pappa oppfører seg forferdelig

[AnonymBruker]

Han er alvorlig syk, men dette påvirker oss alle. Han går rundt og slenger i dører, vasker, river ned og sier ikke noe. Han går rundt med hørselværn og surmuler ved middagsbordet, frokostbordet. Han er helt nevrotisk og går helt i spinn med gressklippere, vaskekoster osv. Han ser helt rasende ut og sånn har han blitt, mer og mer etter å ha fått sykdommen. Prøver å ha forståelse, men blir så nervøs av dette. Går på tåhev og tilbyr meg å hjelpe, han bare går forbi meg og bryr seg ikke om han dulter inn i meg. Er dette ok? Hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: 70ca1...e50

[AnonymBruker]

Bor du fortsatt hjemme? Har du mulighet for å flytte ut

Er det en fysisk eller psykisk sykdom? Er sykdommen permanent?

Hvordan behandler moren din og eventuelle andre søsken?

Anonymous poster hash: 05493...8f6

[magicpie]

Er han fysisk eller psykisk syk? Det har mye å si. Det er forskjell på om det er Alzheimers, slik at oppførselen skyldes det, eller kreft.

[AnonymBruker]

Mamma setter ned foten og søstern min bor ikke her. Så fort han har mulighet tar han meg for noe, kritiserer indirekte og nærmest håner mine valg osv. Vi er veldig forskjellige og han tåler ikke at jeg velger feks. å reise, male osv. Jeg er en mer spirituell person, om man kan si det sånn. Han er mer kapitalistisk. Han har ikke toleranse for livsnytere, hippier, homofile and the list goes on. Han tåler ikke at jeg datet en kunstner med barn fra før og gkorde forholdet svært vanskelig. Han spurte aldri noe om han. Han oppførte seg som om fyren var luft. Han kunne slenge nedsettende kommentarer om familier hvor det er våre, dine- barn med hensikt å vise sin misnøye med valget mitt. Han er ekstremt krass og nedsettende om de fleste. Han har ikke en psykisk lidelse, men påvist...la oss si MS. Samme alvor, om ikke verre. Han påvirker i stor grad valgene mine. Jeg flyttet inn i en leilighet et steinkast unna, for å være i nærheten. Er hos de veldig ofte, men dette er skremmende.

Anonymous poster hash: 70ca1...e50

[AnonymBruker]

Jeg tror du har skrevet en annen tråd om dette også? Hvis det var deg, synes jeg det er bra at du har flyttet inn i egen leilighet siden sist tråd, så kan du velge å trekke deg unna når det blir for mye for deg.

Det er ikke lett å sette grenser for en syk person, men det skader sikkert ikke å prøve, verre enn nå kan det vel ikke bli? Hvis han kritiserer deg og alt du gjør, får du trekke pusten dypt og si at du ikke finner deg i dette mer, og at han heller får holde seg unna når du kommer for å besøke moren din hvis han ikke liker deg og det du står for.

Anonymous poster hash: bbc96...67a