Gå til innhold

Avlastning?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjenner et par familier, som virkelig har behov for avlastning, kanskje en helg i måneden. Jeg kjenner familiene fra innsiden, og det er ekstremt mye som ikke er som det skal, men jeg får meg ikke til å kontakte barnevernet (for oppfølging og tiltak i hjemmet, det er ikke grunnlag for omsorgsovertakelse).

Jeg har bedt dem om å søke avlastning, men de gjør det ikke. Og jeg er litt redd selv, for om de får avlastning så vil jo "offentlige myndigheter" få et større innblikk i hjemmesituasjonen til barna, og jeg er redd barnevernet kommer på døra.

Er det noen som har erfaring med avlastning? Er det slik at familien blir grundig gransket om man får slik hjelp? Eller bare kjører man barna til avlastingsfamilien, og det er det?



Anonymous poster hash: 8279f...e1f
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis de skal søke avlastning så må de kontakte barnevernet. Jeg gjorde det og måtte skrive en bekymringsmelding på meg selv og bv måtte starte en sak som når andre melder inn til bv. Jeg visste jeg ikke gjorde noe galt, jeg trengte hjelp og søkte den hjelpen. Bv var på hjemmebesøk og de åpnet en sak.

Nå er det sånn at mitt barn har spesielle behov og derfor var/er veldig krevende. Ble ikke trodd av lege/helsesøster så fikk ikke henvisning til utredning. Bv derimot tok meg på alvor og henviste barnet mitt til utredning. Når diagnose ble stilt fikk vi avlastning gjennom en annen innstans og bv avsluttet saken vår. Jeg ville faktisk ha bv inne for å få nok hjelp, men de nekter å åpne ny sak fordi det er barnet og ikke oss som foreldre som er "problemet". Det er jo en positiv ting egentlig da, men den innstansen som skal gi oss hjelp er veldig vanskelige å ha med å gjøre

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Er det noen som har erfaring med avlastning? Er det slik at familien blir grundig gransket om man får slik hjelp? Eller bare kjører man barna til avlastingsfamilien, og det er det?

Anonymous poster hash: 8279f...e1f

Dette varierer nok fra kommune til kommune.

Men en venninne av meg som var helt-alenemor til tre små barn ble i alle fall raskt avfeid med at barnevernet her i byen ikke på noen måte har kapasitet til å avlaste hvis det ikke er noe alvorlig "galt", hvis du skjønner hva jeg mener. Enten må barnet ha en krevende diagnose, eller så må familien være i barnevernets søkelys av andre årsaker. Å bare være sliten er ikke nok her, iallefall.

Men når du skriver at det er ekstremt mye som ikke er som det skal, og du er redd for å blande inn barnevernet fordi da får de se hvordan det er der... ja, hvordan har barna det egentlig da? Kanskje nettopp det riktige er å blande inn barnevernet?

Anonymous poster hash: 529f9...a87

Skrevet

Jeg kjenner et par familier, som virkelig har behov for avlastning, kanskje en helg i måneden. Jeg kjenner familiene fra innsiden, og det er ekstremt mye som ikke er som det skal, men jeg får meg ikke til å kontakte barnevernet (for oppfølging og tiltak i hjemmet, det er ikke grunnlag for omsorgsovertakelse).

Jeg har bedt dem om å søke avlastning, men de gjør det ikke. Og jeg er litt redd selv, for om de får avlastning så vil jo "offentlige myndigheter" få et større innblikk i hjemmesituasjonen til barna, og jeg er redd barnevernet kommer på døra.

Er det noen som har erfaring med avlastning? Er det slik at familien blir grundig gransket om man får slik hjelp? Eller bare kjører man barna til avlastingsfamilien, og det er det?

Anonymous poster hash: 8279f...e1f

Hvorfor bekytter du foreldrene istedenfor å hjelpe barna? Å bare se på at barna bor og lever under kritikkverdige forhold er skammelig! Hva venter du på? At barna skal melde fra selv.....

Her må du være voksen, ta ansvar og du må gjøre det du plikter for å hjelpe disse barna. Meld fra!

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Men siden du kjenner familien, og vet at de sliter, kansje du kunne gi dem litt avlasting av og til??

Jeg er alene med 2 små, og til tider så sliten at jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg, Familien min orker ikke ansvaret, og vil bare være med barna hvis jeg også er tilstede, og da blir det jo ingen avlasting.

Så hadde en bekjent tilbudt seg å ta med ungene ut ett par timer i bland, hadde jeg vært evig takknemlig!!!

Så kansje du kan utgjøre en stor forskjell for denne familien på egenhånd, hvis du har mulighet til å gi litt av din tid til disse barna.



Anonymous poster hash: bd690...4f6
AnonymBruker
Skrevet

Ts her.

Det er ikke snakk om omsorgssvikt eller lignende, barna får den oppfølgingen de trenger. Jeg vil ikke si for mye, for de det gjelder vet at jeg er aktiv i diverse forum, og de kan fort kjenne seg igjen dersom jeg skriver for mye.

De det er snakk om er unge alenemødre, hun ene er samboer med ny mann, men han er mye borte, og har lite eneansvar for barna. De er uten jobb og utdanning, ene uten førerkort, har en usunn livsstil med mye brus, drittmat og de røyker (dette er ikke veldig vesentlig, men jeg prøver å danne et bilde her), og boligene deres ser ut som det har gått av en bombe der. Ikke "litt rotete" med leker og sånn, men søppel overalt, både søppelposer og løst søppel, tomflasker overalt, rene og skitne klær om hverandre i hele huset, doen ser ikke ut (jeg vet det blir sånn med små barn, men da vasker man doen oftere! Jeg må alltid vaske av setet med vann og såpe før jeg setter med ned), kjøkkenet er fullt av gammel oppvask og råtten/stivnet mat, pluss selvfølgelig masse søppel og skitt.

Disse sliter en del psykisk, med den følgen at alle forslag til hjelp blir avfeid med at "det er ikke vits i, tror du ikke jeg har prøvd, det er ikke SÅ enkelt osv". De evner rett og slett ikke å ta tak i ting, og dersom det blir tatt tak i, så får ungene styre på som de vil, og så er det like gale igjen. Hver gang jeg kommer innom får jeg høre at det var helt ryddig og nyvaska i går... Det virker som de bare har sluttet å bry seg.

Jeg tror at dersom de fikk avlastning innimellom, kunne de tatt bedre vare på seg selv og hjemmet sitt, og dermed kunne også barna få lære noe om personlig hygiene og hvordan man tar vare på tingene sine.

Hadde det bare vært snakk om ett eller to barn kunne jeg tatt dem med meg på noe av og til (og det gjør jeg også, med bare en eller to av dem) men de har flere. Hun ene ønsker forresten nytt barn med ny mann...



Anonymous poster hash: 8279f...e1f
Skrevet

Høres ut som det kanskje er rengjøring de trenger hjelp til? Enten opplæring, eller at noen kommer noen ganger i uken og rengjør hos de hvis det er noe galt med de som gjør at de ikke klarer å gjøre rent selv.

Hvis det er så gale som jeg ser for meg nå ut i fra beskrivelsen din, så er vel et slikt skittent hjem omsorgssvikt i seg selv.

Skrevet

Jeg syns det der høres ille ut. Hvis de ikke klarer å se behovet for rydding og rengjøring i hjemmet, hvordan skal de klare å se barnas behov?

Mener ikke at bv burde komme og ta ungene vekk fra hjemmet sitt, men foreldrene har tydeligvis et behov for veiledning.

Før vi fikk avlastning så klarte jeg fint å ta meg av grunnleggende husarbeid slik at det ikke var helseskadelig å være i huset. Jeg var dødens sliten, men ble jo ikke blind.

Hvis du ikke er redd for å snakke med disse foreldrene så er det kanskje en idé å fortelle de at det er hjelp å få. Barnevernet er ikke slemme, de er der for å hjelpe. Så lenge man ikke gjør noe galt så har man ikke noe å frykte. Jeg for min del syns det var litt ubehagelig å oppsøke bv for å "melde meg selv", men jeg visste at jeg ikke var noe dårlig mor og det å be om hjelp er en styrke, ikke en svakhet.

AnonymBruker
Skrevet

Omsorgssvikt kan være så mangt, ikke bare fysisk og psykisk vold. Hvis foreldrene ikke evner å styre husholdningen mtp kosthold, rengjøring, barnesikring og økonomiså kan det også være omsorgssvikt.



Anonymous poster hash: 0cdb3...6b0
Skrevet

Ts her.

Det er ikke snakk om omsorgssvikt eller lignende, barna får den oppfølgingen de trenger. Jeg vil ikke si for mye, for de det gjelder vet at jeg er aktiv i diverse forum, og de kan fort kjenne seg igjen dersom jeg skriver for mye.

De det er snakk om er unge alenemødre, hun ene er samboer med ny mann, men han er mye borte, og har lite eneansvar for barna. De er uten jobb og utdanning, ene uten førerkort, har en usunn livsstil med mye brus, drittmat og de røyker (dette er ikke veldig vesentlig, men jeg prøver å danne et bilde her), og boligene deres ser ut som det har gått av en bombe der. Ikke "litt rotete" med leker og sånn, men søppel overalt, både søppelposer og løst søppel, tomflasker overalt, rene og skitne klær om hverandre i hele huset, doen ser ikke ut (jeg vet det blir sånn med små barn, men da vasker man doen oftere! Jeg må alltid vaske av setet med vann og såpe før jeg setter med ned), kjøkkenet er fullt av gammel oppvask og råtten/stivnet mat, pluss selvfølgelig masse søppel og skitt.

Disse sliter en del psykisk, med den følgen at alle forslag til hjelp blir avfeid med at "det er ikke vits i, tror du ikke jeg har prøvd, det er ikke SÅ enkelt osv". De evner rett og slett ikke å ta tak i ting, og dersom det blir tatt tak i, så får ungene styre på som de vil, og så er det like gale igjen. Hver gang jeg kommer innom får jeg høre at det var helt ryddig og nyvaska i går... Det virker som de bare har sluttet å bry seg.

Jeg tror at dersom de fikk avlastning innimellom, kunne de tatt bedre vare på seg selv og hjemmet sitt, og dermed kunne også barna få lære noe om personlig hygiene og hvordan man tar vare på tingene sine.

Hadde det bare vært snakk om ett eller to barn kunne jeg tatt dem med meg på noe av og til (og det gjør jeg også, med bare en eller to av dem) men de har flere. Hun ene ønsker forresten nytt barn med ny mann...

Anonymous poster hash: 8279f...e1f

Høres ut som de kan trenge mer enn avlastning. Veiledning og hjelp i hjemmet vil kanskje være en bedre måte, men de vet kanskje best selv hva de kan trenge?

Jeg ville absolutt meldt fra så de kan få hjelp til å komme på rett vei igjen. Avlastning er også fint, men om tiden barna er på avlastning ikke blir brukt på huslige syssler og til å bruke tiden godt på å komme seg på bena så vil ikke avlastning i seg selv ha noen misjon bortsett fra at barna får flere voksne inn i livet sitt. Det er selvsagt vel og bra, men om det er slik du beskriver så trenger kanskje disse foreldrene hjelp på flere kanter.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...