Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet (endret)

Jeg har en mor som jeg ikke likner for fem flate øre. Jeg har heller ikke noe ønske om å likne henne. Vi har helt forskjellig kroppsfasong, munn, øyne, øyenfarge, kinnbein, nese - alt egentlig. Og mamma sier selv at vi er ulike.

Likevel presterer enkelte av hennes venner og perifere slektninger å stadig vekk poengtere hvor liiiiik jeg er henne, det er visst ikke grenser for hvor lik jeg er henne da hun var på min alder. Men jeg har masse bilder, samt at jeg husker godt, og hun liknet ikke på meg i det hele tatt da hun var yngre.

Det er heller ikke et særlig kompliment til meg. Jeg sliter selv mye med selvbildet, og de stadige bemerkningene over hvor "like" vi er tar på. Jeg blir ganske sint også, og har lyst til å si det til dem. Jeg har lyst til å spørre dem hva de synes er så forbanna likt.

Det var mest et hjertesukk. Hva er det med sånne mennesker? Eier de ikke sosiale antenner? Noen som har opplevd det samme?

Anonymous poster hash: 6dcf0...216

Endret av Bond
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har opplevd det samme selv, jeg ligner overhodet ikke på min mor heller. Likevel skal slektninger og folk jeg ikke ser så ofte si at vi ligner, svarer bare med et kort nei, det er veldig irriterende ja

Anonymous poster hash: 40c17...271

Skrevet

Hvorfor plager det deg at noen ser likheter mellom deg og din mor? Folk "ser" andre på forskjellig måte og selvom ikke du synes du og din mor er like, kan andre se fellestrekk eller likheter.

  • Liker 5
Skrevet (endret)

Ikke klag, du.... Jeg er adoptert fra Kina, ruver hele 156 over bakken mens resten av familien er over 180 og etnisk norske. Til tross for dette har jeg hørt fra folk at jeg likner på både pappa, broren min og mamma. Tror de blir litt flaue når de får høre at jeg er adoptert. Hahahah!

Endret av Fashionistaen
  • Liker 13
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror nesten det bare er en sånn ting de sier for å være hyggelig mot din mor jeg.



Anonymous poster hash: 3ec2a...008
  • Liker 1
Skrevet (endret)

Dette er vel stort sett bare slikt folk sier, samme om en ligner eller ikke....?

Ikke klag, du.... Jeg er adoptert fra Kina, ruver hele 156 over bakken mens resten av familien er over 180 og etnisk norske. Til tross for dette har jeg hørt fra folk at jeg likner på både pappa, broren min og mamma. Tror de blir litt flaue når de får høre at jeg er adoptert. Hahahah!

Merkelig dette. Jeg har 2 søstre, begge adoptert fra Sør-Korea, og har flere ganger fått spørsmål om vi har de samme biologiske foreldrene. Jeg kan skjønne at folk syns de ligner da de, til tross for sine mange ulikheter, har ganske likt hår, like øyne og ganske lik hud, men hvordan jeg passer inn i dette kan jeg ikke fatte.

Endret av Maximillian Cohen
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo ikke sikkert at de mener at du har arvet disse trekkene da.

Du virker for øvrig som en litt lite sympatisk person. Det virker som du syns at moren din er stygg, og at du derfor blir fornærmet om noen kommer med en helt uskyldig kommentar.

Anonymous poster hash: 602da...f87

  • Liker 11
Skrevet

At man ligner kan være like mye fakter, holdning og oppførsel som fysiske trekk :)

Feks samboeren min, som har mye utseende fra sin mor, men høyden til sin far pluss samme måte å gå og te seg på.

  • Liker 3
Gjest nobilian
Skrevet

Altså...kalddusj..

Det er ikke uten grunn at menn snakker om at de helst bør se kommende svigermor før man blir seriøs med ei dame..

Dere blir mer og mer like mams etter som tida går, på godt og vondt. :P

Skrevet

Jeg synes det der var skikkelig stygt skrevet om din mor.. Foreslår at du ikke blir sint på de og sir fra, ihvertfall ikke mens moren din er tilstede.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

At man ligner kan være like mye fakter, holdning og oppførsel som fysiske trekk :)

Feks samboeren min, som har mye utseende fra sin mor, men høyden til sin far pluss samme måte å gå og te seg på.

Det er et poeng. Jeg har nok noen fakter (men slett ikke alle).

Anonymous poster hash: 0ff89...185

Skrevet

Ikke klag, du.... Jeg er adoptert fra Kina, ruver hele 156 over bakken mens resten av familien er over 180 og etnisk norske. Til tross for dette har jeg hørt fra folk at jeg likner på både pappa, broren min og mamma. Tror de blir litt flaue når de får høre at jeg er adoptert. Hahahah!

Det kan være noe i det allikevel. Folk som lever tett sammen som familier gjør blir ofte lik hverandre over tid. Du kan finne flere eksempler på nettet, folk som ikke er i familie, men som f.eks har vært gift i mange, mange år. De blir like hverandre.

Så selv om høyden, hudfargen og andre ting som er åpenbart ikke er likt, så kan du ha blitt lik din adoptivfamilie allikevel.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes det der var skikkelig stygt skrevet om din mor.. Foreslår at du ikke blir sint på de og sir fra, ihvertfall ikke mens moren din er tilstede.

Hva var stygt? At jeg ikke vil likne? Tror du ikke det er ganske vanlig?

Anonymous poster hash: 0ff89...185

AnonymBruker
Skrevet

Altså...kalddusj..

Det er ikke uten grunn at menn snakker om at de helst bør se kommende svigermor før man blir seriøs med ei dame..

Dere blir mer og mer like mams etter som tida går, på godt og vondt. :P

Noen kan likne mer på pappaen sin, så ta en titt på svigerfar også...

Anonymous poster hash: 0ff89...185

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo ikke sikkert at de mener at du har arvet disse trekkene da.

Du virker for øvrig som en litt lite sympatisk person. Det virker som du syns at moren din er stygg, og at du derfor blir fornærmet om noen kommer med en helt uskyldig kommentar. Anonymous poster hash: 602da...f87

Om du hadde vært i mine sko og hørt på dette i år etter år, hadd du kanskje forstått. Du virker ikke så sympatisk selv, btw.

Anonymous poster hash: 0ff89...185

Skrevet

Jeg har selv drevet med skulptur av ansikter samt portrettmaling. Og kan lett se at det meste er ulikt: nese, munn, tenner, øyne, benstruktur osv.

Det plager meg, fordi moren min har veldig spesielle trekk (som ikke jeg har arvet i det hele tatt). Anonymous poster hash: 0ff89...185

Det betyr ikke at du sitter på "sannheten" for hvordan andre ser deg og din mor.

Skrevet

Det kan være noe i det allikevel. Folk som lever tett sammen som familier gjør blir ofte lik hverandre over tid. Du kan finne flere eksempler på nettet, folk som ikke er i familie, men som f.eks har vært gift i mange, mange år. De blir like hverandre.

Så selv om høyden, hudfargen og andre ting som er åpenbart ikke er likt, så kan du ha blitt lik din adoptivfamilie allikevel.

De siktet helt klart til utseende. Men ift atferd kan jeg være enig :)

Skrevet

Man kan likne på andre måter enn benstruktur.. fakter, måte å snakke på, ansiktsuttrykk, holdning...

Mange sier også at familie likner fordi det er en slik ting man bare sier. Jeg og søsteren min likner virkelig ikke rent utseendemessig. Har likevel fått høre at vi likner såå mye, mens andre har blitt kjempeoverrasket over at vi er i slekt i det hele tatt. Folk ser litt det de vil se:P

Synes iallfall ikke du skal si ifra at du synes det er så frekt av dem å si, slik du foreslår, da sier du jo egentlig at du synes moren din er stygg..ikke veldig sympatisk ting å si til noen.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Dette er vel stort sett bare slikt folk sier, samme om en ligner eller ikke....?

Tror dere er inne på noe der. De vil være hyggelige mot min mor.

Anonymous poster hash: 0ff89...185

Gjest BettyBoop
Skrevet

Jeg har en mor som jeg ikke likner for fem flate øre. Jeg har heller ikke noe ønske om å likne henne. Vi har helt forskjellig kroppsfasong, tenner, munn, øyne, øyenfarge, kinnbein, nese - alt egentlig. Og mamma sier selv at vi er ulike.

Likevel presterer enkelte av hennes venner og perifere slektninger å stadig vekk poengtere hvor liiiiik jeg er henne, det er visst ikke grenser for hvor lik jeg er henne da hun var på min alder. Men jeg har masse bilder, samt at jeg husker godt, og hun liknet ikke på meg i det hele tatt da hun var yngre.

Det er heller ikke et særlig kompliment til meg. Jeg sliter selv mye med selvbildet, og de stadige bemerkningene over hvor "like" vi er tar på. Jeg blir ganske sint også, og har lyst til å si det til dem. Jeg har lyst til å spørre dem hva de synes er så forbanna likt.

Det var mest et hjertesukk. Hva er det med sånne mennesker? Eier de ikke sosiale antenner? Noen som har opplevd det samme?

Anonymous poster hash: 6dcf0...216

hvorfor syns du det er negativt å ligne på din mor? Stakkars henne da
  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...