Vi vil, vi vil , men får ikke til!

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har nå vært prøvere i 7 måneder, men ingenting skjer. Det er så utrolig frustrerende , og ikke minst veldig vondt når man gjerne skulle vært langt på vei allerede. Da vi var yngre, ble jeg gravid , med prevensjon , men livssituasjonen vår da var ikke egnet for barn, så med ett veldig tungt hjerte valgte vi abort. Og nå kan jeg ikke la være å tenke på at dette var vår eneste sjanse til å få barn.

Dersom vi visste da, det vi vet nå hadde valget blitt ganske annerledes .

Hver gang mensen kommer, er det som ett nytt slag i ansiktet, at vi forspilte sjansen da vi hadde den.

Og jeg er livredd for at vi nå ikke klarer å få barn.

Jeg vet det kan ta tid, og at man må være tålmodig, men stresset av det hele gjør det bare verre.

Vi har ett godt forhold, og kommuniserer veldig åpent og bra om alt.

Og han har vært en pådriver for at vi skulle sette i gang, og fortsette å prøve .

Jeg vet ikke hva jeg vil få ut av dette innlegget , jeg måtte bare lufte det ett sted.

Anonymous poster hash: bd9b8...c96

[AnonymBruker]

Skjønner ventetiden blir langt når man er prøver; det kan føles helt uutholdelig!

Nå er det slik at mesteparten er blitt gravide innen 1 år, så lenge man har sex rundt EL-dagene.

Det beste dere kan gjøre er å sørge for sex annenhver dag (ikke hver dag..)gjennomhele syklusen.

Det neste er evt å finne ut om du har EL. Selv om temping kan gi indikatorer på dette, betyr det ikke at egget klarte å slippe, men hos folk flest er det slik.

Noen får vel skade i livmora av utskrapning, vet ikke om det var det du tok eller var det piller?

Sannsynligvis er jo ting OK der inne, bare at dere denne gangen trenger å jobbe mer for å få det til.

Etter 1 år har dere rett på å bli utredet, hvis du fortsatt ikke er gravid.

Anonymous poster hash: d2ac9...d4c

[AnonymBruker]

Dere er ikke så sent ute, noen skal utgjøre den delen som får barn andre prøvehalvår også. Abort er en veldig trygg prosedyre og det er veldig lite sannsynlig at du har skader etter den som vil gjøre graviditet vanskelig. Når en synes ting går tregt griper en etter forklaringsmodeller, men treffsikkerheten er ikke nødvendigvis så stor;-) Til og med etter utredningen var det vanskelig å innse at jeg har stor forstyrrelse i eggstokk funksjonen, når alt virker så normalt. Trodde det var alderen som slo inn (35-36), og det er ikke før ivf med dårlig resultat at jeg skjønner at jeg har andre utfordringer.

Det du kan gjøre for å optimalisere er å kartlegge syklusen, bruk eggløsningstest og temperatur i noen måneder, og ha sex annenhver dag i midtre periode av syklus om du har ca normal syklus lengde. Dette er også verdifull informasjon hvis dere skulle trenge fertilitetsutredning senere. Hvis du er 35 bør du søke utredning nå, pga aldersforskjell og tid til utredning. Hvis du er betydelig overvektig og/eller har unormalt lange eller uregelmessige sykluser kan fastlege gjøre noen enkle prøver allerede nå for å se om eggløsning finner sted.

Anonymous poster hash: e38ec...00a