har flyktet fra oss og alt er som før. Det forandret ikke livet mitt noe. Jeg har rett og slett no fucks to give. (Se, jeg er til og med "med" på kul interntt-sjargong"

Men jeg er enig i at selveksponeringsbehovet er farlig. Ikke så farlig for meg og deg, men farlig for de som har behovet. For oss "unormale" oppegående mennesker så tror jeg det til og med er en FORDEL at folk flest stadig blir mer retarded. Det er f.eks enkelt å tenke annerledes og smart. Når alle andre er "sheeple" så kan du som non-sheeple utnytte dette.

Min bedriftsidé er f.eks kjempenkel og tar utgnagspunkt i folks lathet og mangel på vilje og ork til å gjøre ting selv. Jeg har blitt rik på det. Var litt jobb i starten, men i mens mine bekjente har vært opptatt av å slite 9 til 16 i sin drittjobb og poste bilder kontinuerlig i den korte ferien de har, så har jeg tenkt annerledes og blitt rik og har så mye fritid jeg ønsker. Jeg har riktignok en normal jobb jeg også, fordi jeg er sykt glad i penger..men jeg kunne i teorien pensjonert meg grunnet folks latskap og idioti.

Det er bra for deg at det har fungert bra, men "alle" kan ikke være bedriftseiere og millionærer. Og nei, dette er ingen form for misunnelse, jeg unner de som selger inn et konsept den suksessen det kan medføre men du bør jo også vise en viss ydmykhet for de som kjøper tjenestene dine. Det kan de fordi de "sliter i sine 9-16 jobber" (som før øvrig ikke er en lang arbeidsdag overhodet). Og for hver som lykkes så finnes det 10 som mislykkes, ikke nødvendigvis fordi konseptet var dårlig, men fordi de var marginalt uheldig med timing.

Anonymous poster hash: 9ea62...b33

[Gjest FuturePrimitive]

Det er bra for deg at det har fungert bra, men "alle" kan ikke være bedriftseiere og millionærer. Og nei, dette er ingen form for misunnelse, jeg unner de som selger inn et konsept den suksessen det kan medføre men du bør jo også vise en viss ydmykhet for de som kjøper tjenestene dine. Det kan de fordi de "sliter i sine 9-16 jobber" (som før øvrig ikke er en lang arbeidsdag overhodet). Og for hver som lykkes så finnes det 10 som mislykkes, ikke nødvendigvis fordi konseptet var dårlig, men fordi de var marginalt uheldig med timing.

Anonymous poster hash: 9ea62...b33

Det har du rett i.. Jeg er faktisk direkte avhengig av at folk jobber 9-16..

Jeg er ydmyk også, og vet at min suksess er avhengig av at andre ikke har suksess (til en viss grad),men sånn er nå livet og jeg både har jobbet og jobber nok enda mye mer enn folk flest.

Jeg er vel det som refererers til hiphop-kulturen som en "hustler", en som har masse ting gående hele tiden.

Men det er heller ikke min feil, eller mitt problem at folk flest ikke utnytter sitt potensiale og istedenfor bruker livet sitt på å poste bilder av kaka de baket eller føttene sine eller whatnot. Det er valg de har tatt. Så de burde jo også være ydmyke over at jeg har et tilbud til dem.

Endret 7. juli 2014 av FuturePrimitive

[Drizzt]

Jeg deler dine bekymringer angående sosiale medier og telefonbruk, TS. Jeg er nokså gammeldags og har ikke facebook (noe som får mine venner til å se på meg som om jeg er fra steinalderen) og bruker en helt vanlig mobiltelefon som ikke er smartphone. Dessverre begynner mobilen å bli litt gammel (8 år) og jeg mistenker at snart må jeg skaffe meg en ny. Tror ikke jeg har behov for smartphone, jeg, så kommer til å skaffe meg en annen helt vanlig mobil (hvis det fortsatt selges slike).

Bilder tar jeg mange av når jeg er på ferie, så fremkaller jeg de beste og setter de i album (bilder på papir? så gammeldags sier mine venner som har livene sine på facebook o.l.). Bilder er for meg gode minner og jeg liker å bla i albumene mine. Når jeg har familie eller venner på besøk og det blir en samtale rundt ferien, så viser jeg dem bildene.

Jeg synes det er utrolig respektløst av de jeg snakker med når de hele tiden titter på mobilen, oppdaterer dit og dat for å se om noen hadde likt eller kommentert over noe de har skrevet eller bilder de har lastet opp.

Jeg har jo mine avhengigheter - er usedvanlig glad i mat av god kvalitet og fin natur

Endret 7. juli 2014 av Drizzt

[Gjest FuturePrimitive]

Jeg deler dine bekymringer angående sosiale medier og telefonbruk, TS. Jeg er nokså gammeldags og har ikke facebook (noe som får mine venner til å se på meg som om jeg er fra steinalderen) og bruker en helt vanlig mobiltelefon som ikke er smartphone. Dessverre begynner mobilen å bli litt gammel (8 år) og jeg mistenker at snart må jeg skaffe meg en ny. Tror ikke jeg har behov for smartphone, jeg, så kommer til å skaffe meg en annen helt vanlig mobil (hvis det fortsatt selges slike).

Bilder tar jeg mange av når jeg er på ferie, så fremkaller jeg de beste og setter de i album (bilder på papir? så gammeldags sier mine venner som har livene sine på facebook o.l.). Bilder er for meg gode minner og jeg liker å bla i albumene mine. Når jeg har familie eller venner på besøk og det blir en samtale rundt ferien, så viser jeg dem bildene.

Jeg synes det er utrolig respektløst av de jeg snakker med når de hele tiden titter på mobilen, oppdaterer dit og dat for å se om noen hadde likt eller kommentert over noe de har skrevet eller bilder de har lastet opp.

Jeg har jo mine avhengigheter - er usedvanlig glad i mat av god kvalitet og fin natur

Høres ut som gode verdier

Fortsett å LEVE livet (som Åge Alexandersen sier i den møkkasangen sin)

[AnonymBruker]

Jeg har hverken Facebook-konto eller smartphone, men bruker endel tid på nettet likevel.

Ellers veldig enig mht det refleksive blikket vi alle får på tilværelsen vår pga sosiale medier. Det jobbes så hardt med å dokumentere livet av vi aldri egentlig lever det. Iscenesettelsen på Facebook og Instagram er alt som eksisterer tilslutt, og selve opplevelsen som gjengis blir helt oppstykket og noe vi aldri er tilstede i fordi dokumentasjonen tar over øyeblikket.

Det var noe av det samme før da folk skulle ta opp video av alle livets store og små øyeblikk, forresten. Jeg pleide å si at hvis hele livet skulle tas opp på film, når skulle man da få tid til å se den filmen? Man ville trenge et liv til. Og samtidig medførte den evinnelige filmingen at man ikke egentlig var tilstede i det livet man filmet. Det er noe veldig forstyrrende og fremmedgjørende i det å se på alt gjennom en kameralinse, få barna til å smile etc. Vi blir ikke annet enn klovner i vår egen forestilling. Triste greier.

Walter Benjamin har et begrep han kaller aura, en unik kvalitet/autensititet ved fortrinnsvis kunstobjekter som han mente forsvant med modernitetens masseproduksjon. Det er noe der, altså.

Anonymous poster hash: 84078...3f0