irisblomst

[AnonymBruker]

Hvem er jeg nå? Uten familie, røtter og etnisitet? Er jeg afrikaner, er jeg norsk nå. Aldri har jeg tenkt over hvem jeg er, som nå, hvem er jeg uten familien min? jeg kjenner meg ikke igjen, hvordan skal være normal og fungere, når min identitet er så knyttet til min familie. Hvorfor kan ikke kvinnen som har oppdratt se meg med kjærlighet og omsorg.

Jeg er 21 år gammel og det er disse ordene som beskriver meg nå; overvektig, skoletaper og alene og så utrolig ensom. Jeg har alltid vært stolt over min evne til å skyve ting på avstand, men nå kommer alt det vonde rasende. Hvorfor er det nå som jeg trenger kontroll på mine følelser at alt svikter. Jeg tenker tanker jeg er for flau til å si høyt. Men jeg vet hva de får meg til føle, som en patetisk liten jente som gråter.

De tankene jeg hadde gjennom ungdomskolen kommer nå tilbake. Gode og vonde minner jeg hadde glemt kommer snikende inn i hukommelsen og selv om jeg vet bedre, selv om jeg har hatt tre år på å forberede meg emosjonelt med konsekvensen av å bryte med familien min, så hadde jeg ikke forventet dette.

Jeg arr på kroppe, fysisk bevis over hva jeg har opplevd. Slå meg så mye du vill, for det gror fortere enn den skaden ord og ydmykelse gjør. Hvordan kan en\den personen preger alle aspekter av livet mitt, mitt forhold til min kropp, religion og hvordan jeg ser andre mennesker. Jeg er livredd for å bli som henne\han, men jeg hører han\hennes stemme hver gang jeg kler meg og ber til gud. Hvorfor føler jeg meg skitten og uren selv om jeg aldri har gjort noe gale.

Jeg prøver så godt jeg kan å pleie og plastre alle sårene hun\henne etterlater seg. Både mine og andres, men sårene får ikke tid å gro får det kommer nye.

Jeg har i det siste tenkt patetiske tanker. Tanker som;

Hvordan kan jeg få venner når jeg aldri har hatt venner?

Kan jeg forsone meg at jeg sannsynlig vis kommer til å havne i helvete?

Kan jeg lage meg et eget sosialt nettverk?

Kan jeg leve som et halvt menneske?

Kan jeg slutte å være redd intimitet (klemming)?

Kan jeg si høyt at jeg ble voldtatt av min påtvunget ektemann, uten å føle skam

Kan jeg jeg noen gang tørre å åpne meg for en annen og fortelle hva jeg opplevede de 8 månedene i utlandet?

Når skal jeg slutte å føle meg naken hver gang jeg uten hijap ute?

er det noen her som har startet på nytt, med utenlandsk bakgrunn, noen som har bryter med sin familie og slekt, hvordan går det i dag ?

Anonymous poster hash: 9e66c...d12

Anonymous poster hash: 9e66c...d12

[AnonymBruker]

Har ikke så mange råd til deg. Vil bare sende deg en klem! Du er sterk hvis du har klart å gjennomføre en plan om å bryte med noen som holder deg nede. Husk det - Du er sterk! Ta det derfra, så skal du se at det ordner seg etterhvert.

Lykke til!

Anonymous poster hash: ff4f4...ab2

[Gjest Blomsterert]

Leser og tenker at du har vært sterk og har mot!

Og at du føler deg veldig alene om ting. Det harde vært fint om du fikk kontakt med noen i samme situasjon,men vet ikke helt hvordan du får det...

Håper ting ordner seg for deg!

Masse lykke til.