Hvor viktig er en ettårs dag?

[AnonymBruker]

Jeg bor på østlandet, mens min bror og hans kone bor på vestlandet. Vi er for tiden midt i ferdigstillelse og overtagelse av nytt hus, og det blir kanskje innflytting til helgen.

I går snakket jeg med min mor på tlf, og det blir spurt om ikke vi kom på besøk til helgen, da min bror sitt barn fyller ett år. Jeg prøvde å si at vi ikke hadde planer om det i utgangspunktet, men det ble ikke helt godt mottatt.

Føler absolutt ikke at vi har kapasitet til det denne helgen som kommer. Både meg og min samboer jobber 100 %i tillegg til mye arbeid på huset, og selv skal jeg jobbe fredag kveld. Selskapet skal være om søndagen, og vi måtte jo da evnt reist lørdagen, for så å dra tilbake søndag kveld. Begge to skal på jobb igjen på mandagen.

I tillegg er jeg 30 uker gravid, har bekkenløsning og er generelt sliten.

Hva mener dere? Er det virkelig urimelig av oss å ikke stille på denne dagen? Barnet vet jo egentlig ikke at det har bursdag en gang?

Anonymous poster hash: 5bca0...6bc

[AnonymBruker]

Nei, ærlig talt. Vi hadde lett droppet det, enda vi har godt forhold til søster og mann.

Anonymous poster hash: b15f0...5ed

[AnonymBruker]

Hadde aldri forventa det selv.

Anonymous poster hash: 0ad31...6ab

[Gjest Jørild]

Nei, det hadde jeg droppet. Hadde det vært dåp eller noe annet viktig hadde jeg dratt, men ikke en bursdag barnet ikke skjønner noe av.

[KatteLatte]

Aldri i verden om jeg hadde reist, 30 uker på vei er i seg selv grunn nok.

[tingeling]

1 års dagen er vel den bursdagen som har vært viktigst for meg som mor, men bekkenløsning og husbygging, avstand og graviditet i sluttfasen synes jeg er god nok grunn til å slippe ☺️

[strawberry]

Urimelig av dem å forvente det av dere! Hadde det nå vært 1 times kjøretur, men er vel myyye lengre enn det! Vi hadde droppa det iallefall, og det hadde det vært full forståelse for blant familien.

[MockingJay]

Jeg synes det er dårlig gjort.

Men så er jeg nazi på bursdager også. Jeg synes det er viktig at alle som er invitert pluss familie dukker opp.

Det er jo ingen i dages samfunn som egentlig har tid, men bursdager burde man strengt tatt ta seg tid til. Det verste som finnes for et bursdagsbarn (eller deres foreldre) er lavt oppmøte, eller at noen som burde vært der har prioritert anderledes.

Edit;

Av en eller annen grunn fikk jeg ikke med meg verken graviditeten eller reisetiden. Haha, huff, beklager ts! Selvfølgelig skal dere ikke trenge å reise!

Endret 6. juli 2014 av MockingJay

[SiMa]

Bli hjemme med god samvittighet.

[SiMa]

Jeg synes det er dårlig gjort.

Men så er jeg nazi på bursdager også. Jeg synes det er viktig at alle som er invitert pluss familie dukker opp.

Det er jo ingen i dages samfunn som egentlig har tid, men bursdager burde man strengt tatt ta seg tid til. Det verste som finnes for et bursdagsbarn (eller deres foreldre) er lavt oppmøte, eller at noen som burde vært der har prioritert anderledes.

"Burde vært der"? I min verden sendes det ut invitasjoner en stund i forveien hvis det forventes at folk bosatt på den andre kanten av landet skal komme. Det er jo naturlig at de da trenger litt tid til å organisere og planlegge, for eksempel sørge for å få fri fra jobben.

[AnonymBruker]

Dropper glatt bursdager til både tanteunger og fadderunger, men passer på at de får en oppmerksomhet/gave i tide til bursdagen når de er små (under 10-12 år) og så tett inntil bursdagen som mulig når de er eldre. Er de over 10 år så er det lettere å forstå at tante og onkel kommer på besøk om 2 uker enn når de er fem år, liksom.

Jeg har slekt og familie over hele Norge, og jeg har også noe familie veldig tett innpå. De som er tett innpå forsøker jeg å besøke på dagen. Og tro meg. De legger IKKE merke til at broren min og den andre søstra ikke er der, eller at det ene besteforeldreparet var der forrige helg og ikke er der på dagen. Barna er gjerne like opptatt at av mormor ringte dem eller satte inn annonnse, samt at mamma og pappa hadde gjemt unna gave fra mormor - som at mormor stod på dørstokken. For det skjer gjerne mer enn nok den dagen, med 4-6 andre tanter og onkler, søskenbarn og farmor og farfar. Det blir MYE for unger å forholde seg til om enhver bursdag skal inneholde en gjesteliste like stiv som til dåpsdagen.

Jeg er heller ikke vant til at alle tanter og onkler (eller faddere for den del) kom på besøk på bursdagen min, selv om de bodde "bare" en times kjøring unna. Men veldig vant til at mamma hadde fått overlevert og gjemt unna gaver fra dem, jeg fikk kort og besteforeldrene mine ringte meg dersom de ikke kunne komme. Så jeg fikk aldri følelsen av å være glemt.

En ettårsdag hadde jeg med god samvittighet hopper over, men hadde fått sendt en gave og et fint kort og bedt min bror om å sende meg bilde av barnet med bursdagskaken etc.. Altså - vist at jeg bryr meg så godt som overhodet mulig, uten å reise tvers over hele landet for å se en baby gni kake i fjeset.

Anonymous poster hash: a3378...61a

[AnonymBruker]

For meg er bursdager viktig. Vi hadde aldri selskap når jeg var liten, og jeg syns egentlig det var veldig trist når alle vennene mine hadde store familieselskap og vennebursdag. Så jeg lager en del ut av min sønns bursdager fordi jeg vil han skal føle seg spesiell. Når det er sagt hadde jeg ikke forventet at noen skulle komme langveis fra, eller midt oppi masse annet Syns du kan være hjemme med god samvittighet, det kommer sikkert mange andre, og barnet er jo bare ett år og kommer ikke til å huske det likevel.

Anonymous poster hash: 983bf...240

[Vera Vinge]

Jeg syns i utgangspunktet sånt er viktig å stille på, men syns du har mange gode grunner til å la være. Har faktisk aldri hørt om tanter og onkler som krysser landet på den måten for en barnebursdag. Og dere har graviditet og flytting i tillegg.

[Løvefrøken]

Jeg syns du hadde gode grunner til å slippe, men pass på å forklare det skikkelig til barnets foreldre, så det ikke fremstilles som om du ikke orker.

[AnonymBruker]

Jeg syns du hadde gode grunner til å slippe, men pass på å forklare det skikkelig til barnets foreldre, så det ikke fremstilles som om du ikke orker.

Jeg syns at å ikke orke også er en ok unnskyldning jeg. Det er bursdag for en 1-åring, ikke dåp eller bryllup.

Anonymous poster hash: b15f0...5ed

[Gjest supernova_87]

Wow. I mine ører høres det faktisk litt merkelig ut at tanter og onkler skulle reise over hele landet for å delta på en bursdag, uavhengig av hvor gammelt barnet er. Blir jo noe annet om dere skal i nærheten i løpet av ferien deres, da kan man jo ta en tur innom og ta en liten feiring i samme slengen.

Men uansett om det i deres familie er veldig viktig med bursdagsfeiringer og å være tilstede på slike, så synes jeg likevel du har mer enn nok av grunner til å si at det ikke går i år, uten at du skal ha dårlig samvittighet for det. Du er 30 uker på vei, og har mer enn nok av andre ting som allerede gjør deg sliten.

Lykke til med overbringelsen av bestemmelsen din, håper de ikke kommer med like dårlig mottagelse nå også!

[LilleBallerina]

Jeg har ikke kommet på å invitere slekta på østlandet en gang. Inviterer kun de som bor her. Hadde heller aldri reist i flere timer for en bursdag.

[AnonymBruker]

Jeg bor på østlandet, mens min bror og hans kone bor på vestlandet. Vi er for tiden midt i ferdigstillelse og overtagelse av nytt hus, og det blir kanskje innflytting til helgen.

I går snakket jeg med min mor på tlf, og det blir spurt om ikke vi kom på besøk til helgen, da min bror sitt barn fyller ett år. Jeg prøvde å si at vi ikke hadde planer om det i utgangspunktet, men det ble ikke helt godt mottatt.

Føler absolutt ikke at vi har kapasitet til det denne helgen som kommer. Både meg og min samboer jobber 100 %i tillegg til mye arbeid på huset, og selv skal jeg jobbe fredag kveld. Selskapet skal være om søndagen, og vi måtte jo da evnt reist lørdagen, for så å dra tilbake søndag kveld. Begge to skal på jobb igjen på mandagen.

I tillegg er jeg 30 uker gravid, har bekkenløsning og er generelt sliten.

Hva mener dere? Er det virkelig urimelig av oss å ikke stille på denne dagen? Barnet vet jo egentlig ikke at det har bursdag en gang?

Anonymous poster hash: 5bca0...6bc

Selvsagt skal du ikke sette deg på et fly (eller langtur i bil) i den tilstanden, for en dag bursdagsbarnet ikke vil huske. Tror ikke mange ville reist så langt for en ettårsdag selv uten bekkenløsning og husovertagelse.

Anonymous poster hash: 15996...bf2

[MockingJay]

"Burde vært der"? I min verden sendes det ut invitasjoner en stund i forveien hvis det forventes at folk bosatt på den andre kanten av landet skal komme. Det er jo naturlig at de da trenger litt tid til å organisere og planlegge, for eksempel sørge for å få fri fra jobben.

Selvføgelig, jeg misforsto helt

[Sol79]

Jeg hadde nok vært i bursdag. Men i min familie hadde det nok kommet en invitasjon lenge i forveien fra søstra mi og ikke via mamma.