Barndomsvenninne som aldri har tid..

[AnonymBruker]

Heisann!

Jeg har ei barndomsvenninne som jeg har kjent så lenge jeg har kunne stått på bena. Vi har alltid vært mye med hverandre, men de siste årene har kontakten blitt mindre og mindre. Naturlig nok fordi vi har flyttet til hver vår kant og fått nye bekjenskap rundt omkring. Men vi har det alltid hatt det slikt at dersom det går for lang tid mellom hver gang vi møtes, så må vi liksom finne tid for å treffes slik at vi ikke mister kontakten.

Nå som det er sommerferie og begge er hjemme i hjembyen. Tidligere har vi alltid utnyttet dette å møttes. Nå derimot har jeg spurt om å møtes flere ganger men hun beklager alltid med at hun ikke har tid, og at planen hennes er fullbooket. Hun sier vi må prøve å få til en dag, men når jeg kommer med dager jeg er ledige så kan hun aldri.

Jeg håper virkelig ikke at dette er et slags hint jeg må ta om at jeg ikke lenger er viktig, for hun er den bestevenninnen jeg noensinne har hatt! Hun kjenner meg ut og inn, og det samme gjør jeg med henne.

Jeg skjønner selvsagt at det er mange man skal møte når man først kommer hjem til hjembyen (og hun har en del flere venner enn meg), men skal jeg være siste prioritet da? Er jeg så kjedelig eller?

Har noen av dere opplevd dette her før? Skal jeg si noe til henne? Har liksom ikke lyst til å mase eller klage til henne heller.

Mvh Sandra

Anonymous poster hash: 3ccd7...e54

[AnonymBruker]

Jeg vet godt hvordan det er med ferie og barndomsbystress. Man får ikke alltid tid til å treffe alle man har lyst til å treffe. Det blir bare dumt å anta at hun opererer med prioriteringslister. Jeg hadde i hvert fall ikke giddet å treffe noen som har så lav selvtillit at min tid med dem måles og veies i forhold til hvor viktige de er.

Hvorfor kan dere ikke holde kontakt via Facebook eller dra på besøk utenom sommerferien da? Er forholdet deres viktig nok, så klarer dere fint å gå noen år med lite kontakt.

Anonymous poster hash: 94cc8...072

[AnonymBruker]

Jeg vet godt hvordan det er med ferie og barndomsbystress. Man får ikke alltid tid til å treffe alle man har lyst til å treffe. Det blir bare dumt å anta at hun opererer med prioriteringslister. Jeg hadde i hvert fall ikke giddet å treffe noen som har så lav selvtillit at min tid med dem måles og veies i forhold til hvor viktige de er.

Hvorfor kan dere ikke holde kontakt via Facebook eller dra på besøk utenom sommerferien da? Er forholdet deres viktig nok, så klarer dere fint å gå noen år med lite kontakt.

Anonymous poster hash: 94cc8...072

Takk for svar. Jo, vi kan jo forsåvidt gå lenge uten noe særlig kontakt men jeg har da lyst å treffe henne! Er det så vanskelig å møtes to ganger årlig liksom? Å møtes mens vi begge studerer går aldri, for da er hun faktisk enda mer opptatt med lekser, studievenner, kjæreste osv.

Det virker egentlig som jeg er en siste prioritet, for hun avtaler jo først med alle andre.

- Sandra

Anonymous poster hash: 3ccd7...e54