Erfaringer med rusavhengige foreldre

[AnonymBruker]

Min samboer har en sønn med en rusavhengig dame. Han har vært alene med sønnen siden han var 1 år, han er nå snart 8 år. Moren har i korte perioder vært rusfri, men fort havnet utpå igjen. I gode perioder har hun hatt samvær annenhver helg. Nå har hun nylig kommet ut fra en avrusningsklinikk, et opphold på 9 mnd. Hun mener nå hun er rusfri og skal oppta samvær med sønnen igjen. Far er usikker på hva som er best for sønnen. Jeg mener samvær og besøk til mor bør avventes til hun har vært rusfri en stund. Hun lover gull og grønne skoger og gir løfter hun ikke kan holde i gode perioder for så å la gutten gå måneder uten å høre noe fra mamma. Det er vi som må snakke med han og trøste hver gang mamma svikter. Så mener jeg også at samvær bør begrenses i begynnelsen og ikke innebære overnatting. Og jeg tenker også at dette bør være siste sjansen hennes. Er det utpå kjører igjen nå, blir det ingen kontakt før gutten er så stor at han kan bestemme selv. Er det jeg som er for streng her? Mener det er.viktig å skjerme gutten mest mulig og unngå flere skuffelser. Hadde vært fint å få råd fra noen som har vært i liknende situasjon, da vi er litt rådville her. Vi har vært i kontakt med bv og lite hjelp å få der.

Anonymous poster hash: 7f286...b83

[AnonymBruker]

Jeg tenker det samme som deg å ta det gradvis. Jeg ville kanskje ikke ha nektet henne nå etter oppholdet men ville kanskje sagt til henne at i begynnelsen vil det være greit med dagsturer på cafe/stranda eller kanskje noen filmkvelder, deretter overnatting i en dag eller to dersom dere ser det går bra etter en stund.
Jeg synes du er for streng når du sier du vil nekte henne helt å se gutten dersom hun havner utpå igjen, da dette faktisk er en sykdom, samtidig som jeg skjønner at du er bekymret og at du vil skjerme gutten. Du kan jo snakke med denne mora å forklare for henne at dersom det skjer igjen vil du skjerme han for en litt lengere periode enn 9 mndr.

PS: har erfaring. Ikke direkte men indirekte, samt at jeg har direkte erfaring, ikke fra foreldre men fra besteforeldre.

Anonymous poster hash: 6df51...6a6

[Gjest Blomsterert]

Det beste for sønnen er nok å få besøke moren. Så lenge hun er rusfri,så er det veldig positivt at de er sammen.

At det blir skuffelser er tungt for ham selvfølgelig,men dere må forklare sånn at han ikke tror det er hans skyld,-det er det viktigste!

Ingen lett situasjon,men det er mye verre at han blir nektet å være med moren. Det kan føles bittert for ham senere!

Husk å ha sønnens interesser i fokus hele tiden. Han trenger moren sin når hun er i gode perioder.

[AnonymBruker]

Denne moren har etterlatt han alene hjemme om natten under samvær når hun har ruset seg. Nye menn som har kommet og gått hele tiden. Så lover hun han mobiltelefoner og ferieturer som aldri kommer. Hun har holdt opp med rus 9 ganger de årene han har levd og startet like mange ganger. Hun har ødelagt en eldre sønn hun har fullstendig. Han er i dag 15 år og sliter med traumer etter alt han har opplevd. Han har valgt og ikke ha noe med henne å gjøre. Så jeg mener absolutt at dette er siste sjanse for henne. Og kanskje hvis hun får beskjed om dette nå så prøver hun hardere? Han har endelig roet seg nå og spør ikke etter henne lenger. Det er derfor jeg mener det er riktig å vente til hun nå beviser at hun klarer å være rusfri i mer enn et par uker. Det som skjer er at hun for tiende gang kan havne utpå igjen og da går det igjen mange måneder med gråt og søvnløse netter som vi nå endelig har jobbet oss gjennom. Man kan kalle det en sykdom så mye man vil, men jeg mener barna må skjermes når foreldrene tar gale valg her i livet. Og selvom man har født et barn så må man gjøre seg fortjent til å være mor.

Hadde så klart vært det beste for alle om hun nå klarer dette. Da kan hun for første gang få kjenne hvordan det er å være mor som stiller opp. Det er jeg og faren som i dag må hanskes med en gutt som sliter med skader etter rus i svangerskap, som utredes for adhd og har store atferdsproblemer. Så burde ikke gutten og hans behov nå få før hennes?

Anonymous poster hash: 7f286...b83

[kaffekjærring]

Denne moren har etterlatt han alene hjemme om natten under samvær når hun har ruset seg. Nye menn som har kommet og gått hele tiden. Så lover hun han mobiltelefoner og ferieturer som aldri kommer. Hun har holdt opp med rus 9 ganger de årene han har levd og startet like mange ganger. Hun har ødelagt en eldre sønn hun har fullstendig. Han er i dag 15 år og sliter med traumer etter alt han har opplevd. Han har valgt og ikke ha noe med henne å gjøre. Så jeg mener absolutt at dette er siste sjanse for henne. Og kanskje hvis hun får beskjed om dette nå så prøver hun hardere? Han har endelig roet seg nå og spør ikke etter henne lenger. Det er derfor jeg mener det er riktig å vente til hun nå beviser at hun klarer å være rusfri i mer enn et par uker. Det som skjer er at hun for tiende gang kan havne utpå igjen og da går det igjen mange måneder med gråt og søvnløse netter som vi nå endelig har jobbet oss gjennom. Man kan kalle det en sykdom så mye man vil, men jeg mener barna må skjermes når foreldrene tar gale valg her i livet. Og selvom man har født et barn så må man gjøre seg fortjent til å være mor.

Hadde så klart vært det beste for alle om hun nå klarer dette. Da kan hun for første gang få kjenne hvordan det er å være mor som stiller opp. Det er jeg og faren som i dag må hanskes med en gutt som sliter med skader etter rus i svangerskap, som utredes for adhd og har store atferdsproblemer. Så burde ikke gutten og hans behov nå få før hennes?

Anonymous poster hash: 7f286...b83

Ja når du sier at hun har gjort dette NI ganger så blir det en annen sak. Du får si skikkelig KLART og TYDELIG ifra til henne at det er nå, eller ALDRI frem til han selv får si hva han mener!!

[AnonymBruker]

Det beste for sønnen er nok å få besøke moren. Så lenge hun er rusfri,så er det veldig positivt at de er sammen.

At det blir skuffelser er tungt for ham selvfølgelig,men dere må forklare sånn at han ikke tror det er hans skyld,-det er det viktigste!

Ingen lett situasjon,men det er mye verre at han blir nektet å være med moren. Det kan føles bittert for ham senere!

Husk å ha sønnens interesser i fokus hele tiden. Han trenger moren sin når hun er i gode perioder.

Må spørre om du har direkte erfaring her? For i mitt hode må det være ille å utsette en gutt for skuffelse på skuffelse hele livet igjennom. Og de fryktelige reaksjonene han får hver gang hun svikter igjen. Hun har aldri fungert som noe mor for han, sa hun aldri har vært der. Hun ble funnet ruset i sofaen med babyen krabbende alene rundt i leiligheten i flere timer. Bv kom da inn i bildet og fikk mor ut. Etter det har han hatt kontakt noen mnd hvor han har blitt etterlatt alene hjemme eller sammen med en ukjent mann. Synes dere virkelig jeg er urimelig da som mener hun må bevise noen mnd nå at denne gangen greier hun? I hans verden gjør ikke disse mnd noe fra eller til, da det nå er 1.5 år siden han så henne sist. Da lå hun halvt nedopet i en seng på sykehuset. Da lovet hun at mamma snart ble frisk og skulle ta han med på ferie. Noe som aldri skjedde for hun ble bare borte og lot ikke høre fra seg før nå.

Anonymous poster hash: 7f286...b83

[Gjest Blomsterert]

Må spørre om du har direkte erfaring her? For i mitt hode må det være ille å utsette en gutt for skuffelse på skuffelse hele livet igjennom. Og de fryktelige reaksjonene han får hver gang hun svikter igjen. Hun har aldri fungert som noe mor for han, sa hun aldri har vært der. Hun ble funnet ruset i sofaen med babyen krabbende alene rundt i leiligheten i flere timer. Bv kom da inn i bildet og fikk mor ut. Etter det har han hatt kontakt noen mnd hvor han har blitt etterlatt alene hjemme eller sammen med en ukjent mann. Synes dere virkelig jeg er urimelig da som mener hun må bevise noen mnd nå at denne gangen greier hun? I hans verden gjør ikke disse mnd noe fra eller til, da det nå er 1.5 år siden han så henne sist. Da lå hun halvt nedopet i en seng på sykehuset. Da lovet hun at mamma snart ble frisk og skulle ta han med på ferie. Noe som aldri skjedde for hun ble bare borte og lot ikke høre fra seg før nå.

Anonymous poster hash: 7f286...b83

Det kom jo fram flere opplysninger her nå.

Har hun utsatt barna for fare,så stiller jo saken seg annerledes!

Tenker det da er ok å være restriktive mht besøk.

Og ja,hun bør kanskje få vite at dere tenker at det er siste sjanse,spesielt med tanke på at hun har skadet barna..

Ikke alle misbrukere gjør det,for de fungerer bra rusfrie.

Så svarte utfra første innlegget ditt.

[AnonymBruker]

Det kom jo fram flere opplysninger her nå.

Har hun utsatt barna for fare,så stiller jo saken seg annerledes!

Tenker det da er ok å være restriktive mht besøk.

Og ja,hun bør kanskje få vite at dere tenker at det er siste sjanse,spesielt med tanke på at hun har skadet barna..

Ikke alle misbrukere gjør det,for de fungerer bra rusfrie.

Så svarte utfra første innlegget ditt.

Hun fungerer vel ganske greit rusfri, men problemet er at man aldri vet når hun havner utpå kjøret igjen. Og hun skjuler det så godt hun kan for de rundt. Og det er derfor det er så farlig å la han være alene med henne.

Anonymous poster hash: 7f286...b83

[Gjest Blomsterert]

Hun fungerer vel ganske greit rusfri, men problemet er at man aldri vet når hun havner utpå kjøret igjen. Og hun skjuler det så godt hun kan for de rundt. Og det er derfor det er så farlig å la han være alene med henne.

Anonymous poster hash: 7f286...b83

Skjønner. Og spesielt hvis hun skjuler at hun begynner å ruse seg igjen! Da er det jo risiko å la barnet være der!

[AnonymBruker]

Jeg er selv voksent barn av rusmisbrukere, og mener du har rett innstilling.

Det er ikke best å være med foreldre som skuffer atter en gang, spesielt ikke når hun fortsatt er ustabil og åpenbart mangler total selvinnsikt som lover det ene og det andre.

Den dagen hun legger seg flat og selv virker innse sine begrensninger fullt ut og har gjort det lenge, da er hun klar.

En venninne av meg krever ett års opphold fra drikking fra bf før han får samvær, og det synes jeg er fornuftig.

Anonymous poster hash: 0fe51...7ef

[AnonymBruker]

Jeg er selv voksent barn av rusmisbrukere, og mener du har rett innstilling.

Det er ikke best å være med foreldre som skuffer atter en gang, spesielt ikke når hun fortsatt er ustabil og åpenbart mangler total selvinnsikt som lover det ene og det andre.

Den dagen hun legger seg flat og selv virker innse sine begrensninger fullt ut og har gjort det lenge, da er hun klar.

En venninne av meg krever ett års opphold fra drikking fra bf før han får samvær, og det synes jeg er fornuftig.

Anonymous poster hash: 0fe51...7ef

Godt å høre fra noen som har direkte erfaring. For meg så høres dette også mest riktig ut. Det er vel barna som skal skånes og ikke rusavhengige foreldre. Og jeg synes ikke hun har riktig innstilling heller når hun bare krever og lover og ikke viser noe ydmykhet og takknemlighet for faren som har tatt seg av sønnen i alle år mens hun har ruset seg. Han har heller fått kjeft i rusfrie perioder når hun kommer på banen og skal leke mor for noen uker. Fortsatt er hun svært egoistisk og sier at hun trenger å få se sønnen sin. Ingen ord om hva han trenger. Derfor har jeg mine tvil om at hun vil klare det nå heller dessverre :-(

Anonymous poster hash: 7f286...b83

[AnonymBruker]

Godt å høre fra noen som har direkte erfaring. For meg så høres dette også mest riktig ut. Det er vel barna som skal skånes og ikke rusavhengige foreldre. Og jeg synes ikke hun har riktig innstilling heller når hun bare krever og lover og ikke viser noe ydmykhet og takknemlighet for faren som har tatt seg av sønnen i alle år mens hun har ruset seg. Han har heller fått kjeft i rusfrie perioder når hun kommer på banen og skal leke mor for noen uker. Fortsatt er hun svært egoistisk og sier at hun trenger å få se sønnen sin. Ingen ord om hva han trenger. Derfor har jeg mine tvil om at hun vil klare det nå heller dessverre :-(

Anonymous poster hash: 7f286...b83

Dette høres klassisk rusmisbrukeratferd ut; korttenkt og egoistisk til fingerspissene.

Dere skåner ikke bare barnet, men faktisk også henne. Den dagen hun eventuelt blir langvarig frisk vil hun ikke klare tilgi seg selv for de gjentatte skuffelsene - så på en måte blir hun skjermet fra seg selv.

Dess mer av denne atferden hun viser, dess mer avhengig er hun fortsatt. Å ha sluttet å innta rusmidler er ikke det samme som å slutte med atferden, og det tar tid for alle.

Går hun i NA og har sponsor?

Jeg ville satt dette som minstekrav. NA flere ganger i uken, tett kontakt med sponsor, jevnlige urinprøver) i minst ett år.

Anonymous poster hash: 0fe51...7ef

[AnonymBruker]

Kan bare uttale meg om en alkoholiker-far jeg kjenner godt. Der valgte barna selv å kutte kontakt etter x antall løfter om forbedring og skjerpings. Disse barna var ikke bare skuffet over sin fars manglende evne til å holdte det han lovte, men de var også redde. Redde for at faren skulle skade seg, bli syk - og i værste fall dø. Tror de til slutt foretrakk å ikke vite...

Anonymous poster hash: 76cd7...cdc

[AnonymBruker]

Dette høres klassisk rusmisbrukeratferd ut; korttenkt og egoistisk til fingerspissene.

Dere skåner ikke bare barnet, men faktisk også henne. Den dagen hun eventuelt blir langvarig frisk vil hun ikke klare tilgi seg selv for de gjentatte skuffelsene - så på en måte blir hun skjermet fra seg selv.

Dess mer av denne atferden hun viser, dess mer avhengig er hun fortsatt. Å ha sluttet å innta rusmidler er ikke det samme som å slutte med atferden, og det tar tid for alle.

Går hun i NA og har sponsor?

Jeg ville satt dette som minstekrav. NA flere ganger i uken, tett kontakt med sponsor, jevnlige urinprøver) i minst ett år.

Anonymous poster hash: 0fe51...7ef

Jeg vet ikke hva NA og sponsor er for noe. Men hun er tilbake på stedet hun sist fikk behandling hver mandag for oppfølging og urinprøver. Jeg mener disse ihvertfall bør vise at hun er rusfri i 6 mnd før hun kan få noe samvær med gutten.

Anonymous poster hash: 7f286...b83

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva NA og sponsor er for noe. Men hun er tilbake på stedet hun sist fikk behandling hver mandag for oppfølging og urinprøver. Jeg mener disse ihvertfall bør vise at hun er rusfri i 6 mnd før hun kan få noe samvær med gutten.

Anonymous poster hash: 7f286...b83

Den rusavhengiges variant av AA(anonyme alkoholikere). Anonyme Narkomane: http://nanorge.org/

Det er forøvrig enkelt for mange å jukse på urinprøver(moren min gjorde det), derav krav om NA. Der må an være rusfri for å være med, og vise et faktisk ønske om å være rusfri - og følge 12trinnsprogram.

Gidder hun ikke det gidder hun ikke være rusfri, tenker jeg.

Anonymous poster hash: 0fe51...7ef

[AnonymBruker]

Min samboer har nå lagt frem dette for henne og sagt at hun nå må bevise at hun klarer å være rusfri over en periode før hun får samvær med sønnen sin. Hun ble rasende og sa at hun trengte å se sønnen sin for å klare seg og at hun skulle kontakte advokat for å motarbeide faren. Vil hun komme noen vei i rettsystemet med dette? Faren har hatt den daglige omsorgen siden gutten var 1 år og hun har kun hatt samvær i korte rusfrie perioder.

Anonymous poster hash: 7f286...b83

[AnonymBruker]

Det beste for sønnen er nok å få besøke moren. Så lenge hun er rusfri,så er det veldig positivt at de er sammen.

Jeg vokste opp i et hjem med rus, og min rusavhengige mamma var min eneforsørger fra jeg var 10 til jeg var 18.

Selv om hun ofte også var rusfri/edru, lærte hennes oppførsel meg dette om andre mennesker:

- Uansett hvor glad folk sier de er i meg, er de gladere i andre ting hvis det passer dem

- Folk lyver

- Folk lover bot og bedring, men det skjer aldri

- Folk sier vi skal finne på noe gøy, men det avlyses hver gang

- Folk sier de skal være edru neste gang vi møtes, men så er de ikke det likevel

- Ikke bli glad i noen, det gjør bare vondt

At mor er rusfri under selve møtene løser ikke situasjonen. Det som faktisk skaper virkelige problemer, er de uendelig mange skuffelsene og negative overraskelsene et barn møter med så uforutsigbare foreldre.

Det som er "leit" med barn, er at de blir så lett glade i folk og gir sin tillt til folk. Jeg skulle av og til ønske at jeg ikke vokste opp hos mammaen min, for da ville jeg ikke blitt så glad i henne, og da ville ikke smerten vært så intens hver eneste gang avtaler ble avlyst, løgner fortalt og det gikk månedsvis før hun tok kontakt neste gang.

Disse dårlige erfaringene har gitt meg utfordringer med å stole på og elske andre personer i voksenlivet.

At dette er en sykdom, er helt irrellevant for barnet. Mor skal i hvert fall ikke behandles mildere av den grunn. Barn MÅ ikke ha kontakt med sine biologiske (og syke) foreldre for enhver pris.

Bare nevner det, men håper dere finner en løsning som fungerer for dere og barnet!

Anonymous poster hash: 355b0...6a1