AnonymBruker Skrevet 6. juli 2014 #1 Skrevet 6. juli 2014 Kjent han i 5 år. Han er kjæresten min nå, men det er slutt titt og ofte. Har holdt sammen i 6 måneder nå siden sist brudd. Han har blitt en mer rolig og ansvarsfull person. Så lenge han er som han er nå, srrjeg ingen grunn til noe nytt brudd. Jeg håper det varer. Jeg er 35 år og kan ikke surre med tiden. Vil jeg ha barn, er det naturlig at han blir far. Han har gjort nye dumt i løpet av tiden vi har vært sammen og ingen liker han noe særlig lenger. Han har vært drittsekk, men det er 2 år siden han var sånn. Jeg går inn i noe som kanskje ikke varer. Jeg ønsker meg barn. Hva gjør jeg? Han vil nok være en god far. Jeg forelsker meg aldri og er ekstremt sjenert, så tviler på at prinsen plutselig dukker opp. Anonymous poster hash: d90b2...987
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2014 #2 Skrevet 6. juli 2014 Skjønner problemstillingen. Har ikke drømmeforholdet selv, men som 35-åring, må barneønsket vurderes dessverre.Anonymous poster hash: 2f417...b23 4
Gjest Blomsterert Skrevet 6. juli 2014 #3 Skrevet 6. juli 2014 Du kan ihvertfall ikke stole på at dette varer med en så broket historie mellom dere. Er du forberedt på å bli aleneforsørger? Vil eventuelle barn lide under hans drittsekk-oppførsel? Vil dere samarbeide godt om det blir brudd? Det du gjør er å ta stilling til dette.
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2014 #4 Skrevet 6. juli 2014 "få barn med en man elsker, men som man vet det sannsynligvus blir slutt med vs. ikke få barn?" Sistnevnte. Det er mange nok som ender som alenemor med noen de tror de vil ende opp med, man skal da aldri få barn med noen man ser enden på horisonten med. Det gjor man ikke mot et ufodt barn. At du "aldri forelsker deg" er noe du har kokt opp i eget hode. Du kan forelske deg igjen, men du har bestemt deg for å dyrke denne "umulige" romansen. Kutt ham ut for godt og kom deg videre. Du har enda tid til å finne en ny mann og få barn, dersom du virkelig er voksen, åpen og tar fatt. Anonymous poster hash: 46c54...9c1 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2014 #5 Skrevet 6. juli 2014 Kommer til å gjøre det meste for å slippe å forbli barnløs. Har noen år på meg enda ;-) Anonymous poster hash: 1f241...9b1
Peter007 Skrevet 7. juli 2014 #6 Skrevet 7. juli 2014 Kommer til å gjøre det meste for å slippe å forbli barnløs. Har noen år på meg enda ;-) Anonymous poster hash: 1f241...9b1 Ikke pul på deg en unge med en mann som ikke vet eller vil bli far. Det er noe av det slemmeste en dame kan gjøre. Jeg mener det burde straffes veldig strengt som f.eks. voldtekt.
Gjest Vevila Skrevet 7. juli 2014 #7 Skrevet 7. juli 2014 Da ville jeg nesten heller dratt til Storken i Danmark. Det er ikke det at å ha skilte foreldre i seg selv er så fælt, men slik du beskriver forholdet så er det stor sjans for at et senere brudd kan bli ganske stygt og forholdet deres vil mye mulig bli veldig turbulent med tiden.
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2014 #8 Skrevet 7. juli 2014 Uansett hvem man får barn med er det ingen garanti for at forholdet varer, tenker jeg. Men når dette er sagt så er det, som andre sier, stygt å få barn med en som ikke ønsker dette. Og med den innstillingen du har til forholdet deres så virker det ikke som det er liv laga uansett. Er kjæresten din enig i at dere skal få barn snart da?Anonymous poster hash: f6807...aa7
Apehjerne Skrevet 7. juli 2014 #9 Skrevet 7. juli 2014 Bare at du vurderer å få et barn i et slikt turbulent forhold vitner bare til at du overhodet ikke er moden for å sette barn til verden
Missy1 Skrevet 7. juli 2014 #10 Skrevet 7. juli 2014 Jeg ville valgt å ikke få barn. Eventuelt forlatt han og reist til Storken for å få barn på egenhånd. Det handler ikke om deg og hva du vil ha, men om barnet og hvordan oppvekst det barnet vil få. Med en far som er en "drittsekk" og som er så ustabil så er det stor sjangse for at barnet får en ganske turbulent oppvekst. Hvis han er en dritt og dere ender opp med å gå til og fra hverandre hele tiden så er det kanskje like greit å gå fra han uansett? Det må være slitsomt for deg
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2014 #11 Skrevet 7. juli 2014 Da ville jeg nesten heller dratt til Storken i Danmark. Det er ikke det at å ha skilte foreldre i seg selv er så fælt, men slik du beskriver forholdet så er det stor sjans for at et senere brudd kan bli ganske stygt og forholdet deres vil mye mulig bli veldig turbulent med tiden. Enig. Og ved et eventuelt brudd, må man forhandle frem en samværsordning, og det kan ikke bli lett når foreldrene har et høyt komfliktnivå i utgangspunktet. Anonymous poster hash: 9b25f...f19
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå